Feieavgift uten pipe

De færreste borettslag sjekker fakturaene de får fra kommunale etater godt nok. De godkjenner og betaler.

Men da styreleder Ingvill Marie Nyborg i borettslaget Brochmanns gate 12-14 gikk fakturaene for kommunale avgifter nærmere etter i sømmene, oppdaget hun er rekke feil.

Og overfakturering gjennom mange år på totalt flere hundre tusen kroner. Ennå vet de ikke om de får tilbakebetalt det de har betalt for mye. Borettslaget ble lovet et svar i forrige uke, men har ennå ikke hørt noe.

Aldri pipe

Da gården ble bygd i 1947, var det uten pipe. Og dermed uten mulighet til å fyre med ved. Oljefyr har de ikke hatt de siste 30 årene.

- Og uten pipe skulle det heller ikke være noen grunn til å feie pipa, sier Nyborg.

Men for Oslo kommune var ikke det god nok grunn til å ikke betale feieavgift. De har fakturert for feiing hele tida.

- Jeg har gått tilbake så langt det er mulig og har funnet ut at vi har betalt feieavgift de siste ti årene, forteller Nyborg.

Hun var styreleder fram til årsmøtet i slutten av april, men er den i borettslaget som fortsatt holder tak i saken med kommunen.

Feie og tilsynsynsavgiften er dag på 1.548 kroner i året, noe som grovt regnet utgjør over 46.000 kroner de siste 30 årene.

- Har man ikke pipeløp, skal man heller ikke betale for feiing, sier utviklingssjef i Huseiernes Landsforbund Dag Refling til Dagsavisen, og legger til:

- Borettslaget har krav på å få tilbakebetalt det det har betalt for mye de siste tre årene. Foreldelsesfristen går der, men det er mulig å kreve enda mer, men da blir det mye finjus.

- Neppe enestående

Refling har ingen oversikt om overfakturering er stort problem.

- For huseiere er det mye enklere å se på en faktura om det er feil eller ikke. I borettslag er det ikke alltid like lett å ha oversikten. Men jeg tror ikke dette er et enestående tilfelle, og det er lurt å se på de fakturaene som kommer, sier han.

Oslo er en av få kommuner hvor man betaler ut fra hva man bruker. Oslo kommune tar seg også godt betalt for andre tjenester og legger gjerne på litt når avgiften beregnes for antall avfallskonteinere eller antall låste dører som må forseres for at renholdsarbeiderne skal komme til.

- Siden 2006 har vi betalt 150.000 kroner for mye i renholdsavgifter. Vi har fire avfallskonteinere som alle står i et avfallsrom. Ved nærmere ettersyn oppdaget jeg at vi blir fakturert for seks konteinere, sier Ingvill Marie Nyborg til Dagsavisen.

Oppdagelsen fikk renholdsetaten til å sende ut et eget «telleteam» som regnet seg fram til at det var fire og ikke seks konteinere. Og de sto bak én låst dør.

Etter at Nyborg tok tak i saken, har renholdsetaten rettet opp antallet låste dører, rettet antallet avfallskonteinere og fjernet feieavgiften fra fakturaene.

- Det har ikke vært lett å nå fram til de rette personene, sier Nyborg.

- For oss er det ikke bra nok at de nå innrømmer feil og retter det opp til senere fakturaer. Vi vil ha tilbakebetalt det vi kan dokumentere at vi er blitt feilfakturert, sier hun.

Nå er saken tilbehandling hos utviklings- og gebyrseksjonen i Renovasjonsetaten.

- Vi vil ikke si noe om dette før det er tatt en avgjørelse, sier fungerende kommunikasjonssjef Elisabeth Vollan i Renovasjonsetaten.

Ifølge e-poster skulle det tas en avgjørelse i løpet av uke 18. Men ennå er det ikke kommet noe svar.

Finlest

I forvaltningsavdelingen hos Obos er man glad for at Nyborg har finlest fakturaene. Obos er forretningsfører for borettslaget i Brochmanns gate.

- Det er borettslaget som selv må sørge for at det det betaler er riktig. Vi flyr ikke rundt og teller søppelkonteinere, sier Obos‘ kommunikasjonsdirektør, Åge Pettersen, til Dagsavisen.

Pettersen er kjent med saken i Brochmanns gate, men kan ikke si om dette er en vanlig problem.

- Jeg har ikke hørt om andre borettslag som er blitt feilfakturert. Samtidig er det viktig at de enkelte borettslag går igjennom fakturaene og ser at det stemmer med det de får.