Fattigdomsforslag: – Så utenkelig at vi ikke har tenkt tanken

GARDERMOEN (Dagsavisen): – At så mange barn vokser opp i fattigdom i verdens rikeste land anno 2018, er kanskje det mest hjerteskjærende i politikken, sier nestleder i Venstre, Terje Breivik.

Siden starten av 2000-tallet har antallet barn som lever i fattigdom bare økt. Christian Tybring-Gjedde, som representerer Frp – Venstres partner i regjering – gikk sist uke ut i Dagsavisen med budskapet om at dem med dårlig råd bør få færre barn.

– Det er en tanke som er så utenkelig for Venstre at vi aldri har tenkt den, sier Breivik.

– Det ligger veldig langt unna en sosialliberal tankegang og se for seg at man skal gå inn i familiene og regulere antall barn, sier Grunde Almeland, som er Venstres representant i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

•  Ap-leder Jonas Gahr Støre: – Vi kan ikke leve med de utfordringene mange barn og unge har i dag

Politikk tar tid

Innvandring står for mesteparten av det økte antallet barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. Men også i resten av befolkningen øker det – nå er det til sammen 101.000. Det skjer selv om det stadig lages ny politikk for å bøte på situasjonen.

Venstre kan legge fram en liste som viser politikk partiet har fått gjennomslag for siden 2013. Det innebærer blant annet gratis kjernetid i barnehage, en lignende forsøksordning for SFO, en omfattende strategi mot barnefattigdom, og en nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom.

Så hvorfor øker likevel antallet barn i fattigdomsstatistikken?

– Venstre har prioritert dette tungt hele den forrige perioden. Det er tverrpolitisk enighet om at barnefattigdom bør ha prioritet, men det forutsetter at det følges opp med handling, sier Breivik, som legger til:

– Veldig mye av det som vi har tungt medansvar for de siste fire årene, er tiltak der mange har mer langsiktig effekt, sier han.

Han påpeker økende innvandring som en viktig del av årsaken til økningen.

– Det forsøker vi å svare på rimelig kjapt, med inkluderingsdugnaden som er en av hovedprioriteringene til regjeringen som Venstre gikk inn i.

•  Regjeringen fjernet tillegg i barnetrygden. Da skjøt antallet barn i fattige familier i været. 

– Vi må gjøre mer

– Bildet må også nyanseres litt, sier Almeland.

– Måten fattigdom, eller vedvarende lavinntekt, måles på, ser som regel på inntektssiden. Veldig mange av tiltakene som Venstre har kjempet igjennom, gjør noe med kostnadene til familiene, sier han, og viser til gratis kjernetid i barnehage som eksempel.

Samtidig gjør han det klart:

– Bildet er likevel ganske tydelig. Det trengs flere tiltak, vi må gjøre mer.

•  Venstres debatt om bioteknologi bør gjøre at vi griper muligheten. Til å ta en pause, skriver Hege UlsteinTredelt barnetrygd

UNICEF, Redd Barna og Barneombudet, blant andre, har tatt til orde for å øke barnetrygden. Venstre vil heller endre fordelingen, slik at familiene med dårlig råd får mer, mens de med bedre økonomi får mindre.

– I dag er barnetrygden totalt på 15–16 milliarder kroner. Om vi skulle doble den og samtidig beholde ordningen der alle får like mye, så er det over 30 milliarder. Det er helt urealistisk. Så vi kan omfordele, men fortsatt bevare en universell ordning som alle nyter av. Da får vi gitt mer til dem som trenger det mest, sier Breivik.