– En halvering av ambisjonen

Av Marie Melgård og Sofie Prestegård

Et flertall av partiene på Stortinget vedtok på sine landsmøter i vår at Norge burde imot 10.000 flere kvoteflyktninger fra Syria i år og neste år. Likevel ble fasiten 8.000. Over tre år.

SV valgte å stå utenfor avtalen fordi de mener tallet er for lavt og fordi man strekker det ut i for lang tid.

– Dette er en halvering av ambisjonene for 2015 og 2016. Utgangspunktet var 10.000, nå kommer 5.000. For oss er innsatsen i år og neste år vært avgjørende. Det er nå krisen er. Da er forskjellen på utgangspunktet veldig stor. Det er ikke det kraftfulle løftet vi burde ha fått. Nå er det 5.000 mennesker i dyp nød som ikke får komme til Norge i 2015 og 2016, sier SV-leder Audun Lysbakken.

LES ARNE STRAND: Flyktet fra 10.000 Syria-flyktninger

– For stor avstand

Partiledelsen i SV bestemte seg tirsdag kveld for å bryte forhandlingene.

– Avstanden mellom ord og handling ble for stor. Vi kan ikke forklare våre velgere hvorfor vi ikke fikk til noe bedre. Det ville vært mulig om flertallet ville stått sammen og presse regjeringen. Det ønsket ikke de andre, sier Lysbakken.

SV peker på at det i avtalen heter at man skal evaluere situasjonen for flyktningene fra Syria under budsjettbehandlingen for 2017. Lysbakken mener dette åpner opp for at man kan forhandle seg bort fra å ta imot 3.000 flyktninger i 2017.

– Det kan gå begge veier, tallet kan øke, men at man skal ta «hensyn asylstrømningen til Norge» mener vi gir regjeringen en mulighet til omkamp vi frykter de vil bruke.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Trist SV

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som har vært primus motor for forhandlingene, slår tilbake:

– Det er en trist lesning av politikk som SV legger til grunn her. Hvis flertallet ønsker å øke ambisjonsnivået, så gjør vi det. Det flertallet har SV valgt å stå utenfor. Vi har fått til det største løftet for flyktninger siden Balkan-krigen, og på den siste dagen velger altså SV å ikke være en del av det, sier Støre.

Samtidig innrømmer han at den endelige avtalen ligger under det Ap vedtok på landsmøtet sitt.

– Det er ikke 10.000 over to år. Dette er et resultat av forhandlinger der vi må gi og ta, sier Støre.

LES OGSÅ: – Norge bør ta imot 10.000 syriske flyktninger

Roser MDG

Som Dagsavisen omtalte i går, var både SV og MDG i sluttfasen i tvil om de kunne støtte avtalen eller ikke.

Mens SV trakk seg, bestemte Rasmus Hansson seg 10 minutter før partiene møttes i går, for å støtte flertallet.

– Denne saken er så alvorlig at det ikke er noe godt sted å ri partivedtak inn i solnedgangen. SV kan telle og vi kan telle. De mener det er bedre å være utenfor med sitt tall. Vi brukte vårt partivedtak til å presse fram en best mulig avtale, og det fikk vi til, sier Hansson.

KrF-leder Knut Arild Hareide kaller Rasmus Hansson «dagens mann».

– Rasmus og jeg kunne nok begge tenkt oss å gå lenger. Men nå gjør vi noe som blir en realitet, sier Hareide.

LES OGSÅ: Sier nei til 10.000 flyktninger

Får kritikk

De humanitære organisasjonene Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Røde Kors og Kirkens Nødhjelp er kritiske til avtalen om syriske flyktninger som er inngått på Stortinget.

– Vi hadde håpet på 10.000 på to år. Men at Norge tar imot 8.000 er et skritt i riktig retning i et Europa der landene har løpt et kappløp i feil retning. Så vil vi insistere at vi må ta imot dem som har størst beskyttelse. Statsløse palestinere, enslige mødre, og andre med spesielle behov, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.

– Det som er mer uforståelig, er at alle fra Frp til SV har vært enig om øke bistandsmidlene til hjelpearbeidet i nærområdet. Da er det helt forståelig at en ender med en kvart milliard ekstra. Der trodde jeg det vil ta et minutt for alle partiene om å bli enig om den ekstra milliarden. Det burde en kunne ha presset gjennom når det tross alt var flertall for 10.000, sier Egeland.

– Før vårt landsmøte var støtten til Syria 750 millioner. Med denne avtalen er det 1250 millioner, svarer Støre.

– Dette gjør det enklere for meg å internasjonalt appellere til flere land om at de skal bidra, var statsminister Erna Solbergs kommentar til avtalen.

LES OGSÅ: Syriske flyktninger presser mot Europas porter

Hareide:– Frp må bestemme seg nå

Frp må bestemme seg nå om de vil sitte i regjering eller ikke, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Frp må nå bestemme seg. Kan de være med å iverksette disse vedtakene? Hvis ikke de kan det, er det greit å gå ut av regjering. Men den beslutningen kan de ikke ta i oktober. De må nå svare på om de kan være med på å iverksette dette. Om de ikke kan det, så har Per Sandberg helt rett. Da må de ut av regjering, sier Hareide.

Her får han støtte fra regionale Frp-ledere.

– Vi bør kalles inn til landsstyremøte nå for å diskutere regjeringsspørsmålet. Det kan ikke vente til oktober, mener fylkesleder i Finnmark, Ronny Berg, og får støtte av blant annet Buskerud Frp.

– Jeg er usikker på om den er verdt å gå på, men det bør diskuteres, sier fylkesleder Morgan Langfeldt.

Mens Høyres Trond Helleland mener det ikke er unaturlig å ta en vurdering i oktober:

– Det er etter et valg. Da er man midtveis i en regjeringsperiode. Da er det uansett naturlig å ta en pust i bakken og se hvordan situasjonen er, sier han.