Farlige vannlekkasjer

Tall fra Mattilsynet tyder på at det er behov for en skikkelig oppstrammer. Fra 2010 til 2011 økte antallet vannverk som fikk ett eller flere varsler om tvangsmulkt på grunn av avvik fra drikkevannsforskriften, fra om lag 90 til hele 238.

Tusenvis av syke

Mange er vel av den oppfatning at det norske drikkevannet holder høy kvalitet. Men ifølge Mattilsynet er det fremdeles mellom 5 og 10 prosent av befolkningen, inntil en halv million nordmenn, som får vann fra små vannverk eller enkeltbrønner med dårlig beskyttelse og behandling.

«Den utbredte bruken av overflatevann som drikkevannskilde i vårt land, er en viktig faktor som bidrar til å fremme smittespredning via drikkevannet», skriver Mattilsynet i sin årsrapport for 2011.

«Ikke-desinfisert drikkevann er en viktig risikofaktor for campylobacteriose, salmonellose og yersinose i Norge», heter det videre.

Selv ved vannverk som har desinfeksjonsanlegg er man ikke alltid påpasselig nok med driften, konstaterer Mattilsynet.

«Bruk av ikke-desinfisert drikkevann har ført til en lang rekke sykdomsutbrudd i Norge. I enkelte slike utbrudd har flere enn tusen personer blitt syke», skriver tilsynet.

Forsvinner

Det at vannledningene lekker som himmelen over Bergen, øker risikoen for sykdomsutbrudd, nær sagt hvor som helst i landet.

- Lekkasjer kan føre til at forurenset vann kommer inn i ledningsnettet, forklarer May Britt Dahle ved Mattilsynets regionkontor for Buskerud, Vestfold og Telemark.

Hun er prosjektleder for den landsomfattende kontrollen av vannverkenes ledningsnett, som nå er igangsatt. Minst 400 av landets rundt regnet 1.600 vannverk, vil få Mattilsynets inspektører på døra i løpet av 2012.

- Vi har valgt vannverk ut i fra størrelse og risiko, i hovedsak de som forsyner flest fastboende personer og som har det lengste ledningsnettet, opplyser Dahle.

- Hvor omfattende er lekkasjene?

- Norge har en høy lekkasjeprosent i forhold til mange andre land. Den var på cirka 31 prosent i 2005. Det betyr at 31 prosent av alt vannet som blir produsert av vannverkene, renner ut i grunnen, svarer Dahle.

- Hvorfor lekker vannledningene?

- Det kan både ha å gjøre med alder på ledningsnettet og materialene som er valgt.

- Hvor lav burde lekkasjeprosenten ha vært?

- Vi har ikke satt noen nedre grense. Når vi er på tilsyn ser vi på rutinene vannverkene har for å sikre at folk får trygt drikkevann. Samtidig er vi opptatt av hvordan folk blir varslet hvis vannet blir forurenset og det blir behov for å koke det.

E.coli-fare

Drikkevannskvaliteten blir vurdert ut i fra flere ulike kriterier, både innholdet av E-coli-bakterier, vannets farge, pH-verdien og turbiditet, altså hvor mye partikler det er i vannet.

- Det helsemessig mest avgjørende av dette er E.coli, opplyser seniorrådgiver Torild Østmo ved Mattilsynets hovedkontor.

96,1 prosent av befolkningen var tilknyttet vannverk som hadde tilfredsstillende drikkevannskvalitet når det gjelder E.coli i 2010, viser de nyeste tilgjengelige tallene.

Det er «fortsatt mulig å øke denne andelen ytterligere ved å styrke både hygieniske barrierer og driftsrutiner», skriver Mattilsynet i sin årsrapport.

Men enn så lenge innebærer tallene at nærmere 200.000 nordmenn risikerer å få i seg farlig mye E.coli-bakterier når de tar seg et glass vann. E.coli-bakterier kan både føre til alvorlig diare og infeksjoner som i verste fall kan være dødelige. Enkelte E.colistammer finnes i tarmen hos friske storfe.

Generelt sett mener Folkehelseinstituttet at «det er grunn til å tro at smitte fra norske landdyr til mennesker, i betydelig grad skjer via drikkevannet».

tor.sandberg@dagsavisen.no