Innenriks

Ei hard nøtt

Nøtteknekkerne brukes bare i jula. Ellers i året spiser vi ferdigknekte nøtter. Sånn var det ikke før.

I Kirkeristen ved Oslo domkirke driver Georg Mossin (73) nøtteforretningen Carl Heftye. Der selger de om lag 700 kilo nøtter hver uke. I ukene fram mot jul øker riktignok nøttesalget betraktelig.

- Jul er fortsatt nøttetid, det er det ingen tvil om, fastslår Mossin mens han fyller små poser med avskallede valnøtter fra Chile.

- Disse er litt dyrere, men så er de også blant beste valnøttene du kan få tak i, forsikrer nøtteeksperten.

 

Høstet, tørket og spist

Mossin har drevet Carl Heftye siden 1981, men har jobbet der siden 1955. De første 26 årene var det onkelen hans som var sjefen i butikken.

Fram til rundt 1980 solgte de bare nøtter rundt juletider. Da fikk de inn hasselnøtter, valnøtter og mandler fra Europa, samt paranøtter importert fra Sør-Amerika via England. Nøtter, i likhet med mange typer frukt og grønnsaker, var tidligere i stor grad sesongvare i norske butikker.

- Før gikk det klart mest av de europeiske nøttene. De kom til Norge fra midten av november, det vil si ganske kort tid etter at de var innhøstet og tørket. Dette er nok en av forklaringene på at nøtter ble julesnacks, mener Georg Mossin.

Mandler fikk man også uten skall før 1980, men ellers kom de aller fleste nøtter med skall. Folk hadde dermed god bruk for nøtteknekkerne før i tida.

- I dag er det bare i jula vi selger nøtter med skall - fordi det er noen kunder som etterspør det. Det går cirka 400 kilo nøtter med skall i desember. Det vil si valnøtter og hasselnøtter. Og kanskje tar vi inn 100 kilo med pekannøtter med skall. Nøtter med skall utgjør med andre ord en liten andel av totalen, understreker Mossin.

 

Avskallingsjobb

De aller fleste nordmenn knekker altså ikke nøttene selv lenger. Avskallingsjobben blir gjort i produsentlandene.

- Kenya har for øvrig forbud mot å eksportere makadamianøtter med skall. Det er en ganske krevende jobb å fjerne skallet og sitte igjen med en hel nøtt. Det gjøres som regel av kvinner, og for å opprettholde arbeidsplasser, ønsker kenyanske myndigheter at arbeidet skal gjøres innad i landet, forteller Mossin.

Paranøtter, som bare vokser i Amazonas, blir innhøstet i regntiden fra januar til juni. Nøttene er frø fra paranøttreet. Vanligvis er det mellom 10 og 25 paranøtter i en stor frukt som kan veie opptil tre kilo.

Det kan være hasardiøst både for folk og dyr å befinne seg under paranøttrærne når fruktene deiser i bakken fra en høyde på mellom 15 og 45 meter.

- Alle som har knekt en paranøtt, vet at det er nærmest umulig å få en hel paranøtt ut av skallet. Men de får det til i Brasil, Bolivia og andre land i Amazonas-regionen. I dag får du neppe tak i paranøtter med skall i Norge av frykt for muggsoppgiften aflatoksin. Den kan finnes i mange typer nøtter, men paranøtter med skall har vært mer utsatt for muggsopp enn andre nøtter, opplyser Mossin.

 

Hassel og eik

Anne Kristin Moe, konservator ved Norsk Folkemuseum, forteller at nøtter var gamle dagers godteri.

De ble også brukt ved andre anledninger enn til jul.

- Både eik og hassel vokser over store deler av landet. Derfor var det tilgjengelig og «gratis» mat alle kunne plukke i utmarka. Etter at de var plukket om høsten, ble de tørket og lagret. Siden de holdt seg lenge og kunne lagres gjennom vinteren, ble eike- og hasselnøtter naturlig julegodt, forteller hun.

Hun vet ikke hvor lenge det har vært slik, ettersom de fleste beskrivelsene av norske juletradisjoner ikke går lenger tilbake enn til rundt år 1800.

Men allerede da fortelles det om nøtteleker som «filipine» (konkurranse om å finne to nøtter i samme skall) og «legge reven» (lage en revefigur av hele nøtter). Dette var juleaktiviteter, bemerker Moe.

Georg Mossin husker at han som barn spilte «filipine» i jula. Og han minnes også en nøtt som ikke lenger er å få tak i her til lands.

- Vi spiste filbertnøtt, som er en type hasselnøtt. Den kom fra England, var myk og ble gravd ut av skallet med teskje. Den savner jeg, bekjenner nøtteselgeren. (NTB tema)

 

 

Putt dem i kjøleskapet

Nøtter kan ha holdbarhet på opptil to år, men samtidig er de utsatt for muggsopp. Det generelle rådet fra Mattilsynet er å kaste misfargede eller misformede nøtter.

Det er kvalitetskontroller der nøttene produseres, og her i Norge tar Mattilsynet stikkprøver av nøtter som kommer fra land utenfor EU/EØS.

Nøtter holder seg best når de lagres mørkt og kaldt, slik det er med mye annen mat. – Nøtter bør faktisk oppbevares i kjøleskapet, optimalt ned mot null grader. Da holder de seg best, tipser Finn Messel, daglig leder hos importøren
Nøttekongen.

Noen nøtter kan man spise mer av enn andre. Paranøtter rådes det eksempelvis å spise bare én eller to av daglig på grunn av høyt innhold av selen. For andre nøtter gjelder høyere «dagsdoser». Nøtter er en del av et sunt, variert kosthold, men det anbefales likevel å knaske dem i moderate mengder.

Kilder: Mattilsynet, Nøttekongen, Lommelegen.no

Mer fra Dagsavisen