Verken Oslo universitetssykehus, Ullevål (bildet) eller Ahus har omskåret nyfødte gutter etter at omskjæringsloven ble vedtatt 1. januar i år. På Ahus har 13 av 15 kirurger reservert seg mot å utføre inngrepet. FOTO: HILDE UNOSEN

Færre enn 50 omskåret

Mer enn sju måneder etter at Stortinget vedtok å tilby rituell omskjæring av nyfødte gutter på offentlige sykehus er vel 30 operasjoner gjennomført totalt. På Ahus og Ullevål er ingen omskåret.

Da stortingsflertallet vedtok å innføre den omstridte omskjæringsloven, anslo regjeringen at det ville være behov for å omskjære 2.000 nyfødte gutter hvert år. Tallet tok utgangspunkt i antall muslimske fødsler i Norge hvert år.

Dagsavisen har innhentet ferske tall fra Norsk pasientregister, fra alle helseregionene og de største helseforetakene. De tallene som er tilgjengelige er oppsiktsvekkende lave.

  • Fra 1. januar til 30. april registrerte Norsk pasientregister kun elleve omskjæringer av nyfødte gutter på landsbasis.
  • Ytterligere fem er blitt omskåret på Sørlandet sykehus i perioden mai til juni.
  • I Østfold har den private Ringvollklinikken til dags dato omskåret ti nyfødte gutter.

LES OGSÅ: Garanterer omskjæring

Private

Ved Østfold sykehus har leger og helsepersonell reservert seg mot å gjennomføre inngrepet. Med lovpålegget fra 1. januar ble løsningen å kjøpe tilbudet ved den private Ringvollklinikken i Hobøl. Klinikken kom først i gang med å få tilbudet på plass i sommer. Omskjæringen utføres med lokalbedøvelse av en urolog – fordi narkose anses å være for risikofylt på nyfødte. Ifølge klinikken ønsker de å etablere en fast operasjonsdag i måneden.

– Vi håper å få gjennomført fra seks-sju til tolv operasjoner hver gang, sier klinikksjef Else Marie Skjærengrud på Ringvollklinikken til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Krever 18-årsgrense for omskjæring

Ingen i nord

Ingen helseforetak eller sykehus i Helse Nord tilbyr inngrepet, men har inngått en avtale om å henvise pasienter til St. Olavs Hospital i Trondheim. Så langt har Helse Nord ikke henvist noen.

St. Olavs Hospital i Helse Midt-Norge startet først opp med å tilby rituell omskjæring i mai. Det har ikke lykkes Dagsavisen å få tall på hvor mange operasjoner som er gjennomført. Kommunikasjonsavdelingen opplyser at St. Olavs Hospital ikke fører statistikk.

Nasjonale tall for hvor mange som er henvist til omskjæring og som venter i kø på å få inngrepet utført, fører ikke Norsk pasientregister statistikk over.

– Mitt inntrykk er at mange sykehus ikke har kommet i gang ennå og at mange derfor står i kø, sier Skjærengrud ved Ringvollklinikken.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Ingen på Ahus og Ullevål

Ved to av Norges største sykehus, Oslo universitetssykehus avdeling Ullevål og Ahus, er det til dags dato ikke operert noen gutter med rituell omskjæring etter lovendringen 1. januar.

På Ullevål vil tilbudet om omskjæring først bli etablert i høst.

I dag står 60 guttebarn på venteliste ved Ahus, 55 på Ullevål.

Ullevål og Ahus antas å være de sykehusene som vil få størst etterspørsel om omskjæring.

Ved Ahus har 13 av 15 urologer reservert seg mot å omskjære friske guttebarn. Sykehuset prioriterer pasienter med medisinsk indikasjon.

– Det har vært viktig at vi får laget et tilbud som ikke går på bekostning av annen kirurgisk behandling, sier viseadministrerende direktør Terje Rootwelt ved Ullevål.

LES OGSÅ: Alle i Nord-Norge sier nei til omskjæring

Motstander

Trond Markestad, leder i Rådet for legeetikk og professor i barnemedisin, er en markant motstander av loven. Han synes de lave tallene er interessante.

– Krav til at bare kirurger og urologer skal kunne utføre inngrepet, og stor motstand i det offentlige helsevesenet, har gjort det vrient å få alt på plass og tilbudet opp og stå. Hva gjør muslimer, som dette gjelder, nå? Fortsetter de å gjøre det de gjorde før – å få inngrepet utført på feriereiser i utlandet og i privat regi? Dette trenger vi kunnskap om, sier Markestad.

Mats Liland, talsperson for «Stopp rituell omskjæring av norske barn», mener at regjeringens anslag på 2.000 omskjæringer i året er altfor høyt.

– Dette bekrefter at loven var altfor dårlig utredet før den ble vedtatt. Det burde vært gjennomført en spørreundersøkelse i målgruppa. Det bør i alle fall gjøres nå, sier Liland som fortsatt ikke har gitt opp kampen for en 18 års aldersgrense.

– Foreldre har ikke lov til å påføre sine barns kjønnsorganskader, sier han.

LES OGSÅ: - Handler om religionsfrihet