Et flertall vil ha gratis skolemat

Ny undersøkelse viser at flest velgerne er enige med venstresiden i saken om skolemat, mens Venstre og Fremskrittspartiets velgere er helt delte i spørsmålet om egenandel.

Den siste måneden har debatten om skolemat blusset opp igjen etter at folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) lanserte et forslag om egenandel for skolemat i VG. En undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Fagforbundet viser hva nordmenn mener om forslaget.

Et flertall av norske velgere foretrekker gratis skolemat fremfor egenandel. Størst flertall finner vi blant velgerne til SV, hvor hele 92 prosent av de spurte ønsker gratis skolemat.

Velgerne til Frp og Venstre er helt delt i spørsmålet, med lik andel som foretrekker egenandel og skolemat finansiert av staten. Høyres velgere er de eneste som svarer med overvekt på egenandel.

Les også: Ap-topp om morsrollen: - Jeg kjenner på press, jag og utilstrekkelighet

Ikke overrasket

Freddy Øvstegård, stortingsrepresentant for SV og medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, er ikke overrasket over tallene.

– Dette er ikke overraskende, nei. Gratis skolemat har alltid vært en viktig sak for oss, sier han.

Øvstegård mener dette er en prinsipiell sak som handler om gratisprinsippet i skolen, men også om folk flest sin oppfatning av rettferdighet og likhet i velferdsstaten.

Freddy Øvstegård i SV mener Sentios undersøkelsen viser at folk flest ønsker gratis skolemat.
Foto: Jo Straube

Freddy Øvstegård i SV mener Sentios undersøkelsen viser at folk flest ønsker gratis skolemat.

– Egenandel for skolemat blir som å vedta klasseforskjeller som et grunnleggende prinsipp. Det vil skape en lagdeling i skolen. De fleste vil jo klare å betale egenandel, men noen få vil slite. Dette er klassepolitikken til Frp. Den passer de rike, men går ut over vanlige folk.

Han mener det er en tradisjon og forståelse for at velferdspolitikken i Norge skal være inkluderende og offentlig.

– Disse prinsippene har vi i SV kjempet for lenge. Tallene viser at Sylvis forslag ikke har støtte i befolkningen, sier han.

– Er ikke bedre skolemat et gode uansett, da?

– Når man først skal gjøre en stor reform som dette, vil jeg advare mot å ekskludere dem som trenger det mest. Samtidig er det også uklokt å igangsette en reform som fører med seg enorme, unødvendige byråkratiske utgifter, svarer Øvstegård.

Les også: Stortinget klubbet ned gratis skolemat

Skaper skam

Han tror også eventuelle unntaksordninger kan slå negativt ut for økonomisk svakerestilte familier.

– Slike tiltak innebærer ofte en høy terskel. Familien må gå til skolen for å be om noe. Det er en fæl følelse for mange. Det kan være mye skam knyttet til å måtte be om sånne tiltak.

– SV har fremmet gratis skolemat lenge, nå er Ap også på banen. Er dere redde for å miste eierskap til saken?

– Vi synes det er gledelig at de andre partiene sakte, men sikkert følger etter oss, enten det gjelder full barnehagedekning eller skolemat. Dette viser bare at folk skjønner at læring og ernæring henger sammen.

Les også: Sylvi Listhaug vil at foreldre skal betale for skolemat

Brødskiva ikke utdatert

SV mener at finansieringen av skolemat skal gå over statsbudsjettet, til tross for at det er kommunene som har ansvar for grunnskolene i landet.

– Dette må nasjonale myndigheter finansiere. I vårt alternative statsbudsjett har vi allerede satt av 320 millioner for å dekke gratis skolemat for ungdomsskolene. Dette handler om prioriteringer. Listhaug mener vanlige folk bør betale mer, vi mener at man ikke skal gi bort milliarder i skattelette til de rikeste, sier han.

Øvstegård sier at god skolemat ikke behøver å være synonymt med store kantiner med varm mat. Den gode, gamle brødskiva ikke er utdatert, sier han – men Norge er et av få land i Europa hvor man ikke får den brødskiva som en del av skolehverdagen.

– Tanken om at barnas ernæring skal være avhengig av foreldrenes økonomi hjemme, er derimot helt utdatert.

– Hva kan dette ha å si for lokalvalget? Dette fremmes jo nasjonalt.

– Dette er også viktig lokalt. SV har vært med å få til forsøksordninger og prosjekter i flere kommuner. Det er klart at hvem som styrer lokalt, betyr mye for politikken.

Les også: Ap setter av 600 millioner til gratis skolemat  og SFO ut året

Viktig for folkehelsa

Lederen av Fagforbundet, Mette Nord, er heller ikke overrasket over tallene som kommer fram i Sentios undersøkelse.

– Denne målinga viser at folk ønsker at det skal innføres et skolemåltid. Dessuten er et klart flertall i folket uenige med folkehelseminister Sylvi Listhaug i at det skal være en egenandel på dette måltidet, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, sier Listhaugs politikk kan føre til økte klasseforskjeller i skolen.
Foto: Mimsy Møller

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, sier Listhaugs politikk kan føre til økte klasseforskjeller i skolen. 

Nord mener at Listhaugs politikk kan føre til økte klasseforskjeller i skolen, noe Fagforbundet er sterkt imot.

– Undersøkelser har vist at det ikke er alle som har med seg matpakke og at matpakken er av svært varierende kvalitet. Gjennom et felles skolemåltid vil vi styrke fellesskapet i fellesskolen, skriver Nord.

Les også: Sekstimersdagen bør bli den neste store reformen i Norge