Innenriks

Er redde for å varsle

REDDE: Nesten halvparten av arbeidstakere som opplever kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, lar være å varsle. Hovedgrunnen er at de er redd for represalier.

Arbeidstakere som har tillitsvalgte eller verneombud på jobben, tør i større grad å varsle og opplever oftere at det hjelper.

For sju år siden kom det nye varslingsbestemmelser i arbeidsmiljøloven. FAFO og advokatfirmaet Arntzen de Besche har evaluert varslingsbestemmelsen på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Lov til å varsle

Arntzen de Besche så i hovedsak på rettspraksis. Et hovedfunn i deres rapport er at antallet saker for domstolene har økt betydelig etter at arbeidsmiljøloven fikk regler om varsling.

Norge er det eneste landet i Norden der arbeidstakere har lovfestet rett til å varsle og er vernet av loven om de gjør det. Det betyr at arbeidstakere kan «blåse i fløyta» - varsle - om de opplever ulovlige eller kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varslingen kan dreie seg om brudd på arbeidsmiljøloven som mobbing og trakassering eller det kan være snakk om forhold som skader brukere eller miljøet. Det kan også dreie seg om korrupsjon eller underslag.

- Det er flere av informantene som mener at loven har virket enn som mener den ikke har virket, sier Sissel Trygstad som er forsker i FAFO.

FAFO tok utgangspunkt i dem som mente de hadde opplevd alvorlige og kritikkverdige forhold på arbeidsplassen de siste tolv årene. Av dem varslet litt over halvparten.

Redde for straff

Av dem som ikke varslet, oppga 30 prosent at de unnlot å varsle av frykt for represalier.

Trygstad peker på at noen kan ha sett at andre er blitt utsatt for represalier. Eller de har lest i avisene om varslere som har fått det vanskelig. Andre jobber på arbeidsplasser der ikke er noe godt miljø for ytringsfrihet og der det er lite toleranse for å ytre seg kritisk og påpeke feil og mangler.

FAFO fant at det var to forhold som bidrar til at flere tør å varsle:

At det er gode varslingsrutiner på arbeidsplassen.

Hvis du jobber på en arbeidsplass der man generelt sier lite fra om feil og mangler, da kan det være risikabelt å være en varsler.

At det er tillitsvalgte og verneombud på arbeidsplassen.

Tillitsvalgte fungerer som et sikkerhetsnett. De kan forhindre at ledere trakasserer og straffer ansatte som varsler.

Varsler internt

Trygstad sier at nesten alle varsler internt. Det er svært sjelden de går ut i mediene.

Norske undersøkelser viser at mellom 12 og 18 prosent er blitt utsatt for gjengjeldelse eller sanksjoner under eller i etterkant av at de har varslet. Det er også noen som venter med å varsle til de har fått ny jobb.

- Det er mange former for sanksjoner. Noen veldig få får sparken. Noen opplever refs og advarsler fra ledelsen. Men det vanligste er å oppleve subtile sanksjoner som å stenges ute fra det kollegiale fellesskap, at det blir stille når de kommer inn i rommet, at de blir fratatt arbeidsoppgaver eller ikke får den lønnsutviklingen de mener de har rett på.

Hun sier at det vanskeligste er hvis den ansvarlige for det kritikkverdige du melder fra om, er din egen sjef.

Trygstad sier at ingenting tyder på at andelen som opplever å bli sanksjonert går ned.

- Det er et betydelig forbedringspotensial på mange arbeidsplasser. Det er urovekkende at såpass mange ikke melder fra om kritikkverdige forhold, både hvis det er snakk om mobbing av kolleger eller hvis brukere blir rammet. Det er særlig alvorlig hvis det er snakk om sårbare brukere - som for eksempel pasienter på en institusjon, sier hun.

ester.nordland@dagsavisen.no

Kommunelegen varslet

Bjørn Lichtwarck er sykehjemslege i Rana kommune i Nordland fylke. Han følte at han måtte varsle da kommunen ønsket å legge ned 36 sykehjemsplasser.

Han fikk en skrape fordi han hadde gått ut offentlig med sin kritikk. Senere ble saken klagd inn til Sivilombudsmannen som nå har konkludert med at sykehjemslegens ytringer ikke var i strid med det interne regelverket kommunen har vist til eller den alminnelige lojalitetsplikten.

- Bakgrunnen for at jeg varslet var at jeg jobber som sykehjemslege og har førstehåndskunnskap om behovene for pleie og omsorg i kommunen. Jeg var akkurat blitt informert om at det i det foreslåtte kommunebudsjettet var planlagt å legge ned 36 plasser på sykehjemmene i kommunen. Jeg ble intervjuet i Rana Blad og uttrykte bekymring over konsekvensene av dette.

Kommunelegen skrev også et avisinnlegg om at nedleggelse av sykehjemsplassene ville medføre økte lidelser for de mest sårbare i befolkningen.

«Det er mulig å foreta valg i budsjettet som ikke så dramatisk rammer de skrøpeligste og minst taleføre i samfunnet. Å framstille det for befolkningen og politikerne som om en ikke har et valg i det hele tatt, er en falsk premiss», skrev han.

Etter det fikk Lichtwarck tilsendt en såkalt tilrettevisning fra kommunen. Det er en formell sanksjon. Da kommunen ikke ville trekke den tilbake, sendte Legeforeningen saken over til Sivilombudsmannen.

- Det er fornuftig å ta opp saker internt hvis man har mulighet til det. Det var det ikke her, da jeg ikke var invitert med i prosessen.

- Sivilombudsmannen ga meg også medhold i at du kan delta i en offentlig debatt ikke bare som privatperson, men i kraft av at du er en fagperson. Det gir ytringsfrihetsloven deg adgang til. Du kan ikke snakke på vegne av din arbeidsplass eller bedrift, men kan oppgi yrkestittel, sier Lichtwarck.

Rana kommune har nå beklaget det hele.

Mer fra Dagsavisen