Innenriks

DNBs gevinst - Norges tap

Forfatter og skatteekspert Gregar Berg-Rolness mener Økokrim må igangsette etterforskning av DNB.

Bilde 1 av 3

– DNB har lagt til rette for en stor skattelekkasje. Det er ikke pent. Konsernsjef Rune Bjerke bør ta hatten sin og gå.

Det sier Gregar Berg-Rolness, forfatteren av boken «Skatteparadisene» og mangeårig ansatt i Skatteetaten, blant annet som fylkesskattesjef i Vestfold. Han reagerer kraftig på det som har framkommet de seneste dagene gjennom lekkasjene av de såkalte Panama-papirene.

– DNB må etterforskes for det som har skjedd. Det er naturlig at Økokrim gjør dette, mener Berg-Rolness.

Les også: Eva Joly: DNB bør politietterforskes

– Ulovligheter

Kravet om Bjerkes avgang kommer selv om konsernsjefen hardnakket hevder at han ikke har visst noe om DNB Luxembourgs bruk av skatteparadiser i perioden 2006-2010. Bjerke tiltrådte som konsernsjef i DNB 1. januar 2007. I august samme år fikk DNB klar beskjed av daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV), om å avvikle muligheten for kunder til å holde penger skjult i utlandet via DNB Luxembourg.

Dette «er å oppfordre til ulovligheter i Norge», uttalte hun til NRK da.

Bjerke har nå erkjent at DNB har handlet feil når det gjelder bruken av skatteparadiser.

– Vi skal ikke selge produkter eller oppmuntre til å bruke produkter som kan bidra til skatteunndragelser, uttaler han til VG.

Samtidig insisterer Bjerke altså på at han ikke visste noe om dette før Aftenposten orienterte ham, like før påske.

– Dette er noe som har gått under radaren på styret, konsernledelsen og internrevisjonen, sier Bjerke.

Kommentar: Må trappe opp skattejakten (Heidi Taksdal Skjeseth)

Overrasket over uvitenhet

Kilder Dagsavisen snakket med i går, uttrykker stor overraskelse over at det er mulig for Bjerke og alle hans nærmeste i konsernet, å være uvitende om dette, all den tid daværende finansminister var så tydelig, og det også var snakk om en praksis som pågikk over flere år.

De fleste av konserndirektørene som utgjør konsernledelsen i DNB, er gamle ringrever. Ottar Ertzeid har vært i storbanken siden 1989. Harald Serck-Hanssen kom dit i 1998. Kjerstin Braathen startet i 1999 og Tom Rathke i 2002. Kari Olrud Moen kom til DNB i 2005. Bjørn Erik Næss og Trond Bentestuen begynte i 2008.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Betaler ikke skatt

Alle disse konserndirektørenes uvitenhet, ifølge Bjerke, står også i sterk kontrast til hva DNB skriver om etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjon på sine nettsider.

«DNB er avhengig av omverdenens tillit for å lykkes. Derfor er det viktig at vi kjennetegnes av en høy etisk standard og at alt vi gjør tåler dagens lys.»

Konsernets etikkregler skal «bidra til å bekjempe korrupsjon, utpressing, bestikkelser, hvitvasking, bedrageri, terrorfinansiering og finansiering av kriminell virksomhet.»

DNB skal også bedrive «aktiv bekjempelse av økonomisk kriminalitet».

Bruken av skatteparadiser er noe som kan stride mot de fleste av disse gode intensjonene, ifølge Berg-Rolness.

– I dette tilfellet er enkeltpersoners inntekter og formuer blitt plassert i strukturer etablert av DNB, for å legge til rette for anonyme reinvesteringer. Den norske storbanken har fått på plass systemer som ender opp med at folk ikke betaler skatt, samtidig som Stortingets finanskomité ikke får endene til å møtes, påpeker Berg-Rolness.

– Skattelekkasjen er allerede stor. De lovlige skattelekkasjene kan være på 25-30 milliarder kroner. På toppen av dette kommer de ulovlige, fortsetter han.

Les også: – Dette må få etterspill

Frynsete rykte

Dagsavisen stilte i går DNB spørsmål om muligheten for endringer i konsernledelsen og en rekke andre spørsmål om det som har framkommet. De fleste av spørsmålene fikk vi ikke svar på.

– Vårt fokus er å undersøke saken slik at vi kan gi departementet og styret en god redegjørelse, skriver informasjonsdirektør Even Westerveld i et epostsvar til Dagsavisen.

Men det er ikke bare politikere og styremedlemmer DNB må overbevise. I en omdømmeundersøkelse gjennomført av RepTrack på tampen av fjoråret, får DNB en skåre på 66,4, langt bak Skandiabanken og SpareBank 1 med en skåre på henholdsvis 77,4 og 74,0 av 100 oppnåelige. DNBs uttalte mål er å få et bedre omdømme enn konkurrentene. Det kan vise seg å bli vanskelig.

Dementerte avgang: – Gunnlaugsson trekker seg ikke som statsminister

Mer fra Dagsavisen