Fant skadelige stoffer som kan havne i maten

Da Mattilsynet fikk undersøkt papptallerkener og muffinsformer, oppdaget de helseskadelige stoffer.

Mattilsynet sendte 35 produkter av papp og papir fra det norske markedet til analyse. Målet var å finne ut om farlige stoffer kan bli overført fra engangsservise og emballasje til maten vår. 13 av produktene viste seg å inneholde såkalte per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS). Det gjaldt sju typer tallerkener, to muffinsformer, en kopp, en papirpose til fisk, et popkornbeger og et pizzabrett.

PFAS tilsettes produkter av papp og papir for å gjøre dem vann- og fettavstøtende.

Analyser av de fem produktene med høyest innhold av PFAS viste at disse stoffene gikk over i maten.

Les også: Nå kan det hende det blir hetebølge her også

Kan fortsatt kjøpes

Produktene er likevel ikke ulovlige, forteller Marie Louise Wiborg, fungerende direktør for avdeling mat i Mattilsynet.

De får dermed ikke omsetningsforbud.

– Dette har vært en kartlegging av fluorerte stoffer i papp og papir på det norske markedet for å få mer kunnskap. I og med at det ikke finnes grenseverdier, er ikke produktene ulovlige. Vi har ikke kunnskap nok til å si om nivåene er så høye at hvert produkt utgjør helseskade, men vi vil be Vitenskapskomiteen for mat og miljø vurdere om tilleggsbidraget fra matkontaktmaterialer med de målte nivåene kan gi en økt helserisiko for den norske befolkningen, sier Wiborg.

Resultatene fra analysene vil bli sendt inn til EU-kommisjonen, som jobber med å utvikle regelverket for matkontaktmaterialer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forbyr et stoff

Produsentene har ansvar for å kjenne til uheldige effekter ved stoffene de bruker. Mattilsynet oppfordrer dem derfor til å unngå å bruke PFAS i produkter som kan komme i kontakt med mat.

– Det er ingen spesifikke EU-regelverk som omfatter matkontaktmaterialer av papir og papp, men materialer skal produseres på en slik måte at de ikke overfører kjemikalier til mat i mengder som kan være helseskadelige, sier Wiborg.

Fra 2020 vil stoffet PFOA, som hører inn under gruppen PFAS, bli forbudt i forbrukerprodukter – og dermed i materialer som kommer i kontakt med mat.

– Hva kan forbrukerne selv gjøre for å beskytte seg mot disse stoffene?

– Vi får i oss PFAS hovedsakelig fra mat og drikke. Dette er fordi noen PFAS-er er tungt nedbrytbare miljøgifter som hopes opp i næringskjeden og havner i maten vår. Hvis du er bekymret for PFAS fra matkontaktmaterialer, så kan du redusere bruket av impregnert papir og papp som kommer i kontakt med maten din.

Høyt kolesterol

– På hvilken måte er PFAS negativt for menneskekroppen?

– Det europeiske mattrygghetsorganet, EFSA, vurderte i 2018 helserisiko for to undergrupper av PFAS, nemlig PFOS og PFOA. På bakgrunn av økt risiko for høyt kolesterol hos voksne og redusert vaksinerespons hos barn, har EFSA senket tålegrensene. Det betyr at vi tåler mindre av disse PFAS-ene enn vi tidligere trodde, sier Wiborg.

Ifølge Folkehelseinstituttet får de fleste nordmenn i seg mindre PFOS og PFOA enn tålegrensene satt av EFSA. Men i EFSAs vurdering er det ikke tatt høyde for mengden PFAS vi får i oss fra matkontaktmaterialer. Mattilsynet har derfor gjort denne undersøkelsen i papp- og papirprodukter for å få vite mer om PFAS-nivåene.

 

Dette er PFAS

* PFAS er fluorholdige stoffer som er vann-, flekk- og fettavvisende.

* Er blitt brukt i over 50 år i blant annet matvareemballasje, slippbelegg i kjeler og stekepanner, im­­pre­­­­­­­g­­­nerings­midler på teksti­­ler, brann­sluk­­­­ningsskum, rengjørings­produkter, kosmetikk, mal­­­­­ing, lakk og skismurning.

* PFOS og PFOA (uttales pefos og pefoa) er to undergrupper av PFAS. De brytes svært langsomt ned i natur­­­en, hoper seg opp i kroppen og kan være helseskadelige.

* Vi får i oss mest PFOS og PFOA via mat og drikke, som fisk, kjøtt, egg og melk.

* Fostre får overført stoffene via navlestren­­g­­­en.

* Morsmelk er største kilde for barn som ammes.

* Vi får i oss PFAS fra lufta inne og ute, støv og berøring av overflater eller produkter som inneholder stoffene.

* Så å si alle har stoffene i blodet. Men norske studier viser at blodkonsentrasjon­­en har sunket de siste 15 årene.

* Stoffene gir trolig økt kolesterol hos voksne, kan påvirke leveren og gi økt risiko for infeksjoner. Hos barn kan de påvirke hvor godt vaksiner virker. Trolig kan høye nivåer hos gravide gi noe lavere fødselsvekt.

* Ifølge to studier er gjennomsnittsinntaket fra mat i Norge mellom halvparten og en tidel av tålegrensene fra EFSA.

Kilde: Folkehelseinstituttet