Norsk vei- og jernbanenettverk lider under stadig mer - og mer intens - nedbør. Bildet fra 2004 viser store ødeleggelser i Tretten i Gudbrandsdalen etter at sideelven Moksa fant seg et nytt løp gjennom sentrum. Resultatet ble flere ødelagte bygninger og veier. FOTO: PER LØCHEN/NTB SCANPIX

Ekstremværet endrer Norge

EKSTREMVÆRET: Norsk vær er kraftig endret de siste 50 årene. Det endrer hverdagen og koster samfunnet enorme summer.

Bare i ødelagte veier koster ekstremværet Norge over 100 millioner kroner årlig. I tillegg har været denne høsten rasert hus, tatt strømmen fra titusenvis av mennesker og stengt store deler av Norges befolkning inne. I slutten av november økte temperaturen i hovedstaden fra 0 til nesten 14 grader på to skarve timer. Uværet «Ivar» har herjet Vestlandet, og kraftig snøfall har ført til utallige flyforsinkelser.

 

Én milliard

Til tross for at man i fjor på samme tid nøt av godt skiføre og nydelig vintervær, understreker årets høstvær den lengre tendensen: Norges klima er blitt villere, våtere og varmere de siste 50 årene, og det er ingen grunn til å tro at det snur med det første.

I tillegg til å frata deg drømmeføret, har klimaendringene i Norge vidtrekkende konsekvenser. En ny forskningsrapport fra prosjektet InfraRisk viser at det haster med å dimensjonere dagens veier så de takler dagens og framtidas ekstremvær. Dette er første gang værdata om ekstremvær er utgangspunkt for forskning på jernbanelinjene og veinettets utfordringer i framtida.

- Vi kan trygt fastslå at vei- og jernbanenettverket ikke holder tritt med klimaendringene, sier Anders Solheim i Norges Geotekniske Institutt og administrator for prosjektet. Han utdyper:

- Mye av infrastrukturen går i stykker under dagens forhold og er ikke laget for framtidas klimautfordringer. Økt nedbør, både hyppigheten og intensiteten, gir utfordringer som vi ikke hadde noen tiår tilbake, sier Solheim.

Rapporten konkluderer med at ekstremværet koster samfunnet 100 millioner kroner årlig gjennom stengte eller ødelagte veier. Solheim presiserer at det er grunn til å tro at tallet er langt høyere.

- Dette er et minimumstall. Vi har ikke data for alle næringene som rammes indirekte av stengte og ødelagte veier, sier han.

Erstatningsutbetalinger etter ekstremvær, flom og ras i 2013 ligger an til å passere én milliard kroner, viser tall fra Norsk Naturskadepool.

 

- Føyer seg i rekken

Nedbør er det værfenomenet som skaper størst problemer for veiene og jernbanen. Regnskurene er mer intense og kommer hyppigere enn de gjorde for 50 år siden. Meteorologisk institutt har målt klimaet over tiårsperioder og slår fast at den endrede værtypen ser ut til å forsterke seg i det kommende århundret.

- De siste ukene i Norge føyer seg inn i en rekke av unormale år og er en klar indikasjon på at det er mer uværsperioder på høsten og vinteren enn før, sier Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt og bidragsyter til rapporten.

- Enkelte trender på intens nedbør viser større økning enn vi hadde sett for oss på forhånd, og alt tyder på at disse trendene kommer til å fortsette, sier han videre.

Isaksen påpeker at Norge har større naturlige variasjoner i klimasystemet enn land lenger sør på kontinentet.

 

Intenst og hyppig

- Ekstreme værforhold som forårsaker naturskader i Norge, er ofte nært knyttet til dannelse, bevegelse, utvikling og utstrekning av lavtrykk. I løpet av de siste 40-50 årene har det vært en betydelig endring av lavtrykkenes systematiske oppførsel, noe som kan forklare mye av de uvanlige værtypene som har vært de siste 10-15 årene. Man kan ikke utelukkende konkludere hvorvidt det skyldes økning i klimagasser eller naturlige svingninger, sier Isaksen, men legger til:

- Vi har uansett et vesentlig forskjellig klima i dag enn for et halvt århundre siden, sier han.

Hvor i landet er værendringene mest markante, og hvor forventes de til å bli enda større i det neste århundret? Jo, det er i områdene som allerede har mye ruskevær, ifølge Meteorologisk institutt. I Sørvest-Norge og langs kysten i nord faller det mange steder 30 prosent mer nedbør i dag enn for 50 år siden, mens visse steder har over 70 prosents økning. Østlandet og Vestlandet opplever kraftigere vindkast nå enn for et halvt århundre siden, mens det er i Nord-Norge og i indre strøk på Østlandet at temperaturen har steget mest.

axel.storen.weden@dagsavisen.no