Innenriks

Finansskatten kan bli endret

Venstre-nestleder Terje Breivik mener samarbeidspartiene står friere enn noen gang til å danne flertall med andre enn de blåblå. Sentrum kan påføre regjeringen nederlag på finansskatt og taxfree.

Bilde 1 av 2

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

På grunn av den rotete forhandlingsprosessen var det flere saker de borgerlige partiene ikke rakk å diskutere før de måtte levere fra seg budsjettenigheten. Derfor blir det nå opp til Stortinget å finne løsninger i enkelte betente saker.

– Det er ikke til å legge skjul på at budsjettprosessen gjorde at vi fikk dårlig tid. Det er en del saker hvor alvorlighetsgraden krever at vi bruker mer tid. Det er mer fornuftig enn at vi som forhandlet skulle konkludere i saker i hurten og sturten, sier Venstres finanspolitiske talsmann, Terje Breivik, som var med på å forhandle fram budsjettenigheten.

Dette betyr imidlertid også at regjeringen kan bli påført flere tap fra Stortinget.

Kommentar: MDG på vippen (Arne Strand)

Sentrum står friere

For i budsjettenigheten mellom regjeringen og sentrum, er det nemlig åpning for at partiene kan danne andre flertall enn bare de fire imellom.

Det bekrefter Breivik.

– Siden prosessen ble som den ble, har Venstre og KrF signert en mer avgrenset budsjettavtale enn tidligere. Det gjør at alle de fire samarbeidspartiene står noe friere i budsjettforhandlingene i de enkelte fagkomiteene enn tidligere, sier Breivik.

Regjeringens modell for finansskatt er en sak som ikke ser ut til å overleve stortingsbehandlingen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Finansskatten

I vårens skatteforlik var flertallet av partiene enige om at det skal innføres en finansskatt. Hvordan modellen skal se ut, ble opp til finansminister Siv Jensen (Frp) og hennes departement. I statsbudsjettet foreslo Jensen en modell hvor finansnæringen får selskapsskatt på 25 prosent, som er én prosent høyere enn andre næringer. I tillegg ville Jensen ha en skatt på lønn og overskudd på 5 prosent, som er en form for arbeidsgiveravgift.

Modellen er kraftig kritisert fra næringen selv og opposisjonen. Distriktsfiendtlig og en trussel mot norske arbeidsplasser, har vært omkvedet.

Venstre og KrF lovet før budsjettforhandlingene at regjeringens modell skulle skrotes. Så langt kom de ikke.

Nå står omkampen i finanskomiteen.

Her har ikke regjeringens modell flertall. Også Arbeiderpartiet og Senterpartiet har skissert andre modeller.

– Vi er imot å påføre en så viktig næring en ekstra skatt og vil bruke forhandlingene på å forsøke å få til en innretning som ikke er så uheldig som regjeringens, sier Breivik.

– Tror du opposisjonen samler seg mot regjeringen?

– Det kan hende at hele Stortinget, også regjeringspartiene, klarer å finne en modell som ivaretar flertallets vilje om å innføre skatten, men ikke gjøre norske arbeidsplasser dyrere, sier Breivik.

Også leder av finanskomiteen, Hans Olav Syversen, bekrefter at man vil jobbe videre med finansskatten:

– Vi jobber videre med en løsning vi kan stå sammen om, sier Syversen.

Les også: Rekorddyr budsjettenighet

Blir gjerne med

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil gjøre sitt for å danne flertall med sentrumspartiene mot regjeringens modell.

– Vi ønsker det og jobber for det, sier Aps finanspolitisk talsperson, Marianne Marthinsen.

– Flertallet ønsker en annen modell, og Sp vil bruke alle de rommene vi har i budsjettprosessen for å få størst mulig flertall, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

– Ikke bare å skrote

Høyres Svein Flåtten mener det ikke bare er rett frem for opposisjonen å røre ved regjeringens modell for finansskatt.

– Finansskatten var en del av skatteforliket hvor et stort flertall ønsket en slik skatt. Den er forutsatt som inntekt på statsbudsjettet for 2017.

Derfor er det ikke bare å «skrote» modellen eller innretning. Det kan ha betydelige konsekvenser for tidligere vedtak og budsjett, sier Flåtten.

Han deler heller ikke Breiviks oppfatning.

– I budsjettenigheten står det at «eventuelle uenigheter i komiteene bringes inn for de parlamentariske lederne. Samarbeidsavtalen gjelder». Det binder i betydelig grad, sier Flåtten.

Taxfree-ordningen

Det er ikke bare finansnæringen som kan vente seg endringer før jul. Det kan også komme endringer i den mye omdiskuterte taxfree-ordningen.

Grønn skattekommisjon har foreslått å legge ned hele taxfreeordningen, mens de blåblå er imot en avvikling.

Heller ikke her har Høyre og Frp flertallet på sin side i komiteen: KrF vil avvikle ordningen, og kan få med seg et flertall på et kompromissforslag som gir Vinmonopolet ansvaret for taxfree-ordningen, og vil jobbe for å få gjennomslag for dette.

Også i Venstre åpner de for å endre taxfree-ordningen.

– Så her kan tegne seg et alternativt flertall mot regjeringen om partiene har lyst til det?

– Ja, det er det, sier Breivik i Venstre og utdyper:

– I programutkastet fra programkomiteen innstiller vi på at hele ordningen skal avskaffes når det blir mulig på grunn av kontrakter. Om Vinmonopolet blir et kompromiss eller mellomvei, gjenstår å se, sier Terje Breivik.

Her får sentrum drahjelp av Arbeiderpartiet.

– Vi er for en løsning hvor Vinmonopolet tar over driften når dagens kontrakt med Heidemann løper ut, sier Marthinsen i Ap.

– Så også her kan det bli et alternativt flertall?

– Det er ikke umulig, sier Marthinsen.

Også Sp er for denne ordningen.

– Vi har hele tiden jobbet for at Vinmonopolet skal overta taxfreeordningen, dette har vi og fremmet forslag om tidligere i perioden, sier Vedum.

Les også: Forsker mener regjeringen overdriver klimaeffekten

Mer fra Dagsavisen