Innenriks

Erna ble stjerna tross mer venstrevridde velgere

Befolkningen ble mer venstreorientert under Solbergs styre – selv Høyre og Frps velgere. Likevel klarte ikke Jonas Gahr Støre ta makta fra de blå i 2017. Det viser den store valgundersøkelsen som offentliggjøres i dag.

I dag starter den intensive valgkampen for fullt. Noen timer før partilederne barker sammen i valgkampens første TV-sendte debatt i kveld, lanseres hele den store valgundersøkelsen om stortingsvalget 2017. Det skjer under Arendalsuka, som starter i dag.

Fikk du med deg denne?:Trygve Slagsvold Vedum om Arendalsuka: – Statsfinansiert elitefest

Undersøkelsen gjennomføres etter hvert valg, og det er forskere ved Institutt for samfunnsforskningen som står for forskning.

Venstrevridde velgere

Blant hovedfunnene er at norske velgere ble mer venstreorienterte under Erna Solbergs første regjeringsperiode. Over hele linja er velgerne mer venstreorientert i økonomiske spørsmål, de er mer liberale i innvandringsspørsmål, mer opptatt av klima og mer sekulære.

Også Solbergs egne velgere og Frp-velgerne ble mer venstreorienterte, opplyser valgforsker Johannes Bergh.

– Det er interessant å se at dette skjer også med Frp og Høyres velgere. Denne venstrevridningen ser vi altså hos velgere over hele det politiske spekteret.  Vi vet ikke helt hvorfor det skjer, men det kan tenkes at det er en reaksjon på regjeringens politikk, og at også de borgerlige velgerne i snitt er mer sentrumsorientert enn det Høyre og Frp er, sier Bergh.

Vanligvis når en ser et slikt tydelig ideologisk skifte - en venstrevind- så ville det ført til et maktskifte. Det skjedde ikke i 2017.

– Men denne venstredreiningen i regjeringen kom til uttrykk ved at rødgrønn side tross alt gikk fram, og at det er de minste og mest ideologiske partiene som gjorde det best, sier Bergh.

Men Arbeiderpartiet gjorde en svært dårlig valgkamp, og gikk tilbake med hele 3,5 prosentpoeng sammenlignet med stortingsvalget i 2013.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Listhaug lyktes

Som en del av valgundersøkelsen gjøres det en egen valgkampstudie som følger de samme velgerne igjennom valgkampen. Studien viser at Ap ikke lyktes med å fremstå troverdig for nye velgere i 2017.

– Ap klarte ikke å mobilisere noen nye velgere på noen politikkområder, mens Høyre får økt troverdighet i nesten alle saker gjennom valgkamp. Det gjelder alt fra sysselsetting, til klima og skole, sier Bergh, som med det kroner Høyre til 2017-valgkampens vinner.

Også Frp lyktes godt med å løfte seg gjennom 2017-valgkampen.

– De lyktes med å få innvandring til å bli den viktigste politiske saken i valgkampen, og Listhaugs Rinkeby-besøk bidro nok til å få den saken på agendaen. Det mobiliserte en del av de mest innvandringskritiske velgerne, samtidig som det mobiliserte en del av velgerne som har en liberal holdning til innvandring til å stemme på de rødgrønne partiene, sier Bergh.

Faktisk har befolkningen i stort blitt mer liberal i innvandringsspørsmål sammenlignet med forrige stortingsperiode.

– Her ser vi på individnivå at folk har endret holdning. Det er altså ikke endring som kan forklares med at det har kommet flere nye unge velgere til, utdyper valgforskeren.

Sp troverdig opposisjon

Ap tapte velgere til de fleste partier, men mest til Senterpartiet i 2017. Selv om Senterpartiet gjorde et brakvalg, og var det partiet som gikk mest fram, kan ikke valgforskerne registrere en markant endring i hvordan velgerne ser på by-land-spørsmål.

Befolkningen har ganske stabile holdninger knyttet til sentrum-periferi. Men Senterpartiet tjener på sin troverdighet som tydelig opposisjon til regjeringens reformer innen sykehus, høyskole, politi og kommune- og fylkesstruktur.

– Ap har støttet noen reformer, eller har en mer utydelig holdning til dem, og det forklarer noe av Aps fall gjennom valgkampen, sier Bergh.

Les også:Sp mest fram i meningsmåling i Viken 

Økt polarisering

Et annet hovedfunn i undersøkelsen er at befolkningen har blitt mer polarisert i politiske spørsmål.

– Mens Høyre og Frps velgere er svært godt fornøyd med regjeringen er rødgrønne velgere desto mer misfornøyd. En slik polarisert holdning til regjeringen så vi ikke under Stoltenberg-regjeringen. Da mente selv Høyre-velgerne stort sett at Jens Stoltenberg gjorde en god jobb som statsminister, sier Bergh, som peker på Frps inntog i regjering som en mulig forklaring på den økte polariseringen.

 – Det er et parti mange enten elsker eller hater. 

Det politiske spørsmålet velgerne er mest uenig med hverandre i er hvordan vi skal forholde oss til ulven i Norge.

– Velgerne er også mer uenig enn før i økonomiske spørsmål, innvandring og klima, sier Bergh.

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: Frøydis Falch Urbye.

Klima og miljø er også et tema som blir viktigere for velgerne. Spesielt blant de yngste.

 – Er det noe her i den valgundersøkelsen partiene kan lære av til den intensive valgkampen nå i år?

– At valgkampen er viktig, og flytter velgere. Velgerne oppsøker politisk informasjon og lar seg påvirke i valgkampen. Valgkampen fungerer derfor som en anledning for partiene til å nå frem til velgerne, og de bestemmer seg gjerne seint for hvem de skal stemme på, sier valgforskeren.

– I tillegg er det interessant å merke seg at samferdsel var det politiske feltet hvor de borgerlige velgerne var mest fornøyd med regjeringen, mens vi i år ser at dette har blitt et vanskelig felt for regjeringen. Spesielt med tanke på bompengepartiet, som har gjort det spesielt vanskelig for Frp.

Mer fra Dagsavisen