Innenriks

Dypdykk i fryseren

Visste du at fet fisk ikke bør ligge mer enn tre måneder i fryseren? Eller at kalkunen fra i fjor sikkert er god også i år? Lær deg frysevett-reglene.

- Her er det nok noen som har hatt det travelt, bemerker Åse Kringlebotn og pirker på en åpen pose med bær i fryseskuffen.

Kringlebotn, som er kommunikasjonssjef ved Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) og ernæringsfysiolog av yrke, tar jobbfryseren i nærmere øyesyn. Så er heller ikke kontorets ansatte helt ufeilbarlige når det kommer til frysing av mat, for tett emballasje er alfa og omega.

Det meste er likevel på stell i den velfylte fryseren. Kakedeigen er merket med dato, laksen ligger vakuumpakket, og anda er i sin opprinnelige plastpakning. Men hvor lenge kan det ligge der?

Holder det?

- Det som holder seg kortest, er matvarer med høy andel av flerumettet fett. Oksidering av fettsyrer gjør at det harskner. Og har det blitt harskt: Kast det, råder ernæringsfysiolog Kringlebotn og føyer til:

- Men bruk sunn fornuft, lukt og smak.

Flerumettet fett finnes blant annet i fet fisk, som derfor bare kan ligge i fryseren i noen måneder før det merkes på smaken. Kylling, som inneholder umettet fett, kan også 

harskne etter noen måneder. Da er det annerledes med en mager

 kalkun, som kan smake like fint etter et par år.

- Når det nærmer seg jul, får vi ofte spørsmål fra folk som kjøpte en kalkun for mye i fjor. «Kan den fremdeles brukes?» Og det pleier å gå helt fint. Men jeg råder folk til å ta den fram, tine den og lukte på skinnet. Da kjenner du om den er god, sier Kringlebotn.

I fryseren kommer ikke nye bakterier til, så maten blir ikke ødelagt på den måten.

Rødt kjøtt

Mettet fett harskner ikke like fort, noe som forklarer hvorfor rødt kjøtt tåler mer tid i fryseboksen. Det magre kjøttet fra vilt, slik som reinsdyrkjøtt, klarer seg fint i fryseren i et år, viser en liste for holdbarhet laget av OEK, som også står bak nettsiden Matprat.no.

- Listen og tallene er basert på erfaringer fra slaktere, kokker og andre fagpersoner. Men tallene er omtrentlige, sier Kringlebotn.

Emballasje, oksygentilfang og frysetemperatur er variabler som spiller inn på holdbarheten. Dette gjelder også andre ting vi gjerne putter i fryseren, slik som bær, frukt, grønnsaker og brød.

Det kan være vanskelig å se for seg at de stivfrosne matvarene man drar opp av fryseren, er særlig næringsrike etter flere måneder. Men også næringsstoffene holder seg godt i fryseboksen.

Frysing og tining

- Næringsstoffene holder seg. Men når det gjelder bær og frukt, kan noe gå tapt i tiningsprosessen. Det lønner seg å fryse ned mindre enheter, slik at det tiner fortere, sier forsker Berit Karoline Baardsen Martinsen ved matforskningsinstituttet Nofima.

Kjøtt og fisk bør derimot tine langsomt, helst i kjøleskap eller kjølerom. Slik begrenses meng­­den væske som siver ut, og kvaliteten blir bedre.

Stabilt lav temperatur, helst minus 20 grader, er det beste for frysematen. Er emballasjen tett og god, kan både bær, frukt og grønnsaker holde lenge, kanskje i flere år, mener Kringlebotn.

Men grønnsaker bør forvelles for blant annet å hindre at de harskner, forklarer Martinsen.

- Hvis emballasjen ikke er tett, kan man også merke at maten blir tørr på overflaten. Men det skjer ikke noe farlig, sier Martinsen.

- Frysing er generelt en fin måte å ta vare på mat på. Selv om frysing krever energi, sparer vi energi sammenlignet med å kaste mat. Minuset er at folk mister oversikten over hva de har i fryseren, så det er viktig å merke maten, sier Kringlebotn. (NTB tema)

Forvelling

De fleste grønnsakene bør forvelles for best mulig å kunne holde på både smak og næringsinnhold ved frysing og senere opptining.

Etter at grønnsakene er vasket og renset, forvelles de i små porsjoner på opptil 1 kilo. Legg grønnsakene i en dørslag eller lignende og sett det i en kjele med kokende usaltet vann. La grønnsakene dekkes av vann, og beregn tida fra når vannet koker opp igjen. Flytt grønnsakene over i isvann for avkjøling, og la dem avkjøles like lenge som de var i kokende vann. La deretter grønnsakene renne av seg på rist eller tørkepapir, pakk dem inn og frys dem med en gang.

Noen forvellingstider:

  • Blomkål: Buketter forvelles i 2-3 min.

  • Brokkoli: Buketter forvelles i 2-3 min.

  • Dill, gressløk, kruspersille: Fryses raskt i plastpose/boks som den er, eller klippet opp. Trenger ikke forvelling.

  • Purre: Kan skjæres i tynne ringer og trenger da ikke forvelling. Kubber på 8-10 cm må forvelles i 2-3 min. Husk sterk lukt.

  • Spinat: Forvelles i 1-2 min. Hakkes opp og pakkes.

  • Sukkererter: Strengles. Store sukkererter deles. Forvelles i 1-2 min.

Kilder: NTB tema og Matportalen.no

Mer fra Dagsavisen