Ferdig med politikken for godt

Et av hodene bak Høyres skolepolitikk tar av seg utdanningshatten og trekker på seg sykehusfrakken. Nå skal Torger Ødegaard styre Lovisenberg sykehus som administrerende direktør. Etter ti markante år og suksess med Oslo-skolen dukket navnet Ødegaard opp i notatene til flere eksperter da nøkkelen til Kunnskapsdepartementet skulle deles ut. Den fikk han som kjent ikke, men sier han ikke var skuffet.

- Nei, hvis du sitter som finansbyråd i Oslo og blir skuffet over å ikke bli minister må du ta en realitetsorientering, sier Ødegaard til Dagsavisen.

Ferdig med politikken

Ødegaard hevder at han aldri har hatt en plan for egen yrkeskarriere. Nå tar han over et sykehus med halvannen milliard i budsjett og ca. 1300 årsverk. Hans erfaring med sykehussektoren er minimal, men han tror egen evne til å lede og til å få folk med seg skal berge ham trygt gjennom.

- Det er mange som sier at å lede et sykehus er vanskelig. Jeg må innrømme at jeg blir trigget av utfordringen, sier Ødegaard, som erkjenner at han gjør det med «skrekkblandet fryd». Enten det blir gøy eller grusomt i direktørstolen kommer han ikke til å vende tilbake til rådhuset.

- Jeg er ferdig med politikken. Jeg ser ikke for meg å komme tilbake. Nå har jeg holdt på med det i byrådet siden 1997, og før det i Oslo Høyre, sier Ødegaard.

Les også: - Se til Oslo, ikke Sverige

Med i støpeskjeen

I byrådet tenkte han i 1997 at «dette kan være gøy å holde på med et par år». Et par år ble til 17, hvorav 10 som skolebyråd. Hans siste post i Oslo-politikken ble som finansbyråd fra oktober i fjor.

- Jeg kunne ikke si nei til jobben på Lovisenberg. Nå ser vi at hele helsesektoren er i støpeskjeen. Det er en diskusjon nå om hvordan vi skal organisere helsevesenet på en best mulig måte. Det syns jeg er spennende å være en del av, sier Ødegaard.

- Hva skal du bidra med i den skjeen?

- Jeg skal ikke komme med noen programerklæring før jeg har begynt, for jeg veit at det blir en bratt læringskurve, sier Ødegaard, som vil bruke sin kjennskap til og kunnskap om Oslo-befolkningen i sin nye jobb.

Han mener at som leder må du kjenne dem du styrer, og at han gjør det etter å ha brukt mye tid ute blant folk.

Maur i rumpa

Den avgåtte rødgrønne regjeringen satte et mål på 25 prosent frafall i den videregående skolen. I 2011 sa Torger Ødegaard til Dagsavisen at målet for Oslo-skolen de fire kommende årene var å «redusere frafallet til ti prosent». Fortsatt ligger nivået på rundt 25 prosent. Landsgjennomsnittet er litt over 30 prosent frafall. Men Ødegaard sier at målet ikke var for ambisiøst.

- Nei, det var det ikke. Vi nådde de rødgrønnes mål, og kunne sagt at vi var ferdige. Da har man egentlig sagt at 25 ikke skal bestå, og det syns jeg ikke Norge kan være tilfreds med. Hvis du når alle målene dine er du for lite ambisiøs. Det tryggeste er å sitte stille, men det har jeg for mye maur i rumpa til, sier Ødegaard.

- Tenker «YES!»

Den avtroppende Høyre-byråden ser tilbake på en Oslo-skole som har blitt trukket fram som foregangseksempel for sine gode resultater. Han er fornøyd med å ha greid å oppnå de gode resultatene på tross av en svært sammensatt elevmasse der 40 prosent har innvandrerbakgrunn.

- Jeg er blitt kritisert for at jeg ikke ser hele eleven. Jeg er helt enig i at det er viktigere ting enn bare lese-, regne- og skriveferdigheter, men det blir ikke så greit hvis du går ut av ungdomsskolen uten å kunne de fire regneartene. Forskere sier at vi i større grad enn andre har greid å utjevne sosiale forskjeller, da tenker jeg «yes!», sier Ødegaard.

- Men hva tenker du om de store forskjellene bak de gode gjennomsnittsresultatene?

- Det er fint at vi kan ha en diskusjon om dette, og det kan vi i Oslo fordi vi har åpenhet om resultater. Noe av det jeg er mest stolt av, er at skoler med en høy andel elever som ikke har norsk som morsmål eller foreldre med høy utdannelse, er blant de beste skolene i Norge. Vi ser hva som er mulig på skoler med en sammensatt elevflokk.

vegard.skorpen@dagsavisen.no