Innenriks

Flere vil få erstatning

Folk som har fått belastningsskader i jobben har fram til nå ikke hatt krav på erstatning. Nå varsler regjeringen endringer.

- Dette er et skritt i riktig retning. Vi har jo mange innspill i dette, og vi ser fortsatt mange skjevheter, men det at regjeringen nå ser at det er et stort hull i dagens ordning med hensyn til kvinnelige yrkesskader er vi veldig glade for, sier leder for Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By.

For å ha krav på erstatning innen dagens yrkesskadeordning må skaden man ha fått være resultat av en unormal hendelse på arbeidsplassen, og derfor har mange som har fått skader i situasjoner som kan betegnes som normale, ikke hatt rett til kompensasjon. Anne-Gry Rønning-Aaby som jobber ved advokatkontoret til Fagforbundet, mener at lovendringen vil ha stor betydning for kvinnedominerte yrker som innen blant annet helse- og omsorgssektoren og renholdsbransjen.

- Til nå har ikke disse yrkene vært omfattet av sikkerhetsnettet som yrkesskadereglene gir. Noen belastningslidelser er allerede med i dagens ordning, men det begrenser seg til noen spesielle slik som arbeid med vibrerende maskiner sånn trykkbor og lignende og løsemiddelskader. Dette finner vi jo i mannsdominerte yrker. Dermed har bestemmelsene virket diskriminerende for kvinner, sier hun.

Omfatter løfteskader

Anne-Gry Rønning-Aaby mener det er for tidlig å si hvor mange som nå eventuelt vil søke erstatning for skader som har inntruffet før loven endres, men et viktig moment i endringene er at skader som følge av løft nå vil omfattes av ordningen.

- Flere har fått avslag på erstatning fordi man mener skadene har vært resultat av kalkulerte løft, altså løft som har vært forventet at skal være en del av arbeidssituasjonen, sier hun. Rønning-Aaby forteller om flere saker som nylig har vært oppe for domstolene, hvor erstatningskravet er blitt avvist:

* - En sak var oppe i Frostating lagmannsrett. En assistent innen psykisk helsevern skulle re en seng med et løft på cirka 27 kilo, mens hun samtidig måtte vri seg for å passe på en bruker som var svært urolig. Så smalt det i ryggen og hun ble kjørt i ambulanse til sykehus. Hun ble lam fra brystet og ned på grunn av ryggskaden hun fikk. Men yrkesskade ble ikke godkjent.

* - En sak har vært oppe i Gulating lagmannsrett. Der var det en hjelpepleier som jobbet nattevakt ved et sykehjem. Siste tingen hun gjorde etter en svært hektisk nattevakt var å løfte en halvsidig lammet person på 150 kilo, og skadet nakken. Hun er nå delvis ufør. Det ble forsøkt å få saken inn for Høyesterett, men denne saken slapp heller ikke inn.

- Retten konkluderte med at disse situasjonene må kunne påregnes i disse yrkene, og derfor ble de ikke omfattet av loven slik den har vært til nå fordi det var normalt og påregnelig for arbeidet. Med endringene vil disse situasjonene være omfattet av yrkesskadeordningen, sier Rønning-Aaby.

- Nådd målstreken

Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken forteller at LO er godt fornøyd med endringene i loven.

- Det ser ut til at vi endelig har nådd målstreken i en sak vi har kjempet for lenge, sier han, og mener det er på høy tid at regjeringen gjør noe med dette.

- Det er et anerkjent prinsipp at hvis du ødelegger helsa i arbeidslivet så skal du få en kompensasjon, og det er det mange som skulle ha fått. Dette er en viktig likestillingssak, fordi det er stort sett kvinner som har lidd under dette, sier han.

Mer fra Dagsavisen