Det er mindre vanlig å eie egen bolig i dag dersom man tilhører utsatte grupper, sammenlignet med tidligere, viser ny statistikk fra Statistisk sentralbyrå. Bildet viser et leilighetskompleks på Tjuvholmen i Oslo.

Færre fattige eier egen bolig

– Veldig bekymringsfullt, sier forsker Kim Astrup. Dette viser at innskjerpingene for bankene har ført til større klasseforskjeller, fastslår han.

 

Andelen nordmenn som eier boligen de bor i, har lenge vært høy. De siste årene har likevel forskjellene mellom ulike grupper i befolkningen blitt markant endret. Fra 2003 til 2016 har andelen boligeiere i husholdninger med middels og høye inntekter ligget på over 80 prosent. For husholdninger med lavinntekt sank eierandelen fra 39 til 29 prosent – altså med hele ti prosent.

Hva er så en husholdning med lavinntekt? På SSB-språk er dette en husholdning med disponibel ekvivalensinntekt under 60 prosent av medianinntekten. Dette kan eksempelvis være en aleneforsørger med under 300.000 i inntekt.

Blir utkonkurrert

– Det at færre i lavinntektsgruppen er eiere er veldig bekymringsfullt, sier Kim Astrup, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.

Han påpeker at endringer i utlånspraksisen til bankene har gjort økonomisk støtte fra foreldre viktigere.

– Det kan ta lang tid å spare opp nok penger om du har lav inntekt. De med lavinntekt blir utkonkurrert av foreldre som vil hjelpe barna.

Taper skattefordeler

Han mener at det er et problem at noen ikke får ta del i prisveksten.

– Én ting er ulikhet i lønn, men når det resulterer i at du ikke kommer inn på boligmarkedet, med den gunstigheten som er knyttet til skattefordeler og verdiøkning – da snakker vi om økte forskjeller mellom fattig og rik. Dette gir empirisk belegg for å hevde at Finantilsynets krav til egenkapital har bidratt til økte klasseskiller.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Må bli levelig å leie

Statistikken er ikke overraskende med tanke på den kraftige prisstigningen på boligmarkedet de siste årene, mener Jardar Sørvoll ved Velferdsinstituttet NOVA ved OsloMet.

– Selv om tallene bør tolkes med en viss varsomhet, synes de å bekrefte inntrykket av at det norske velferdssamfunnet fortsatt har uløste oppgaver i boligpolitikken.

Sørvoll peker på at Startlånsordningen er et godt sted å starte for å få flere inn på boligmarkedet. Ordningen gir personer som ikke får lån til boligfinansiering i vanlige banker, et lånetilbud gjennom kommunen.

– Startlønnsordningen er et av de viktigste kommunale virkemidlene for å hjelpe vanskeligstilte over i boligeiernes rekker. Regjeringen bør vurdere å øke bruken av startlån, mener han.

Astrup er enig:

– Startlånsordningen er et underutnyttet virkemiddel for å øke eierandelen blant lavinntektsgrupper. Det er rom for å bruke startlånsordningen mer aktivt mot lavinntektsgrupper enn det som er tilfellet i dag.

 

Hvem eier bolig

* Statistisk sentralbyrå har publisert en ny rapport om bolig og boforhold hvor de ser på andelen boligeiere i ulike deler av befolkningen fra 2003 til 2016.

* Andelen boligeiere i befolkningen som helhet har vært over 80 prosent i perioden.

* I husholdninger med lavinntekt har eierandelen sunket fra 39 prosent i 2003 til 29 prosent i 2016.

* Eierandelen falt også i husholdninger som mottar bostøtte og husholdninger som mottar økonomisk sosialhjelp.

Kilde: Statistisk sentralbyrå