Innenriks

Farvel, minstepensjonister

På ti år er det blitt 40.000 færre minstepensjonister. Antallet vil reduseres med ytterligere 80.000 i årene som kommer.

Bilde 1 av 2

Dette innebærer at minstepensjonister er i ferd med å bli relativt sjeldne i Norge. Bare om lag 5 prosent av alle alderspensjonister vil være minstepensjonister i 2030, ifølge Navs prognoser. For noen år tilbake utgjorde de 29 prosent av alderspensjonistene.

Les også: – Må alltid spare

– Flere yrkesaktive

Seksjonssjef Ole Christian Lien i kunnskapsavdelingen i Arbeids- og velferdsdirektoratet, kan forklare hvorfor det ikke vil være mer enn om lag 65.000 minstepensjonister i 2030, mot 184.000 i 2006 og 147.000 per dags dato.

– Det er svært få minstepensjonister blant de nye alderspensjonistene sammenlignet med alderspensjonistene som dør. Det skyldes at de kvinnene som i dag blir pensjonister, har hatt klart høyere sysselsetting enn de eldste kvinnelige pensjonistene som faller fra, begynner Lien.

Også innføringen av folketrygden i 1967, er med på å forklare utviklingen i retning stadig færre minstepensjonister.

– Yrkesaktivitet før 1967 medregnes ikke ved beregning av alderspensjon. De som blir alderspensjonister framover, vil i all hovedsak ha sitt yrkesaktive liv etter 1967, mens det blant alderspensjonistene som faller fra, fortsatt er mange som har hatt vesentlige deler av yrkeslivet før 1967, forklarer Lien.

Seksjonssjefen er ikke ferdig med det.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Nye opptjeningsregler

– De nye opptjeningsreglene for alderspensjon som blir innført gradvis for personer født i perioden 1954-1962, og fullt ut for personer født i 1963 og senere, vil bidra til ytterligere nedgang i antall minstepensjonister. Årsaken til det er at de nye opptjeningsreglene gir pensjonsopptjening hvert år allerede fra første krone, fortsetter han.

– I tillegg er de nye opptjeningsreglene utformet slik at det bare vil være de som aldri har vært i arbeid eller har hatt annen pensjonsopptjening, som vil bli minstepensjonister. Alle som har vært i arbeid, selv om det bare er snakk om litt, vil ved uttaksalder 67 år, ha rett til en alderspensjon som er høyere enn minstepensjonen, tilføyer Lien.

Les også: Jobber fullt for halv pensjon

– Større kjøpekraft

Men hva så med de som fortsatt vil være minstepensjonister? Hvordan er deres økonomiske utsikter i årene framover?

– Prognoser viser at minstepensjonen de neste ti årene i gjennomsnitt vil reguleres cirka 0,6 prosentpoeng lavere enn den generelle lønnsveksten. Minstepensjonister vil dermed få en kjøpekraftsvekst dersom gjennomsnittlig årlig reallønnsvekst overstiger 0,6 prosent i denne perioden, opplyser Lien.

Han tilføyer at gjennomsnittlig reallønnsvekst i perioden 2000-2015 var på 2,2 prosent, altså klart høyere enn 0,6 prosent.

– Det foreligger ikke prognoser for reallønnsvekst lenger enn til 2019, men Statistisk sentralbyrå spår at reallønnsveksten gradvis vil ta seg opp og komme opp i 1,4 prosent i 2019. Hvis denne utviklingen fortsetter, kan minstepensjonistene regne med en klar kjøpekraftsforbedring det neste tiåret, påpeker Lien.

Les også: Kjemper for å få full jobb

Lavinntektsgrensen

Han minner også om at minstepensjonen både for gifte/samboende og enslige pensjonister økte med henholdsvis om lag 4.500 og 4.000 kroner fra 1. september.

Pensjonistforbundet har en rekke ganger krevd høyere minstepensjon, også i Dagsavisens spalter. En analyse forbundet gjennomførte i fjor, konkluderte med at 50.000 enslige minstepensjonister i Norge, lever under EUs fattigdomsgrense.

– Riktig begrep her er EUs lavinntektsgrense, presiserer Lien.

Disse beløpene beregnes ut fra husholdningens størrelse, fordi man regner med stordriftsfordelene ved å bo sammen. Lavinntektsgrensen for 2016 vil først bli kjent når inntektsdataene for hele befolkningen i 2016, er behandlet av Statistisk sentralbyrå. Det skjer ikke før i desember 2017.

– Lavinntektsgrensen for 2014, som er det siste året det foreligger data for, var 207.400 kroner etter skatt for en pensjonist som lever alene, og for en husholdning bestående av to pensjonister, på 311.000 kroner, opplyser Lien.

OECD benytter en annen definisjon. Det innebærer at organisasjonens lavinntektsgrense for 2014 var 144.800 kroner for enslige og 246.200 kroner for en husholdning bestående av to pensjonister.

Minstepensjonen for enslige utgjorde i 2014 cirka 173.300 kroner. Den var dermed lavere enn lavinntektsgrensen til EU, men samtidig høyere enn OECDs lavinntektsgrense.

Les og se: Slasken gir deg alt du trenger å vite om pensjonskampen

Mer fra Dagsavisen