Flått sesong for blodsugere

Det verserer teorier om at en mild vinter gir mye flått. Årets vinter var av det milde slaget.

– Jeg er ikke enig i at det er mye mer flått i år enn tidligere år. Vi har god kontroll fra 2009 og jeg vil si at flåttbestanden øker lite. Det som derimot kan være er folks opplevelse av flåtten, det påvirkes av øyeblikksværet, sier avdelingsdirektør for skadedyrkontroll hos Folkehelseinstituttet, Preben Ottesen til RA.

Men han forstår godt at mange har fått stifte tidlig bekjentskap med flåtten i 2019.

– Det som er avgjørende er hvor mange vekstdøgn flåtten får. Et vekstdøgn er når det er over fem grader. Er det over fem grader kan man møte på flått når som helst på året, sier Ottesen.

Jo flere vekstdøgn flåtten får, jo større blir den geografiske utbredelse.

LES OGSÅ: Mer smittefarlig flått

Fryser ikke

Ottesen ønsker også å avlive myten om at flåtten fryser i hjel dersom det er en solid vinter.

– Hvis det er en vinter med snø, så har den det veldig fint. Snøen gir god isolasjon, og ned mot bakken blir det sjeldent kaldere enn null grader. Så da trives flåtten godt i dvale. Dersom det er barfrost, så går den bare dypere i strølaget, så klarer den seg fint da også, sier Ottesen.

LES OGSÅ: Flått - enda farligere

Borreliose

Siden en del av jobben til Ottesen er å samle inn flått ved å dra et hvitt håndkle gjennom vegetasjon der det er mye flått, har han blitt kjent med sykdommen borreliose.

– Jeg har blitt bitt veldig mange ganger, og jeg har hatt borreliose flere ganger. Da har jeg tatt antibiotika, og så har det gått helt fint. Det gjør det gjerne når man får tatt antibiotika tidlig, sier Ottesen.

I fjor var det 54 tilfeller av Lyme borreliose i Rogaland. Så langt i å er det fire. Kun alvorlige tilfeller av borreliose er meldepliktig til MSIS (Folkehelseinstituttets database for sykdom), ved såkalt systemisk sykdom og senmanifestasjoner. Bare rød ring er ikke meldepliktig.

LES OGSÅ: Vil ha rådyr ut av hagen sin

Skogflåttencefalitt

Flåtten som Ottesen og hans folk samler inn analyseres for å se hva den eventuelt bærer med seg av sykdommer, virus og parasitter. Hovedmotivasjonen er å kartlegge forekomsten av TBE.

– Vi forsker på dette som en del av et EU-prosjekt som ser på forekomsten rundt Kattegat. Rogaland er med i det som en tilstøtende region.

TBE er forkortelse for tick-borne encephalitis, som på norsk altså heter skogflåttencefalitt. Dette er en infeksjon i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet) forårsaket av TBE-virus overført ved flåttbitt.

– Dette er en alvorlig sykdom, og i Europa regner man med en prosent dødelighet. Vi skal absolutt ikke bagatellisere, men så langt har ingen dødd av dette i Norge, sier Ottesen.

Dersom man er redd for skogflåttencefalitt, så er det mulig å vaksinere seg.

– Dette er en frivillig vaksine, dermed koster den penger. Det er noe man kan vurdere dersom man bites mye. Jeg har for eksempel valgt å vaksinere meg siden jeg er utsatt for mange bitt, sier Ottesen.

LES OGSÅ: Flåtten herjer som aldri før

Blodpiss

Sykdommene Lyme borreliose og skogflåttencefalitt har vært skrekken etter flåttbitt. Nå har de fått en konkurrent.

Parasitten babesia har vært vanlig i kyr, hjortedyr og husdyr i Europa. Sykdommen omtales ofte som «blodpiss» blant norske veterinærer og bønder. Den kan forårsake alvorlige sykdom i besetninger av husdyr.

Så langt har parasitten blitt beskrevet som et lite problem for mennesker.

– Babesiosa kan i svært sjeldne tilfeller smitte fra dyr til mennesker gjennom flåttbitt, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) på sin nettside.

LES OGSÅ: Økende frykt for flåtten

Økende problem

En studie fra Lunds universitet i Sverige tyder på at dette er i ferd med å endre seg. Studien har sammenlignet blodprøver fra dem som har hatt borrelia med friske personer. Over 16 prosent av dem som har hatt borrelia, hadde også babesia i blodet. Det ble også funnet babesia i blodet til 2,5 prosent av kontrollgruppen.

– Babesia er mye vanligere enn vi tidligere trodde og vi tror det er flere tusen tilfeller i Sverige hvert år. Men fordi symptomene er så vage og helsepersonell ikke vet hva de skal se etter, er sykdommen underdiagnostisert, skriver forsker i parasittologi og overlege ved Labmedicin i Region Skåne, Kristina Persson, i en pressemelding.

283 pasienter var med i studien i Sverige.

Det forskes på det samme i Søgne kommune i Vest-Agder. Forskere ved Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus har tatt blodprøver av over 3000 personer. De vil ikke ut med det eksakte tallet før studien er ferdig, men opplyser til forskning.no at de så langt har tilsvarende tall som i Sverige.

For friske mennesker varier symptomene på babesia fra ingen til malaria-lignende feberepisoder. Det vanligste er at man får influensalignende symptomer med feber, vondt i kroppen og hodeverk. Og blodfarget urin. Derav navnet «blodpiss».

Har man nedsatt immunforsvar, eller mangler milten, kan det derimot bli langt verre. Da kan man bli alvorlig syk og i verste fall dø av babesia.

LES OGSÅ: Klimaendringer rammer norsk natur

Unngå å bli bitt

Tipset som stadig går igjen når det kommer til forebygging av flåttbårne sykdommer er like enkelt som det er vanskelig. Unngå å bli bitt.

Noe enklere kan det være å unngå bittet dersom man vet litt mer om hvordan flåtten oppfører seg. Flåtten er helt avhengig av høy luftfuktighet. Så avhengig er den, at det fort blir for tørt når den klatrer opp fra bakken.

Ifølge Flåttsenteret er det derfor sjelden at flåtten klatrer høyere enn en meter opp fra bakken.

Dersom man blir bitt av flått er det viktigste å få fjernet flåtten fort. Drop kjerringråd med innsmøring av fett, oljer eller sprit og få den bort.

– Om biteredskapet til flåtten sitter igjen i huden, har liten betydning. Den delen av flåtten bærer ikke smitte, skriver NHI

LES OGSÅ: 1 av 6 oppsøker ikke hjelp for helseplager

Når bør du oppsøke lege?

Ifølge FHI er svært få som faktisk blir smittet av sykdom ved flåttbitt. Det er store lokale variasjoner når det gjelder andelen av flått som inneholder smitte. Det er funnet smitte i alt fra en til to prosent til over 60 prosent av flått i ulike studier. I gjennomsnitt oppstår sykdom kun etter cirka to prosent av alle flåttbitt, det vil si at 98 av 100 flåttbitt ikke fører til sykdom.

– Og av de bittene med sykdom, så er det ti prosent som fører til alvorlig sykdom, sier Ottesen.

Dersom du får et rødt utslett som vokser utover bittstedet og får en diameter på over fem centimeter, bør du kontakte lege. Utslettet er det vanligste symptomet på borreliose, og kan oppstå tre til 30 dager etter et flåttbitt.
Man bør også kontakte lege dersom man i tiden etter et flåttbitt føler seg slapp, har hodepine, ansiktslammelse, muskelsmerter eller væskesamling i ledd.