Mange skoler har skjønt betydningen av å jobbe med elevenes skrivekompetanse. En av dem er Bøler skole i Oslo, som Dagsavisen besøkte under en skriveøkt i 3. klasse i fjor.

En av tre elever kan knapt skrive

Over 200.000 elever i grunnskolen er så dårlige til å skrive at de får problemer i videre utdanning og arbeid. Likevel stopper direktoratet den nasjonale skrivesatsingen.

 

– Dette er rett og slett en kjempeskandale. Skriving er en grunnleggende ferdighet på linje med lesing og regning. Når Utdanningsdirektoratet fjerner de læringsstøttende skriveprøvene betyr det at kvalitetsarbeidet med en av de grunnleggende ferdighetene i skolen legges død.

– Dette griper inn i selve kjernen av Kunnskapsløftet og det skolen skal holde på med, sier Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, og en av dem som har vært med på å legge grunnlaget for de nasjonale prøvene i skriving tilbake til 2003.

For tredje år på rad er norske elevers skriveferdigheter på 5. og 8. trinn målt blant et representativt utvalg elever gjennom «Skriveprøven 2016».

Selv om resultatene fra årets måling ikke er ferdig gjennomgått, viser en foreløpig analyse oppsiktsvekkende funn:

Når elevtekster analyseres for evnen til kommunikasjon, innhold, tekstoppbygging, språkbruk, rettskrivning og tegnsetting, er en tredjedel av besvarelsene av så dårlig kvalitet at forskerne karakteriserer elevene som «svake» eller «svært svake» skrivere. De presterer dårligere enn forventet og defineres som «lavtpresterende».

Årets besvarelser viser dessuten at jenter på 5. trinn skriver like godt som gutter på 8. trinn. Det er altså, oppsiktsvekkende nok, en kjønnsforskjell på hele tre år i elevenes skrivekompetanse. Den internasjonale PISA-testen dokumenterte nylig en betydelig lesekløft mellom gutter og jenter, men forskjellen er ikke på langt nær så stor som det forskerne nå avdekker i skriving.

Alt tyder nå på at den videre analysen av årets skriveprøve legges på is sammen med forberedelsene til «Skriveprøven 2017».

Les også: Norske 15-åringer klatrer på PISA-rangeringen

Rammer elever og lærere

I et brev til Kunnskapsdepartementet datert 23. november, varsler direktoratet full stopp i det videre arbeidet med læringsstøttende prøver i skriving med virkning allerede fra 31. desember i år.

Også det nasjonale Skrivesenteret er varslet om at elevenes skrivekompetanse ikke lenger skal måles, og at det heller ikke blir laget nye læringsstøttende prøver i skriving til hjelp i lærernes undervisning.

Senterleder Arne Johannes Aasen, er rystet:

– Det er ingen tvil om at dette svekker skriveopplæringen i skolen. Den nasjonale utvalgsprøven er den eneste informasjonen vi får om hvordan norske elever over tid presterer i en av skolens grunnleggende ferdigheter. Når direktoratet også fjerner de læringsstøttende prøvene, har lærerne ikke lenger noen norm å måle elevenes prestasjoner opp imot.

– De mister også detaljkunnskap om hva i skrivingen eleven sliter med. Det gjør det vanskeligere å vite hva som skal til for å heve nivået, sier Aasen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klar sammenheng

Gustaf B. Skar er prosjektleder for Skrivesenterets læringsstøttende prøver. Han forteller at analyser gjort i Sverige viser at elever som svarer like godt på spørsmål knyttet til tekstinnhold, men presterer ulikt i skriving, også skiller lag i lesing. Svake skrivere er også svake lesere.

– Forskning viser en klar sammenheng mellom elevenes skrivekompetanse og muligheten for å lykkes i videre utdanning, fastslår Skar.

Det var da også bakgrunnen for at Stortinget, først under Bondevik-regjeringen i 2005, og senere under Stoltenberg-regjeringen, slo fast at skriving er en grunnleggende ferdighet der elevenes kompetanse skal testes på ulike trinn.

