Et ganske vanskelig valg

– Dette er bare enda et eksempel på at dette er en dårlig tenkt og dårlig forankret reform.

Det sier Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Akershus.

– Da blir det sånn at velgerne må stemme fra et valgdistrikt ved den ene valget, og et annet ved det neste, sier Gjelsvik.

Han snakker om det milde kaoset som venter velgerne i flere av landets fylker ved de to neste valgene i kongeriket, som en konsekvens av regionreformen.

En stemme til framtida

Det er ikke bare enkelt å hengde med i konsekvensene av regionreform og kommunesammenslåinger på de nærmeste valgene, men vi gjør et forsøk:

19 fylker i Norge skal bli til elleve. To av fylkene har allerede slått seg sammen: Nord- og Sør-Trøndelag ble Trøndelag fra og med nyttår i år. De resterende fylkene slår seg sammen, med- eller motvillig, 1. januar 2020.

Ved fylkestingsvalget høsten 2019 skal velgerne stemme i henhold til de nye fylkesgrensene, bekrefter Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i en e-post:

«Valget skal gjennomføres som om grenseendringene som trer i kraft i 2020 allerede har skjedd», skriver KMD.

Det betyr altså at innbyggerne i Østfold, Buskerud og Akershus skal velge fylkestinget i et Viken som først blir født nesten fire måneder etter valget. Det samme er tilfelle for velgerne i Vestfold og Telemark, Agder-fylkene, Troms og Finnmark, Oppland og Hedemark samt Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Viken, som mitt fylke nå blir en del av, er en hel ulogisk konstruksjon. Det er krevende nok for velgerne å ha oversikt over saker og politikerne i eget fylke. Ved valget i 2019 må folk i Akershus ta stilling til saker som ligger fjernt fra deres liv, i fylker de ikke har et forhold til, sier Gjelsvik.

Kommentar: Regionreformen er i særdeles dårlig form (Hege Ulstein)

En stemme til fortida

Det er likevel først ved stortingsvalget to år senere, i 2021, det hele blir nesten komisk. Da «gjenoppstår» de gamle fylkene, denne gangen som valgdistrikt.

Det bestemte Stortinget 4. juni i år – riktignok iført en tvangstrøye. Antall valgdistrikter er nemlig skrevet inn i Grunnloven: «Riket inndeles i 19 valgdistrikter».

Dermed oppstår følgende situasjon: Velgerne i de nye fylkene Viken, Vestfold og Telemark, Vestland, Innlandet, Trøndelag og Troms og Finnmark – de samme velgerne som to år før stemte til fylkesting som ennå ikke eksisterte – skal velge stortingsrepresentanter fra de gamle fylkene.

Valgforsker Anders Todal Jenssen synes dette er helt greit.

– Det er litt snedig. Men distriktsrepresentasjonen vil bli bedre med mange fylker. Så folk trenger ikke å være så lei seg for det, sier han.

Ingen mellombels løsning

Stortinget hadde mulighet til å endre antall valgdistrikt foran stortingsvalget i 2021 fordi det allerede høsten 2016, i forrige periode, kom forslag om å gjøre om på antallet.

«Eitt av grunnlovsforslaga går ut på å redusere talet på valdistrikt til 18, med bakgrunn i samanslåinga av Nord- og Sør-Trøndelag frå den 1. januar 2018. Departementet meiner det er uheldig å endre Grunnlova berre for eitt valdistrikt no, sidan det vil vere ei mellombels løysing», skriver departementet i proposisjonen som lå til grunn for vedtaket tidligere i sommer.

I motsetning til «ei mellombels» løsning har regjeringen satt ned et valglovutvalg, som skal se på valgordningen på lengre sikt.

Hele loven i spill

Utvalget ledes av lagdommer Ørnulf Røhnebæk, og skal levere sitt forslag i 2019.

– Vi er i gang, og ser på mange muligheter, sier Røhnebæk, som ikke vil forskuttere noe som helst i avisen.

– Vi vurderer om vi skal følge dagens valgdistrikt, eller gå ned til elleve for å følge de nye fylkesgrensen – eller noe midt imellom. Og vi ser på andre løsninger, sier han.

Utvalget har mandat til å endre antall seter på Stortinget, men det virker ikke veldig aktuelt – enn så lenge, i alle fall. Også sperregrensa er oppe til diskusjon.

– Det hevdes fra mange at det er upraktisk for partiene å måtte stille lister fra ulike geografiske områder til stortingsvalg og fylkestingsvalg, og at det er enklest å forholde seg til eksisterende administrativ inndeling. Det er sikkert et fornuftig innspill. På den andre siden: Verken i Sverige eller Danmark følger valgdistriktene slike grenser, sier Røhnebæk.

Målet er å ha en ny ordning på plass til valget i 2025.

Ap for tidlig ute?

Allerede i fjor konstituerte Arbeiderpartiet et nytt fylkesparti i Trøndelag, en sammenslåing av partiene i nord og sør, i motsetning til for eksempel Sp i Viken, som har valgt å ikke slå sammen fylkespartiene i Østfold, Akershus og Buskerud.

Trøndelag Ap er dermed godt rustet for neste års fylkestingsvalg. Men:

– Hvordan løser dere det listesammensetningen til valget i 2021, konstituert leder Per Olav Hopsø i Trøndelag Ap?

– Det er en problemstilling vi ønsker å unngå. Det ligger et grunnlovsforslag inne fra flere av våre representanter som skal opp til høsten, der det foreslås at Trøndelag blir et samlet valgdistrikt.

En slags omkamp om stortingsvedtaket fra juni, altså.

– Og om det ikke går gjennom?

– Da oppstår det en uheldig situasjon. Vi har jobbet med å forene partiene i nord og sør. Da er det uheldig om vi må stille to lister til neste valg, sier Hopsø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Han understreker at Arbeiderpartiet skal klare å drive en god valgkamp uansett utfall, men at førstevalget er en felles liste for et samlet Trøndelag.