Innenriks

Du settes også på prøve

KOMMENTAR: Ondskapen kan sprenge alle rammer. Men lovene og reglene ligger fast. Så enkelt, og så vanskelig, er det.

SKIEN (Dagsavisen): Siden tirsdag denne uka har Dagsavisen dekket Anders Behring Breiviks søksmål mot staten. Etter at han fikk medhold i tingretten i at soningen bryter med menneskerettskonvensjonens paragraf tre om umenneskelig behandling, anket staten. Nå er det Borgarting lagmannsrett som skal ta stilling til om denne og paragraf åtte om retten til privatliv er brutt. En gang i februar får vi svaret.

Dagsavisens lesere har kommet med mange kraftige reaksjoner. De fleste av dem reflekterte, men alle har likevel en brodd som jeg sjelden ser i andre tilbakemeldinger fra lesere. Flere tar til orde for at Breivik bør henrettes: I dette tilfellet kunne vi godt ha dødsstraff, han bør skytes – og så videre. Svært mange er sterkt kritiske til at Dagsavisen i det hele tatt dekker saken. Selv om vi bevisst ikke trykker bilder av Breivik som gjør nazihilsen og ellers har bestrebet oss på en neddempet og nøktern omtale, mener mange av leserne våre at vi skriver for mye om terroristen: Vi burde tie ham ihjel, eventuelt nøye oss med små notiser eller en kort registrering når dom er falt.

Disse reaksjonene illustrerer perfekt hva denne rettssaken handler om. Breiviks advokat Øystein Storrvik sa det slik i sitt innledningsforedrag, der han tok opp at regjeringsadvokat Fredrik Sejersted hadde valgt å beskrive ganske detaljert hvilke grusomheter Breivik er dømt for. «Det er for å sette en ramme», sa Storrvik, og fortsatte: «Men det er den samme impulsen som gjør at man har tatt for hardt i og satt et for strengt regime (…) I hvilken grad er soningen farget av det han er dømt for, at det han har gjort forplanter seg inn i forvaltningens regime over år. Det er forståelig at det skjer, men det er domstolen som skal sette ned foten hvis det skjer».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Om soningen har vært for streng eller ikke, er det lagretten som skal ta stilling til. Men ut fra de opplysningene som kommer fram i retten - fakta det ikke er uenighet om - er det ingen tvil om at samtlige involverte anstrenger seg til det ytterste for å imøtekomme Breiviks mange og vekslende behov, innenfor de rammene kravene til hans og samfunnets sikkerhet setter. Spørsmålet er ikke om viljen er til stede, men om man lykkes i nå målet.

Sett fra statens side er det kritisk viktig å vinne fram med at man nettopp har klart den vanskelige balansegangen det er å ha Breivik i fengsel. Regjeringsadvokaten hevder med styrke at Breivik er svært godt ivaretatt og at Kriminalomsorgen nettopp har vært profesjonell nok til å behandle den høyreekstreme terroristen i tråd med menneskerettighetene og andre lover, uten å la seg farge av ugjerningene eller holdningene hans. Dersom staten taper enda en gang, er det sannsynlig på grensen til helt sikkert at vi kan vente oss en ny anke – og da til Høyesterett.

I møte med denne saken settes vi som borgere på den samme prøven som de som jobber med Breivik, om enn i et langt, langt mindre omfang. Klarer vi også å holde fast på prinsippene vi ellers holder så høyt - nei til tortur og dødsstraff, ja til en fri presse som dekker vanskelige saker, aldri tvil om at ethvert menneske er like mye verdt, uansett – i møte med en råskap som splintrer verdensbildet vårt? Alle som kjenner etter, vet at dette er vanskelig, nesten umulig.

Det gir en liten smakebit på hvilken ekstremt krevende situasjon Breiviks fengselsbetjenter, leger, besøksvenner, prester og psykologer befinner seg i. Uansett utfall av denne saken, fortjener de respekt for jobben de gjør. Den kan vi andre vise ved at vi også strekker oss så langt vi klarer for å holde de grunnleggende prinsippene våre kjært, også når det føles aller mest fristende å glemme dem.

Mer fra Dagsavisen