Innenriks

– Fiskeriforvaltningen må granskes

«Utenfor demokratisk kontroll», og «uakseptabelt tillitsgap» er ord som brukes for å beskrive fiskeriforvaltningen. Det er et politikkområde vi har blikket rettet mot, svarer Riksrevisjonen.

Bilde 1 av 2

På spørsmål om han mener Riksrevisjonen burde granske fiskeriforvaltningen, svarer SVs næringspolitiske talsperson Torgeir Knag Fylkesnes:

– Det kunne vært interessant. Dette er et felt der det nesten ikke har vært politisk styring.

– På mange måter har utviklingen innenfor fiskeripolitikken skjedd utenfor demokratisk kontroll. Det er sterke krefter innenfor næringen og i byråkratiet som har styrt feltet over lang tid, sier Fylkesnes til Dagsavisen.

Les også: Per Sandberg gir opp

Lovverk vs. praksis

Fylkesnes underbygger tiraden med å peke på følgende: Fiskerimyndighetene har over år bygget opp et komplisert pliktsystem med mål om å sikre at norsk torsk hentes opp av havet og leveres til fiskeindustrien langs kysten. Intensjonen med reguleringene var at fiskeressursene skulle medvirke til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene som historisk har nyttegjort seg av fisken, gjennom lønnsom forvaltning.

Fasiten er imidlertid at bare om lag 10 prosent av den pliktbelagte fisken leveres til land.

Dessuten: Da fiskeriene ble lukket for snart 30 år siden, ble kvoter delt gratis ut til aktørene som fikk forbli i fisket. Etter hvert har det utviklet seg et marked for privat kjøp og salg av kvoter – kvoter som fiskere og trålbåtredere reelt sett har til låns fra staten. En torskekvote er i dag verdt over tre millioner kroner.

Det står i en viss kontrast til formålsparagrafen i Havressursloven om at fiskeriressursene tilhører fellesskapet i Norge.

– Når jeg har argumentert for at «vi må ta havet tilbake», har jeg ment dette i dobbelt forstand. Det gjelder både at vi må få politisk kontroll over fiskerifeltet igjen, og samtidig at fiskeriressursene må gis tilbake til samfunnene langs kysten, sier Fylkesnes.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Enkeltaktører

Fylkesnes får støtte av Senterpartiets Geir Pollestad, de siste fire årenes leder av næringskomiteen på Stortinget.

– Jeg tror definitivt det vil ha noe for seg at Riksrevisjonen ser på fiskeriforvaltningen. Det vil gi fakta om hva som har skjedd, og være et viktig bidrag til en politisk debatt om helheten på feltet, sier Pollestad til Dagsavisen.

Han vil imidlertid ikke gå like langt som Fylkesnes i problembeskrivelsen.

– Jeg vil ikke si at dette har vært utenfor kontroll. Både den sittende statsråden, de foregående statsrådene og Stortinget har vært informert og har kunnet gripe inn, sier han.

– Jeg mener det er mer riktig å si at det har vært en manglende helhetstenkning på feltet, og at hensynet til enkeltaktører har fått for stort gjennomslag.

– Uakseptabelt tillitsgap

Fylkesnes og Pollestad får følge av nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson.

– Det er svært fornuftig med en riksrevisjonsgranskning av dette, som grunnlag for behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Fordi her har det oppstått et helt uakseptabelt tillitsgap mellom hvordan vi forvalter en av våre aller viktigste ressurser, folk flest i kystnorge og mange i næringa, sier han.

Hansson påpeker at det er lov å være uenig om forvaltningen av fiskeressursene.

– Men vi må klare å være enige om betydningen og konsekvenene av ulike tiltak. Den forståelse ser ut til å mangle nå, sier Hansson.

Les også: Fiskestriden er ikke over

Åpner for granskning

Ekspedisjonssjef Therese Johnsen ved Riksrevisjonens avdeling for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll, har følgende kommentarer:

– Vi gjør jevnlig risikovurderinger og dette er et område som er kjent for oss, og som kan være interessant.

Hun sier at problemstillinger i fiskeripolitikken er godt kjent for Riksrevisjonen både gjennom at fiskeripolitikk har fått økt oppmerksomhet eksempelvis i valgkampen, men også gjennom tips de har mottatt.

– Vi har fått mange tips på dette området både av større og mindre omfang.

Som eksempler på problemstillinger Riksrevisjonen har merket seg, trekker hun fram «landingsproblematikk og omsetting av kvoter».

– Er det aktuelt med en revisjon på dette feltet?

– Det kan være, det er ikke utenkelig. Det er et politikkområde vi har blikket rettet mot, og vi er åpne for tips, sier Johnsen.

Mer fra Dagsavisen