Dieselsalget har økt med 40 prosent siden 2009

Den rødgrønne regjeringen og SVs daværende finansminister, Kristin Halvorsen, la i 2006 fram et statsbudsjett som inneholdt en betydelig avgiftsendring. Fra at bilens motorstørrelse avgjorde hvor mye du måtte ut med i engangsavgift, var det nå bilens utslipp av CO2 som skulle telle.

Det nye regelverket gjorde det billigere å kjøpe dieselbil, og andelen nye dieseldrevne biler steg voldsomt. Under en salgsboom fra 2007 til 2012, var over 70 prosent av alle solgte nybiler i Norge dieselbiler. I toppåret 2011 var 75 prosent av de nye bilene dieseldrevet.

Tall Dagsavisen har fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det har vært en dobling av dieselbiler i Norge de siste ti årene. Fra 597.391 i 2008 til godt over millionen – 1.294.493 biler – i 2017.

Les også: De lovet hydrogenstasjoner over hele landet. Nå er det bare to igjen.

Flere biler, mer drivstoff

Dermed har også dieselsalget økt. I 2009 ble det solgt 1,7 milliarder liter diesel fra Norges bensinstasjoner. I 2017 var tallet 2,4 milliarder, ifølge SSB.

– I den grad man kan isolere salget til personbiler, så har det siden 2009 blitt mange flere dieselbiler i bilparken, og det innebærer at det blir et økt salg av drivstoff, sier direktøren for opplysningskontoret for veitrafikken (OFV), Øyvind Solberg Thorsen.

Han beskriver økningen i dieselbiler etter 2007 som «kraftig» og peker på at de fleste dieselbilene er store biler som SUV.

– Vi kjøper ofte små bensinbiler og store dieselbiler, og store, tunge biler bruker mer drivstoff enn små, påpeker han.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Feilvurderte avgiften

Kristin Halvorsen er i dag direktør ved CICERO Senter for klimaforskning. Hun sier de kjente til dieselproblematikken allerede i 2006.

– Vi kjente godt til at NOx og partikkelutslipp er farlige, og derfor var vi tydelige på å si at vi ville følge med på utviklingen og ta grep dersom lokale utslipp gikk opp, sier Halvorsen.

Saken fortsetter under bildet. 

Kristin Halvorsen var finansminister i den rødgrønne regjeringen i 2009, da avgiftsendringen for personbiler ble innført. Foto: Mimsy Møller

Likevel feilvurderte de effekten avgiften hadde på salget av dieselbiler.

– Sett i etterkant undervurderte vi veksten i dieselbilsalget. Vi burde raskere og kraftigere økt avgiftene for lokale utslipp for nye biler.

Halvorsen sier hun likevel mener avgiftene var en klimasuksess.

– Heldigvis har elbilpolitikken virket, og stadig flere utslippsfrie biler selges.

En tredjedel av veksten

I 2017 skrev vegdirektøren, Terje Moe Gustavsen, følgende i en kronikk: «Vi har gjort analyser av hvor mye av salgsøkningen som skyldes avgiftsendringen i 2007. Dette blir aldri eksakt vitenskap, men vi har kommet til at grovt kan avgiftsendringen tilskrives om lag 1/3 av veksten.»

Til Dagsavisen sier vegdirektøren at dette fortsatt er den gjeldende analysen.

– Ja, dette er et grovt anslag fra vår side. Selv om vi ikke har en endelig fasit, sier han.

Også fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i Zero ser en sammenheng mellom avgiftsendringen og økningen i nybilsalget.

– Hvordan avgiftene utformes, er avgjørende, både for hvilke biler folk ønsker å kjøpe og hvilke biler som blir produsert av fabrikantene, sier han.

Les også: Biogass kan erstatte en femdel av bensinen og dieselen i Norge

Flere grunner

Vegdirektør Gustavsen viser til at dieselbilsalget også økte i Europa og at dette ikke var et utelukkende norsk fenomen.

– En grunn var at de europeiske bilprodusentene gjorde store teknologiske framskritt på dieselbilen. Dieselbilen fikk like gode kjøreegenskaper, men lavere driftskostnader, enn bensinbilen, sier Gustavsen.

– Videre forpliktet Kyoto-avtalen fra 1997 de europeiske landene til å kutte i CO2-utslipp, noe som delvis ble oppnådd ved sterk innfasing av dieselbiler, sier han.

Salget falt

Etter boomen mellom 2007 og 2012 falt salget av nye dieselbiler dramatisk. I 2012 kom en ny avgiftsendring der utslipp av nitrogenoksid (NOx) ga utslag på engangsavgiften for nye biler. NOx, ulikt CO2, er særlig skadelig for luftkvaliteten. Dieselbiler har i snitt høyere NOx-utslipp enn bensinbiler.

Gustavsen sier de ikke har gjort noen tilsvarende analyse av hvorfor salget falt i 2012 og hvordan avgiftene spilte inn, men peker på oppmerksomheten rundt NOx-problematikken.

– Salget stupte da det ble en anerkjennelse blant politikerne og allmennheten at dieselbilene hadde en betydelig høyere utslippsgrad av NOx enn det man først tok hensyn til. Man visste om NOx- og partikkelutslippene tidligere også, men det var CO2 man tok hensyn til, sier Thorsen i OFV og fortsetter:

– Det ble et veldig fokus på at diesel tar livet av barna våre og så videre. Så ble det truet med lokale forbud, og medieoppmerksomheten gjorde at folk ble redde for å kjøpe dieselbiler.

Les også: Nær en klimaavtale med EU

Lang levetid

Selv om salget har dalt, fortsetter det totale antallet dieselbiler på veiene å øke mer enn antallet bensinbiler. Det kommer ikke til å endre seg med det første.

– Vi har en gjennomsnittlig alder på bilparken på 10,6 år, hvor dieselandelen er betydelig yngre. For diesel ligger snittet på 8 år, mot 13,8 for bensinbiler, sier Thorsen.

Ettersom nybilers gjennomsnittlige levealder er 19 år, vil det fortsatt være mange dieselbiler på veiene i årene framover.

– Mange av bilene som ble kjøpt nye mellom 2007 og 2011, vil leve helt fram mot 2030, sier Thorsen.

Til tross for at dieselforbruket har økt, sier han at den norske bilparken i dag er mer miljøvennlig enn den var for ti år siden.

Kåre Gunnar Fløystad sier det blir en vurderingssak.

– I et globalt klimaperspektiv er det ikke tvil om at CO2 er viktigst, men lokalt i byer gir NOX størst utslag på luftkvaliteten.

Nitrogenoksid 

* NOx: Fellebetegnelse for ulike nitrogenoksider. Står for mye av lokalforurensning i store byer.

* CO2 er skadelig for klimaet. NOx er skadelig for lokal luftkvalitet.

* Dieselmotorenes forbrenningsmåte gjør at de slipper ut lite CO2, men mer NOX enn bensinbiler.

Kilder: Finansdepartementet og Wikipedia