Halve Norges bankdirektør: Staten eier 34 prosent av banken Rune Bjerke leder. Den har 2,1 millioner personkunder i Norge. Nå er mange av dem forbannet. Her fra da Bjerke la fram årsregnskapet for 2015. FOTO: TERJE PEDERSEN/NTB SCANPIX

DNBeklager og beklager

Razzia, rettssaker, redningspakke og gjentatte beklagelser. DNB har vært i konstant hardt vær i tiden med Rune Bjerke som konsernsjef.

Innenriks

 

Av Tor Sandberg og Hanne Sofie Fremstad

Beklagelsene Bjerke og DNB har kommet med i forbindelse med bankens bruk av skatteparadiser, føyer seg inn i rekken av beklagelser banken har måttet komme med siden Bjerke overtok som toppsjef 1. januar 2007.

Dette mener Eva Joly: – DNB bør politietterforskes

Gigantsøksmål

Gang på gang har banken måttet beklage feil, mangler og sine handlinger. Dette har blant annet skjedd etter sammenbrudd i nett- og mobilbanker, etter tapping av kunders kontoer og på grunn av bankkort på avveie, viser en gjennomgang av tidligere nyhetsartikler, Dagsavisen har gjennomført.

Andre ganger har det ikke holdt med beklagelser. I stedet har det endt med at Rune Bjerkes DNB har måttet punge ut til både stat og kunder. Det kan det bli mer av, etter at Forbrukerrådet nå trolig går til gigantsøksmål mot banken på vegne av 137.000 småsparere. Kravet er på 750 millioner kroner.

Les også: – Dette må få etterspill

Motbør fra første stund

Bjerke var knapt nok blitt husvarm i DNB før problemene begynte. I august 2007 fikk banken beskjed fra daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV), om å avvikle et tilbud til kundene om å skjule penger i utlandet via DNB Luxembourg. Halvorsen mente dette var å «oppfordre til ulovligheter». To år senere ble DNBs kobling til skatteparadiser en sak for Finanstilsynet, etter en NRK-dokumentar.

I 2008 slo finanskrisen til for fullt. Den rammet også DNB hardt, men takket være daværende regjerings redningspakke for det norske finanssystemet, landet DNB på beina. Bjerke responderte på de statlige milliardene i kriseåret, med å gi 10 millioner kroner i bonuser til konsernledelsen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Razzia

Samme år gjennomførte Økokrim en razzia mot DNBs hovedkontor på Aker Brygge, etter mistanke om innsidehandel. Det endte med et forelegg i 2009 på 12 millioner kroner for brudd på bestemmelser i verdipapirloven, og inndragning av 14 millioner kroner.

Heller ikke 2010 ble et problemfritt år for DNB. Da ble storbanken dømt i Oslo tingrett til å betale småspareren Ivar Petter Røeggen 230.000 kroner pluss renter. Utgangspunktet for saken var at Røeggen ti år tidligere hadde lånt drøyt 500.000 kroner av DNB for å investere i det banken kalte garanterte spareprodukter. Seks år senere, da bindingstiden var over, hadde Røeggen tapt 230.000 kroner.

DNB anket dommen i tingrette, vant fram i lagmannsretten i 2011, men tapte så saken for godt i Høyesterett i 2013. Der ble banken også dømt til å betale nær 4,8 millioner kroner i saksomkostninger.

I etterkant satte DNB av 450 millioner kroner for å kunne håndtere krav fra kunder som hadde havnet i samme situasjon som Røeggen.

Les også: - Konsernsjef Rune Bjerke bør ta hatten sin og gå

Beklaget nok en gang

Forbrukerrådet, som bisto Røeggen, har også i etterkant av den prinsipielt viktige høyesterettsdommen, vært kritiske til DNBs gjøren og laden.

I februar i år avdekket Forbrukerrådet at DNB ikke hadde oppdatert brukervilkårene tilstrekkelig for å informere om markedsføring av pengeoverføringstjeneste Vipps på Facebook. Nok en gang måtte DNB, denne gang ved informasjonsdirektør Even Westerveld, ta i bruk ordet «beklager».

Før dette, i januar i år, varslet Forbrukerrådet DNB om at de vurderte ny sak mot banken. Denne gang gjelder det honorarene ved bruk av et aksjefond. Forbrukerrådet mener de har vært for høye for 137.000 småsparere i perioden 2005–2015. Dette har DNB avvist.

– Det ser ut til at det blir rettssak. Neste skritt er stevning, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet nå, etter en dialog med DNB som ikke har ført fram.

Som nevnt vil striden stå om 750 millioner kroner i erstatning.

– Hva synes du om DNBs bruk av skatteparadiser?

– Når det etableres virksomheter i utlandet, i land som Luxembourg, så gjøres dette for å unngå norske regler og lovbestemmelser, og for å slippe å betale skatt. Ingen synes at skatteunndragelser er stas, svarer Jensen.

Kommentar: Må trappe opp skattejakten (Heidi Taksdal Skjeseth)

 

Dette mener folk om Panama-papirene

Karsten Fullu

– Vi lever i et samfunn der det å kare til seg mest mulig ikke har vært kritisert nok. De som har gjort det har levd i en virkelighet hvor det har vært greit. Jeg er ikke spesielt sjokkert dessverre.

Anna Holbek

– Det er ganske sketchy. Dumt at det går utover middeklassen når overklassen stikker unna skatten på denne måten. Det er ikke akkurat disse som har behov for å betale mindre skatt.

Sunniva Steffens

– Dette er helt på trynet, og ganske sjokkerende at slike ting skjer i Norge. Det går litt utover nasjonalfølelsen, Norge burde jo tross alt være et foregangsland og gå i bresjen for rettferdig

Mathias Brown Anderson Hippe

– For å si det mildt er det krise. Det er motbydelig, men overrasker meg ikke. Men det hjelper ikke å fordømme. Nå er jeg spent på debatten i etterkant. Hvilke løsninger og lover myndighetene svarer med.

Edvin Habbestad

– Det er sjokkerende at DNB er involvert, som tross alt er delvis statseid og som mange stoler på. De får nok et omdømmeproblem nå, men det er nok glemt innen noen uker.