Annonse
MOTIVASJON på topp: Regjeringen mener de som kommer til Norge mangler insentiver for å komme ut i arbeid. Forslagene vil sørge for at motivasjonen er på topp, mener innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

– En provoserende stil

Sylvi Listhaug (Frp) kan nok vente seg støtte fra Ap på Stortinget. Dette er forslag regjeringen i hovedsak er pålagt av Stortinget til å innføre, sier Aps Trond Giske.

Annonse
Innenriks

Norge vil være blant landene med strengest innvandringspolitikk i Europa, hevder innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) etter å ha presentert de nye asylforslagene. Blant dem:

Krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening kan finne sted. I tillegg foreslås det at søknad om familiegjenforening bør kunne avslås dersom utlendingen ikke har permanent oppholdstillatelse i Norge, og familiegjenforening er mulig i det landet familien samlet sett har sterkere tilknytning til.

Fjerne fri rettshjelp i avvisningssaker hvor asylsøkeren ikke blir sendt tilbake til hjemlandet.

Enslige mindreårige asylsøkere skal få midlertidig beskyttelse til de er 18 år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Sentrum tviler

– Er alle forslagene innenfor internasjonale konvensjoner Norge er bundet av?

– Ja. Det er blitt veldig grundig vurdert på hvert enkelt punkt, sier Listhaug.

Men flere i opposisjonen på Stortinget er i tvil.

Geir Toskedal, KrFs innvandringspolitiske talsperson, stusser på flere av forslagene.

– Vi må forsikre oss om at dette er i tråd med internasjonale konvensjoner, sier Toskedal til Dagsavisen.

– Jeg er i tvil om dette er i tråd med menneskerettighetene og flyktningkonvensjonen, sier Sps Heidi Greni til NTB.

Også Venstre uttalte i går at forslagene gikk for langt.

– Pålagt

Arbeiderpartiet er derimot konstruktivt innstilt, og med Ap på laget har den blåblå regjeringen allerede flertall.

– Listhaug har en provoserende stil og ordbruk, og virker ikke spesielt samlende, men innholdet her er mindre provoserende enn ordbruken. Dette er i hovedsak forslag regjeringen er pålagt av et bredt forlik på Stortinget til å innføre, sier Ap-nestleder Trond Giske til Dagsavisen.

– Raskere saksbehandling av dem som allerede bor i trygge land har vi vært en pådriver for, fortsetter han.

Les også: Politikken de har ført i Sverige har vært helt hinsides

– Er det noe her du i det hele tatt stusser på?

– Det er deler her som er mer juridisk komplisert. Eksempler på det er utsendelse før du endelig har vedtatt avslag, og å kutte bort fri rettshjelp. Men kanskje er dette såpass begrenset at vi kan diskutere det også, sier Giske.

– Frp har bevegd seg

Regjeringen foreslår også å fjerne det «utvidede flyktningbegrepet», fordi de mener det har ført til at flere har fått status som flyktninger i Norge uten at de har krav på det. I stedet innfører de en subsidiær beskyttelsesform for å skille mellom konvensjonsflyktninger og andre som ikke kan returneres i henhold til internasjonale forpliktelser.

– Dette med å innføre et nytt beskyttelsesgrunnlag, som hun gjør et stort nummer ut av, vil jo ikke ha spesielt mye å si. Det handler mer om kostnadsfordelingen mellom stat og kommune. Dette viser bare hvor langt Frp har bevegd seg, sier Giske

– Så det er Frp som har bevegd seg her, ikke dere?

– Frp har jo tidligere ment at flyktninger som søkte opphold på humanitært grunnlag var grunnløse asylsøkere. Nå vil de bare ha et tydeligere skille.

– Vil bidra til motivasjon

Giske mener også strengere krav om norskkunnskaper og tilknytning til arbeidslivet er bra.

– Men høringsforslaget er jo helt blottet for tiltak for at det skal skje. I 2016 kuttet regjeringen i norskopplæringen, og de har manglet på tiltak mot den rekordhøye arbeidsløsheten.

Listhaug varsler at regjeringen kommer tilbake med et svar på Stortingets forlik om integrering. Samtidig gjentok hun flere ganger på pressekonferansen at forslagene vil gi insentiver til at flere kommer seg ut i arbeid.

– Tror du det står på motivasjonen?

– Det kan variere. Noen ønsker det, men har problemer med det. Da må vi selvsagt bidra og hjelpe gjennom Nav og introduksjonsordningen. For andre har kanskje ikke motivasjonen vært helt på topp, og da må vi sørge for at den blir det. Det vil disse forslagene bidra til, sier Listhaug.

Annonse