«Du vil for alltid 
være min lillesøster»

Nini

Nini, du er lillesøsteren min.

Jeg er storebroren din.

Det har jeg alltid vært stolt av å være.

Og derfor ble jeg like glad hver gang du kalte meg storebror.

Det vil si ofte sa du ikke storebror. Du sa «storebrodern» eller bare «broderen».

Glad ble jeg uansett.

*

Camilla, Nini og jeg vokste opp tett sammen.

Nini og jeg delte rom. Vi delte køyeseng. Jeg i den øverste køya. Nini i den nederste.

Vi gikk på samme skole, var på feriekoloni sammen og vi delte mange venner.

Selv om Nini var yngre enn Camilla og meg, var hun ofte med på fest og hytteturer med storesøster og storebror.

En av mine oppgaver som storebror var å flette håret til Nini om morgenen før vi skulle på skolen, når Karin eller Camilla ikke fikk tid.

Jeg var nok en reserveløsning, men likevel opplevde jeg det som en tillitserklæring å få denne oppgaven.

Og for meg var det en oppgave jeg gikk til med det største alvor.

Først måtte det lange mørke håret til Nini børstes og floker gres ut. Så flettes.

Det var ingen enkel oppgave, men desto større var min glede når vi var ferdige og Nini smilte, sa takk og kunne dra av gårde til skolen med to stramme, lange og etter min mening flotte fletter.

*

Ninis liv er flettet sammen av mange ulike tråder. Lyse og vakre, men også mørke og triste.

Våre liv er flettet sammen. Tett og nært i søskenkjærlighet og varme, men også i savn og sorg.

En tråd i Ninis liv var at hun var intelligent, analytisk og usedvanlig god til å argumentere. Det var en fryd å være enig med Nini, men desto mer anstrengende å være uenig med henne.

En annen tråd i Ninis liv er engasjement. Hun hadde holdninger og standpunkter hun sloss for. Det fikk mange merke. Enten det var i aksjonen for å bevare gamle trevillaer i Kruses gate, i kampen mot rivning av Hammersborg skole eller det handlet om menneskerettigheter i Latin-Amerika. Mest kjent er hennes kamp for en ny ruspolitikk. Hun sloss for verdighet og respekt for rusbrukerne. Hun forandret debatten om norsk narkotikapolitikk.

Alt dette er viktig, men for meg er likevel den viktigste tråden i Ninis liv kjærligheten.

Fordi hun ga så mye av seg selv, fikk hun også mye varme og oppmerksomhet tilbake.

Fra de mest ulike mennesker i de mest ulike sammenhenger.

*

I San Francisco fikk Stoltenberg-barna kjøre gratis med trikken en hel dag fordi Nini hadde blitt kjent med trikkekonduktøren dagen før.

Og vi slapp inn på diskotek selv om vi var for unge fordi Nini hadde blitt kjent med dørvakta.

I havet av mennesker som var i Drammenshallen en vårdag i 1981 var det Nini som Bruce Springsteen trakk opp på scenen og danset med. Jeg var ikke der, men jeg var i Telenor Arena i fjor vår da Nini møtte ham igjen. Og det var ingen tvil om at Springsteen var mye mer opptatt av å snakke med Nini Stoltenberg enn med statsminister Stoltenberg som ble stående litt i bakgrunnen mens Nini og Bruce delte minner fra da de danset sammen i Drammenshallen for mer enn 30 år siden.

Da jeg var AUF-leder tok jeg med Nini på et besøk til Cuba, men det var Nini som ordnet møte med Fidel Castro der hun også traff president Daniel Ortega. Jeg dro hjem til Norge. Nini dro til Nicaragua med Ortega i presidentens eget fly.

Nettopp fordi Nini hadde evnen til å spre så mye lys og glede, var det forferdelig vondt å se hvordan rus skapte mørke og sorg.

Og jeg vil aldri forstå hvorfor Nini møtte så mye motgang, mens Camilla og jeg har fått leve livene vi lever. Det kalles skjebne. Skjebnen er ikke rettferdig.

*

En storebror skal beskytte lillesøsteren sin.

Jeg prøvde å passe på deg. Det gjorde Thorvald, Camilla og mange andre også.

Men dødens makt ble for sterk.

Nå er du borte.

Ingen skal lenger kalle meg «storebrodern».

Men du vil for alltid være min lillesøster.

Jeg savner deg, kjære Nini.

Jens Stoltenberg