Om lag 200.000 tonn med fisk, det aller meste laks, ble fraktet med Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna i fjor, ifølge Sjømat Norge.

Fisken i nord venter på toget

Toget er framtidas transportmiddel, slår sjømatnæringen fast, før arbeidet med en ny utredning av jernbane i nord, starter for fullt.

 

I morgen er det klart for det som Terje Ingemar Traavik, leder av Tromsø kommunes jernbaneutvalg, omtaler som en «historisk konferanse». Da samles nemlig representanter for en rekke organisasjoner, etater og instanser i nettopp Tromsø, på invitasjon fra Jernbanedirektoratet, til innspillskonferanse om utredningen av ny jernbane mellom Fauske og Tromsø.

Les også: Norge vil utrede, mens Sverige bygger og Finland planlegger

– Stor tro på tog

Dette skjer etter at Jernbanedirektoratet i november fikk i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å «utarbeide et oppdatert kostnadsoverslag for en ny jernbanestrekning» mellom disse to byene. Innspillskonferansen er et element på veien dit. Et foreløpig kostnadsoverslag skal foreligge i mai neste år, mens det endelige prisoverslaget skal bli klart innen 1. oktober 2019, etter en høringsrunde. Forrige gang noe lignende ble gjort, ble det anslått en kostnad på mellom 40 og 60 milliarder kroner.

Blant de mange inviterte til morgendagens møte finner vi også Sjømat Norge, tidligere kjent som Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.

– Sjømatnæringen har stor tro på tog som framtidens transportvalg. Det er bra for miljøet at sjømaten tar toget, og en utredning av jernbane Tromsø – Fauske imøteser vi, sier Marit Bærøe, regionsjef Havbruk Nord i Sjømat Norge.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

200.000 tonn

Allerede fraktes det cirka 200.000 tonn sjømat med jernbane fra Nord-Norge i året, det aller meste på Ofotbanen. Resten sendes med Nordlandsbanen.

Ofotbanen, som er bare 42 kilometer lang, går mellom Narvik og Kiruna i Sverige. Sjømaten som ble sendt denne veiene i fjor, tilsvarer om lag 9.500 vogntog.

– Etterspørselen er stigende. Godstransport på tog er for flere selskaper den foretrukne transportkorridor. Toget gir forutsigbar kapasitet og er rimeligere enn vogntog dør til dør, under forutsetning av god retningsbalanse, forteller Bærøe.

Hun påpeker også at tog «bidrar sterkt til bedre veiframkommelighet og trafikksikkerhet».

– Det er ingen hemmelighet av vi nå er en storforbruker av vogntog, påpeker Bærøe.

Les også: Togsvar i 2019

– Luftslott

Hos dem som representerer eierne av mange av disse vogntogene, Norges Lastebileier-Forbund (NLF), er holdningen til mer jernbane i Nord-Norge en helt annen foran morgendagens konferanse i Tromsø.

– NLF har naturlig nok ikke tatt formelt stilling til dette spørsmålet, da det så langt ikke har vært et aktuelt spørsmål, begynner administrerende direktør Geir A. Moe.

– Men med den kunnskapen vi i dag har om kostnader til investering og drift, markedsutsikter, og ikke minst det enorme behovet for investering i vedlikehold og oppgradering av eksisterende veinett, tror jeg likevel det er grunn til å slå fast at en slik utbygging vil være et luftslott som verken kan eller bør realiseres, konkluderer han.

En annen representant for togets konkurrenter, kystdirektør Per Jan Osdal, svarer blant annet slik i en epost til Dagsavisen:

– Kystverket har ikke et standpunkt for eller imot utbygging av jernbane mellom Fauske og Tromsø. (...) Kystverket vil fremme sjøtransportens styrker der dette er den best egnede transportformen, men også støtte andre løsninger dersom dette samlet sett er det beste.

LO: Bygg kortere

Selv om Marit Bærøe i Sjømat Norge hyller toget, har hun også noen trøstens ord å komme med til Geir A. Moe.

– Vei vil fortsette å være en viktig transportåre fra slakteri til knutepunkter og videre mot markedene, påpeker hun.

Hun understreker videre at kostnadene ved jernbaneutredningen ikke må gå utover viktige veiprosjekter, og heller ikke allerede planlagte oppgraderinger av jernbanen.

Også Geir Myrflott, spesialrådgiver for nordområdene i LO, er opptatt av kostnader.

– Vi mener derfor det bare bør bygges jernbane mellom Tromsø og Narvik. Fra Fauske og nordover mot Narvik er det krevende topografiske forhold det kan bli svært kostbart å forsere, påpeker han.

En slik løsning vil innebære at det ikke blir noe av om lag 25 mil med ny jernbane.

Myrflott mener like fullt at LOs forslag til løsning vil være den beste for å få mest mulig fisk raskest mulig sørover.

Les også: Klarer ikke å bygge fort nok

 

Stadig nye utredninger

* Jernbanen i Norge er i overkant av 4.200 kilometer. Gjentatte ganger er det foreslått å bygge mer.

* I 1981 ble Nord-Norgebanen utredet for første gang.

* I 1992 ledet NSB arbeidet med en utredning av jernbane fra Fauske via Narvik til Tromsø.

* I 2003 ble Tromsbanen mellom Narvik og Tromsø utredet.

* I 2009 ble Ishavsbanen vest mellom Kolari i Finland og Skibotn, utredet.

* Det har også vært snakk om Ishavsbanen vest, mellom Kolari og Narvik, og Ishavsbanen øst, mellom Kirkenes og Rovaniemi/Nikel.

* I 2010 ble Helgelandsbanen til Västerbotten i Sverige, utredet.

* I 2011 beregnet Jernbaneverket at utbyggingen av Nord-Norgebanen ville komme på grovt anslått 40 til 60 milliarder kroner.