Flertall for regionreformen – Troms og Finnmark skal slås sammen med tvang

Regjeringen har fått med seg KrF, som sikrer flertall i Stortinget for den nye regionreformen og oppgaveoverføring fra staten til fylkene. Fra 1. januar 2020 skal det være 11 fylker i Norge, slår kommunalminister Monica Mæland fast (H).

 

Av Hilde C. Kristiansen/NTB

Motstanden mot sammenslåing har vært aller størst i nord, der 87 prosent av finnmarkingene i en folkeavstemning stemte nei til sammenslåing med Troms.

I nær framtid vil kommunalministeren innkalle fellesnemndene i Troms og Finnmark for å avklare prosessen videre. I august ble møtet med fellesnemnda ikke noe av på grunn av usikkerheten rundt regionreformen. Finnmark utnevnte ikke engang medlemmer til nemnda, som skal forberede og gjennomføre sammenslåingen med Troms.

Les også: Når de nye fylkene ser dagens lys, legger de seg på toppen av et lappeteppe av regional inndeling

– En viktig avklaring

– Jeg regner med at alle vil forholde seg til vedtak fattet i Stortinget. Vi har nå fått en viktig avklaring, slik at vi kan komme i mål med regionreformen, sier Mæland til NTB.

Statsminister Erna Solberg er for tiden i New York. Hun kommenterte regionreformen overfor NTB:

– Jeg er glad for at regjeringspartiene og KrF nå er enige om hvilke nye oppgaver og virkemidler fylkeskommunene skal få. De nye fylkene vil bli sterkere regionale samfunnsutviklere. Nå håper jeg vi kan bruke tiden fremover til å forberede ny struktur og nye oppgaver til det beste for innbyggerne, sier Solberg (H).

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke gitt opp

Hvis motstanden i Finnmark fortsetter, kan det ende med tvangssammenslåing av Troms og Finnmark. Men fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) i Finnmark har ikke gitt opp håpet om å snu tvangssammenslåingen.

– Vi holder fast ved vårt primærstandpunkt om at Finnmark må være et eget fylke. Nå må vi snu alle steiner, ta tiden til hjelp og se hva vi kan gjøre fram mot Stortingets behandling, sier varaordføreren.

Bråket i nord førte til at også sammenslåingen av Østfold, Buskerud og Akershus til regionen Viken ble stilt i bero da fellesnemnda la ned sitt arbeid tidligere i høst. Mens et sammenslått Troms og Finnmark blir landets minste fylke målt i antallet innbyggere, så blir Viken det største, med hele 1,2 millioner innbyggere.

19. oktober kommer kommunalministeren med sin melding til Stortinget.

KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad betegner reformen som det største distriktsløftet i nyere tid.

– Vi i KrF er veldig glad for at det er enighet om en betydelig oppgaveoverføring, og at strukturen som det gamle og det nåværende Stortinget har vedtatt, nå står fast, sier Ropstad.

Les også: – Dette er politikk på sitt verste, sier Sp-lederen

– Arroganse

Det som regjeringspartiene og KrF kaller et historisk distriktsløft, karakteriserer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum som et av de største sentraliseringstiltakene vi har sett i Norge noen gang.

– Nå skal landet sentraliseres. At KrF er med på dette, er nesten utrolig, sier Vedum.

SV og Rødt reagerer på at regionreformen ble avgjort mellom KrF og regjeringen på bakrommet.

– Fraværet av demokrati skriker mot oss. Nå igjen har det lille flertall som sto bak tvangssammenslåingene, vedtatt oppgavefordeling uten at hele Stortinget får delta i den prosessen, sier leder av kommunalkomiteen, Karin Andersen (SV).

Hun får støtte fra Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

– Først ble kartet tegnet opp i blinde, før man visste hvilke oppgaver de nye fylkene skulle få. Når dette til slutt avgjøres i det skjulte, går det fra vondt til verre. Jeg synes det er feigt og udemokratisk.

Les også: Erkjenner at regionreformen var en hestehandel

Flytter makt

Det viktigste med regionreformen er å sørge for gevinster i form av effektivisering og avbyråkratisering, ifølge Frps Kari Kjønaas Kjos.

– Frps primærstandpunkt om å fjerne fylkeskommunen står fast. At vi nå går fra 19 til 11 regioner, anser vi som et steg i riktig retning. Hensikten er å flytte makt nærmere der folk bor, sa hun.

Venstres André Skjelstad beskriver regionreformen som en demokratireform.

– Vi har kommet til enighet om å overføre oppgaver og nye arbeidsplasser til de nye regionene. Dette er den største utvidelsen av fylkeskommunenes ansvar siden de ble opprettet, sa han. (NTB)

Les også: Slår alarm om kompetanseflukt


Oppgaver i nye regioner

* Nordområdene: Finnmark og Troms får større ansvar og en mer sentral rolle i utforming og gjennomføring av nordområdepolitikken.