Les også: – Det har gått fra vondt til verre

Vekker oppsikt

Også i regjeringserklæringen til Solberg-regjeringen blir skriving løftet fram: Regjeringen vil «Prioritere elevenes lese- og skriveferdigheter gjennom hele skoleløpet. (...) Og; «Kartlegge læringsresultatene gjennom hele skoleløpet og sikre full åpenhet om resultater på skolenivå.»

At Udir nå legger ned alt arbeid med skriveprøvene vekker oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.

I et opprop som allerede er sendt Kunnskapsdepartementet, krever 119 sentrale forskere, lærere og rektorer at kunnskapsministeren reverserer direktoratets beslutning. En av dem er professor Sten Ludvigsen som har ledet det regjeringsoppnevnte utvalget som har vurdert i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i framtida, og hvilke endringer som bør gjøres i norsk skole.

Professor Gavin Brown har vært sentral i det nasjonale arbeidet med skoletester på New Zealand. I en henvendelse til sine norske forskerkolleger skriver han: «Det som skjer i Norge nå er svært uheldig. Dere var i ferd med å gjøre noe helt unikt.»

Les også: PISA-piler peker oppover

Direktoratet svarer

Sissel Skillinghaug er divisjonsdirektør i Utdannings-direktoratet. Hun sier dette om hvorfor skriveprøvene stoppes:

– Avgjørelsen er ikke nødvendigvis en permanent beslutning. Begrunnelsen er todelt, og handler om økonomi og sterke faglige argumenter. Vi har kutt i budsjett og stillinger og må prioritere. Da er det sånn at vi må prioritere obligatoriske prøver som nasjonale prøver og eksamen. Samtidig ønsker vi å gjennomgå feltet slik at prøvene fungerer etter formålet, og kan være et godt verktøy i dialogen mellom lærer og elev. Samtidig vil vi undersøke hvorfor skriveprøvene er lite brukt, sier Skillinghaug.

– Hvordan vet du at de er lite brukt?

– Vi har ikke sikre tall på dette, men mye tyder på det, sier Skillinghaug.

– Er du enig i at dette svekker skriveopplæringen i skolen?

– Utviklingen av skriving som grunnleggende ferdighet er ikke avhengig av skriveprøvene. Skriving er en del av alle fag. Det er mange andre satsinger som knytter seg til grunnleggende ferdigheter, for eksempel «ungdomstrinn i utvikling» og «språkløyper».

Opp i Stortinget

Ap vil vite hvorfor skriveprøvene stoppes.

– Arbeiderpartiet er kritiske til at skriveprøvene fjernes uten noen form for faglig begrunnelse. Dette kom overraskende på oss, sier Christian Tynning Bjørnø (Ap) i Stortingets utdanningskomité.

Han reagerer på at direktoratet, uten forvarsel og med umiddelbar virkning, avvikler skriveprøvene Stortinget har sagt at de ønsker, og har stilt statsråden følgende skriftlige spørsmål:

«Hva er begrunnelsen for dette og på hvilken måte er dette varslet og forankret i skolesektoren og i Kunnskapsdepartementets styringsdokumenter?»

Ap-politikeren synes det hele fremstår ganske underlig ut fra de politiske signaler som er gitt.

– Ap har fremmet forslag om en lese-, skrive og regnegaranti, som regjeringen har nedstemt. Vi vil at alle elever tidlig skal kunne lese, skrive og regne godt. Dessverre får mange elever hjelp altfor sent.

– Det er viktig at lærerne har oversikt og gode verktøy for å gi elevene rask og nødvendig oppfølging. Arbeiderpartiet vil vite mer om konsekvensene av å fjerne disse prøvene, sier Christian Tynning Bjørnø.

Statssekretær i Kunn­skaps­departementet, Magnus Thue, skriver i en kort e-post at han «er trygg på at Utdannings­direkto­ratet vurderer dette nøye».

– Utdanningsdirektoratet ønsker å gå grundig gjennom de frivillige prøvene de allerede har, før de bruker penger på nye prøver. Det mener jeg høres fornuftig ut, skriver Magnus Thue.