Innenriks

Disse skal endre pensjonen til 800.000 på tre uker

Pensjonsforhandlingene blir en kamp mot klokka. Flere er innstilt på ikke å rekke fristen 1. mars.

Av Stian Fyen

Onsdag gikk startskuddet for forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjon og fullføring av pensjonsreformen i offentlig sektor.

Forrige gang man forhandlet om gjennomføring av pensjonsreformen i offentlig sektor i 2016 strandet forhandlingene fordi departementet nektet å godta arbeidstakernes krav om streikerett på pensjon. Dette kan nå være løst ved at forhandlingsresultatet løftes inn i tariffoppgjøret, og på den måten skal sendes på uravstemning. Da kan arbeidstakerne si nei til pensjonsavtalen, og eventuelt streike for en bedre avtale.

Partene skal i utgangspunktet bli enige senest 1. mars om ny pensjonsordning for de 800.000 ansatte i offentlig sektor. Men flere Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) har snakket med sier det er en urealistisk frist. Flere på arbeidstakersiden er innstilte på å vente med et forhandlingsresultat til partene i privat sektor er ferdige utpå våren.

Arbeidsgruppe

I forkant av forhandlingene har en partssammensatt arbeidsgruppe utarbeidet en rapport som danner grunnlaget for forhandlingene. Gjennom arbeidet har arbeidsgruppen blant annet blitt enige om at en ny pensjonsordning for offentlig sektor skal være en påslagsmodell:

Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening.

Tjenestepensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden.

Pensjonsopptjeningen skal være kjønns- og aldersnøytral.

Det skal være en grunnsats for opptjening av alderspensjon i intervallet 0–12 G og en tilleggssats for opptjening i intervallet 7,1–12 G.

Den enkelte arbeidstakers pensjonsopptjening samles i en beholdning som i opptjeningsperioden skal reguleres med lønnsveksten i samfunnet.

Alderspensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.

Ved uttak av alderspensjon beregnes årlig alderspensjon ved at pensjonsbeholdningen divideres med folketrygdens delingstall.

Utbetalingen skal være livsvarig.

Les også: Unge får pensjonssjokk

Avtalefestet pensjon

I tillegg skal de bli enige om avtalefestet pensjon (AFP) for offentlig sektor for å sørge for likere ordninger mellom offentlig og privat sektor for å sikre mobilitet mellom disse. Man ønsker å omgjøre AFP fra å være en tidligpensjonsordning fra 62-67 år til å bli en påslagsordning lik den i privat sektor. Her ligger det to forslag på bordet:

AFP lignende den i privat sektor, der AFP gis som et livslangt tillegg til alderspensjonen.

Slå sammen AFP og tjenestepensjon.

Problemet med disse modellene er at arbeidstakerorganisasjonene i privat sektor allerede er svært misfornøyde med deler av deres AFP-ordning. De mener det er flere hull i ordningen som gjør at for mange mister AFP mot slutten av arbeidslivet.

Kilder ANB har snakket med rundt forhandlingsbordet i arbeidsdepartementet sier det er helt utenkelig at fagforeningene i offentlig sektor vil godta en ren kopi av AFP-ordningene i privat sektor. Til det er ordningen for dårlig. Da må man i så fall vente til hovedoppgjøret i privat sektor er ferdig i løpet av våren for å se om man har tettet hullene i ordningen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere dragkamper

Det er også ventet tøffe tak om yrkesgrupper med særaldersgrenser, som politifolk, og hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget.

For arbeidsgiversidens del, med staten i spissen, er det viktigste å sørge for at det blir større mobilitet mellom offentlig og privat sektor, og at det skal lønne seg å stå lengre i jobb. I utgangspunktet er det ikke innsparinger de er ute etter, dette vil automatisk skje med den allerede vedtatte levealdersjusteringen.

Det er også knyttet spenning til om arbeidstakersiden klarer å samle seg om felles pensjonskrav. Per i dag ønsker for eksempel Akademikerne en annen AFP-modell enn Unio og Fagforbundet. (ANB)

Mer fra Dagsavisen