– En veldig alvorlig utvikling

I 2016 gikk 3.126 barn ut av grunnskolen uten kompetanse i ett eller flere fag, mot 1.352 barn i 2009. Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Jeg syns dette er en veldig alvorlig utvikling. Fem prosent av hvert kull går ut av grunnskolen uten å ha bestått alle fag. Det er oppskrift på frafall, mener Trond Giske, utdanningspolitisk talsperson i Ap.

Også kunnskapsministeren synes tallet er for høyt.

– Det er bekymringsfullt at flere elever går ut av skolen uten kompetanse i ett eller flere fag. sier kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H).

Kunnskapsløftet

Giske peker på at dette er noen av de første elevene som går ut av grunnskolen etter skolereformen Kunnskapsløftet. Reformen ble utformet av Bondevik II-regjeringen bestående av Høyre, KrF og Venstre, mens den ble implementert av Ap og den rødgrønne regjeringen i 2006.

– Vi vet dessverre fra noen undersøkelser at Kunnskapsløftet har gitt større forskjeller i skolen. Noen elever gjør det veldig godt, mens andre gjør det mye dårligere. Reformen har hatt noen negative utslag som vi må se nærmere på, sier Giske.

Isaksen på sin side, mener at reformen har bidratt positivt til norsk skoles utvikling.

– Det er viktig å ikke miste det store bildet. Sammenlignet med 2006 er det færre elever som nå skårer på de laveste nivåene i PISA-undersøkelsen. I 2006 skåret 22 prosent av elevene på de laveste nivåene i lesing, mot 15 prosent i 2015. Mye tyder derfor på at Kunnskapsløftet også har vært riktig for de svakeste elevene, svarer han.

Kraftig hopp

Det var 461 flere barn som manglet kompetanse i 2016, enn i 2015. Kaja Reegård er forsker ved forskningsstiftelsen Fafo og har arbeidet med frafallsproblematikken i mange år.

– Dette er en veldig stor økning. Jeg kan ikke se noen god forklaring på hvorfor det skulle øke så mye, sier hun når Dagsavisen viser henne tallene.

Alle elever som har avsluttet grunnskolen har rett til videregående utdanning fram til de er 24 år, uavhengig av om de har bestått alle fag. Reegård er veldig bekymret for utviklingen og mener elevene tar med seg de faglige svakhetene inn i videregående skole.

– Tiltakene settes for ofte inn i det frafallet skjer. Det er for sent for mange, mener Reegård.

– Blir til frafallselever

Jo bedre karakterer en elev har fra grunnskolen, jo høyere er sjansen for at hun vil fullføre videregående skole. For unge som går ut av grunnskolen med et karaktersnitt under 2,9, er sjansen større for at de faller fra, enn består videregående skole, viser tall fra SSB.

– Når vi leter etter årsaker til at én av fire ikke fullfører videregående skole, er det svar å finne i disse tallene, mener Giske.

Unge innvandrere

Det er blant unge innvandrere aller flest mangler grunnskole kompetanse. 11 prosent i gruppen viser tall fra SSB.

– Det kan være et resultat av at en del av disse starter midt i grunnskoleløpet og derfor har gått for få år på skolen til å lære seg norsk godt nok til å henge med, tror Isaksen. Han sier videre at regjeringen har iverksatte tiltak for å bistå elever med kort botid i Norge.

Norskfødte med innvandrerforeldre derimot, er flinkest i klassen. Av dem er det kun 3,9 prosent som går ut av grunnskolen uten å ha fullført alle fag, mot 4,9 i befolkningen som helhet. Giske mener at utvidet barnehagedekning har vært avgjørende.

– Jeg tror og håper at barnehagedekningen vil hjelpe i årene som kommer også. Gapet mellom elevene som mestrer skolen og ikke oppstår allerede i 2–3 års alderen. Gjennom barnehagen lærer barna språk og de utvikler sosiale egenskaper, som hjelper dem i skolen, sier han.

Høyre med nytt lovforslag

Både Ap og Høyre går til valg på tidlig innsats. Kunnskapsministeren tror det er mer hensiktsmessig å sette inn ressursene tidlig.

– Derfor har vi et lovforslag om å gi skolene plikt til å gi elever som henger etter et tilbud om intensiv opplæring i lesing, skriving og regning på 1–4 trinn. Samtidig foreslår vi at det skal bli pliktig for skolen å samarbeide med skolehelsetjenesten, barnevern og andre kommunale tjenester om oppfølging av elever.

Giske mener dette er utfordring hvor alle partier bør samles for å finne løsninger.

– I over 20 år har vi hatt ett ganske konstant frafall i videregående. Det viktigste er ikke å diskutere hvem som har skylden. men å skjønne at å gjøre omtrent det samme som i dag, vil gi omtrent det samme resultat. Vi er nødt til å gjøre noe helt annerledes.