* Integrering: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) beholdes som nasjonalt kompetansesenter på integrering, men flere av oppgavene overføres til fylkene. Dette gjelder særlig ansvar for å kvalifisere innvandrere til å møte regionale arbeidsmarkedsbehov.

* Kompetanse Norge opprettholdes som direktorat, men flere oppgaver overføres til regionalt folkevalgt nivå.

* Deler av Innovasjon Norges virkemiddelapparat blir tilført fylkene.

* Alle oppgaver i dagens fylkesmannsembete innenfor artsforvaltning, utenom truede arter og verneområdeforvaltning, overføres til fylkeskommunen.

* Administrasjonen av fylkesveinettet overføres fra Statens vegvesen til fylkene (allerede vedtatt av Stortinget).

* Forvaltning av tilskudd til utrednings- og tilretteleggingstiltak i landbruket overføres fra stat til fylkeskommune.

* Fylkeskommunen styrkes som næringspolitisk aktør ved at det flyttes oppgaver fra SIVA og Innovasjon Norge til fylkeskommunene.

* Ikke-statlige flyplasser: Tilskuddene overføres fra staten til fylkenes rammetilskudd.

* Innkjøp av innenlandske flyruter flyttes fra stat til fylker

* Utvikling av fiskehavner: Ansvaret flyttes fra stat til fylker

* Tilrettelegging av bredbåndsutbygging overtas av fylkene

* Drosjeløyveordningen skal bli et regionalt ansvar

* Forvaltning av utrednings- og tilretteleggingsvedtak, samt ansvar for kystskogbruk og satsing på «økologiske foregangsfylker», overføres fra Fylkesmannen til fylkene.

* Naturvernoppgaver overføres fra staten til fylkene, bl.a. vern av matjord, nasjonale kulturminner.

* Dagens regionale kulturminneforvaltning vil få tilført flere oppgaver som i dag sorterer under Riksantikvaren.

* Det tas sikte på å innlemme de regionale utviklingsmidlene helt eller delvis i inntektssystemet fra 2020

* Den statlige tilskuddsordningen for utvidet TT-tilbud innlemmes i rammen til fylkeskommunen, men ikke før ordningen er blitt finansiert som nasjonal ordning.

* Tilskudd til friskliv, mestring og læring samt tilskudd til tverrfaglig innsats på rusfeltet og midler i program for folkehelsearbeid overføres fra staten til fylkeskommunene.
Skal utredes:

* Kulturinstitusjoner. Det varsles et større fylkeskommunalt ansvar for kulturoppgaver, men det er ikke tatt endelig stilling f.eks. hvilke institusjoner som i dag er statlig finansiert, som eventuelt skal overføres til fylkene. Hagen-utvalgets forslag om dette skal vurderes i den kommende kulturmeldingen.

* Barnevernet skal fortsatt være statlig, gjennom Bufetat, men det skal utredes videre om også barnevernet kan forvaltes av fylkeskommunen.

* Ordningen med Regionale forskningsfond skal utredes med sikte på at fylkene skal overta ansvar og finansiering av dette.

* I avtalen fremgår det at det er viktig at regionreformen på sikt skal gi stordriftsfordeler og mer effektiv ressursbruk. Men fylkene skal sikres tilstrekkelig finansiering til å håndtere sammenslåingsprosessen.

Kilder: NTB, Aftenposten

Les også: – Regionreformen har skapt slike motsetninger at det synes umulig at alle blir enige

 

Regionreformen

* Regionreformen ble vedtatt av Stortinget 8. juni 2018.

* 19 fylker skal erstattes av elleve regioner.

* Sør- og Nord-Trøndelag slo seg sammen til Trøndelag med virkning fra 1. januar i år. De øvrige endringene skal ifølge vedtaket tre i kraft fra 1. januar 2020.

* Sammenslåingen av Troms og Finnmark ble i august lagt på is av kommunal- og regionalminister Monica Mæland (H) i påvente av nye runder i Stortinget i høst.

* Bråket i nord førte til at også sammenslåingen av Østfold, Buskerud og Akershus til regionen Viken ble stilt i bero da fellesnemnda la ned sitt arbeid.

* De andre nye regionene er Vestland som skal bestå av dagens Hordaland og Sogn og Fjordane, Innlandet som skal bestå av Hedmark og Oppland, Agder som består av Aust-Agder og Vest-Agder og et nytt sammenslått Vestfold og Telemark.

* Møre og Romsdal, Rogaland og Oslo opprettholdes som i dag. (NTB)