– Tidligere snakket vi mer om pubertet, leksehjelp og mensen. Nå snakker jeg oftere om selvmord og ensomhet.
Siri (32) har jobbet frivillig for Kors på halsen i to år og merker at det har blitt flere utfordrende samtaler. Hun vil være anonym, slik hun også er overfor barna som kontakter tjenesten.
Les om Elisabeth (22): - Jeg ville ikke bli funnet av dem som ville meg vondt (Dagsavisen+)
Spør rett ut
De frivillige gis grundig opplæring og kurses for eksempel i å spørre rett ut: «Har du tenkt å ta livet ditt i kveld?»
– Å vise at du er uredd, fungerer veldig bra, understreker Siri.
Noen av dem som tar kontakt bruker tid på å forklare hva problemet er, andre går rett på sak, forteller hun.
– En gang hadde jeg en person som sa «du har fem minutter på å fortelle meg hvorfor jeg skal leve, for jeg sitter her og har lyst å kutte meg nå». Da må du ikke miste hodet.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Tenke på en hund
De frivillige bruker ulike metoder i møte med barna. Ofte ber de barna om å kontakte noen som står dem nær. Hvis barna ikke har noen å snakke med, kan kjæledyr bli siste løsning.
– Da kan det faktisk gi et håp å si «jeg tror at hunden din hadde blitt lei seg», avslutter Siri.