Innenriks

Et evig engasjement

For 45 år siden snudde Grethe Irvoll (75) norsk kvinnekamp på hodet med sitt forslag om selvbestemt abort. I går ble hun hedret for sitt arbeid.

- Hvordan føles det å skulle bli den første som mottar Rachel Grepp-prisen?

- Jeg er selvfølgelig veldig takknemlig. Samtidig føler jeg helt klart at jeg mottar den på vegne av veldig mange: Nemlig alle de kvinnene som var og er aktive i likestillingsprosessen.

- Føler du at du er ferdigspilt nå, eller vil du fortsette å engasjere deg?

- Jeg har blitt 75 år, men jeg følger fortsatt med. Jeg leser fem aviser hver dag, følger med på TV og er naturligvis engasjert, men jeg står ikke midt oppe i noe lenger. Jeg har ingen verv lenger, heldigvis: Jeg har hatt de vervene jeg ville ha. Likevel er jeg fortsatt engasjert i temaet, og jeg prøver å bringe erfaringene videre til mine barn, barnebarn og oldebarn.

- Hvordan gjør du det?

- Jeg snakker. Forteller om hvordan det var for 50-55 år siden, da jeg begynte å bli aktiv. De tror knapt jeg snakker om den samme verdenen når jeg forteller om tilstanden før i tida.

- Hva fikk deg til å reise det berømte benkeforslaget i 1969, som skulle vise seg å bli det virkelige startskuddet for abortloven?

- Systemet var ikke rettferdig sånn som det var. Rettferdighet er noe jeg alltid har vært veldig opptatt av. Med penger var det mulig å sikre seg en abort når som helst. De som ikke hadde råd ble overlatt til det offentlige, nemnda, på den tida en veldig vanskelig prosess for kvinner. Vi i partilaget laget derfor dette forslaget, vedtok det og videresendte til sentralstyret hvor det forsvant ut i periferien. At det var et benkeforslag stemmer derfor egentlig ikke. Forslaget ble sendt inn på forhånd, men jeg ble nødt til å ta det opp igjen på selve landsmøtet. Det har liksom bare blitt hengende ved at forslaget var tatt ut av lufta. Slik var det ikke.

- Hva har Rachel Grepp betydd for deg?

- Hun var en viktig forkjemper for likestilling. hun og mange andre jobbet under atskillig verre forhold enn det jeg og mine likesinnede gjorde. Det er all mulig grunn til å ha respekt, ærbødighet og takknemlighet for disse jentene som startet hele likestillingsdebatten, som kom med forslag om kvinners stemmerett. Det var jo da det hele begynte å ulme.

- Hvor går kampen videre?

- Den må gå videre hver dag, vi kan aldri slappe av. Vi kan tro at ting er anerkjent og fastlagt en gang for alle, men det er aldri sånn. saker kan ikke legges døde. Likestilling er aldri vunnet en gang for alle. Vi må fortsette å jobbe hele tida og benytte anledningene som kommer til å fremme nye og gamle saker på nytt.

- Blir det en feiring av prisen?

- Jeg er barnepike for oldebarnet mitt i dag, men jeg får fri noen timer for å reise på utdelingen. Noen spesiell feiring blir det altså ikke, men jeg er som sagt veldig glad for å kunne få denne prisen. Samtidig mener jeg at dette ikke er en pris som går til meg personlig. Jeg mottar den som en representant for generasjonen som jobbet med disse sakene og var opptatt av likestilling og rettferdighet.

l hvem: Grethe Irvoll (75)

l hva: Mottok Rachel Grepp-prisen for sitt likestillingsarbeid

Mer fra Dagsavisen