Innenriks

DFDS: – Om Color Line får flagge om til NIS, må vi også vurdere vårt flagg

Denne uttalelsen fra DFDS bekrefter at tusenvis av nordiske sjøfolk står i fare for å bli erstattet med billigere arbeidskraft, mener leder for næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp).

Av Tri Nguyen Dinh/LO Media

DFDS går ut og advarer mot at regjeringen åpner for at Color Line får flagge om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Det vil påvirke konkurransesituasjonen i Norden og forandre arbeidsmarkedet, hevder direktør i DFDS.

– Om Color Line får mulighet til å ansette sjøfolk på lavere lønninger enn det som er tillatt i det danske registeret vil vi bli nødt til å se på vår politikk, sier viseadministrerende direktør i DFDS, Henrik Holck.

Lukter statsstøtte

– Å gi et enkeltrederi særegne fordeler vil påvirke konkurransesituasjonen. Dette lukter statsstøtte, fortsetter han.

Tidligere har også rederiet Fjord Line kritisert regjeringen for å la Color Line omflagge sine to Kiel-ferger til NIS og dermed få erstatte 700 av sine ansatte med billigere arbeidskraft.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaken og Regjeringen ønsker dette, men har foreløpig måttet utsette den omstridte forskriften, da KrF i siste liten sikret dette i revidert nasjonalbudsjett.

Stortinget skal nå gjennomgå og evaluere informasjonen fra 2013 som dannet grunnlaget for fartsområdeutvalgets anbefaling om å la Color Line seile på NIS.

Den gang ville utvalget la Kiel-fergene få flagge om til NIS for å unngå utflagging til dansk flagg. Men da vurderte de aldri problemstillingen om hele fergefarten i Norden vil bli påvirket.

– Jeg kan ikke huske at vi behandlet denne problemstillingen, så dette er nok ikke med i beregningen, sier leder for utvalget Hans Jacob Bull.

Les også: – Glad på vegne av alle sjøfolk i Color Line

Konkurrenter

Selv om Color Line er det eneste rederiet som seiler mellom Oslo og Kiel, vil urimelig konkurransefordeler utvilsomt påvirke andre rederier, hevder Holck.

Mange av de reisende med Kiel-fergen seiler for opplevelsens skyld, og ikke fordi de ønsker å oppleve den nordtyske byen. Derfor konkurrerer Color Lines Kielferger med DFDSs ruter fra Oslo til København, forklarer han.

– København er en mye mer attraktiv destinasjon, og de fleste går ikke engang av i Kiel. Color Line har lekre skip som seiler til Kiel, og det er eneste grunnen til å velge ruten, sier Holck.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hører med næringen

Tidligere har blant andre Senterpartipolitiker og leder for næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad, advart om at en NIS-åpning for Color Line kan påvirke fergepolitikken i Norden. Pollestad har brukt uttrykket «Race to the bottom» om sjøfolks lønns- og arbeidsvilkår. Dette har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen bestridet.

Pollestad dro derfor til DFDS hovedkontor i København for å høre en betydelig aktørs tanker rundt Color Line-saken.

– Det har vært en diskusjon om hvorvidt en regelendring vil påvirke markedet. Næringsministeren har hevdet at det ikke vil påvirke fergefarten, så jeg ville treffe DFDS for å diskutere dette, sier Pollestad.

Sp-mannen fikk bekreftet det han fryktet: En åpning av NIS for Kiel-fergene, vil påvirke konkurranse- og arbeidsmarkedet i Norden.

– Jeg er faktisk overrasket over hvor bekymret Henrik Holck i DFDS er og at han var så tydelig i budskapet, sier Pollestad.

Viktig kunnskap

Nå vil han bruke denne informasjonen til å konfrontere næringsministeren. Kunnskapen er viktig å ta med seg når man skal vurdere en regelendring, mener Pollestad.

Det er ventet at dette blir en sak i statsbudsjettet som kommer i Stortinget i oktober.

– DFDSs uttalelser bekrefter det vi har hevdet hele tiden. At Color Line-saken er mye større enn bare Norge, 700 ansatte og Color Line. Dette er begynnelsen på et konkurransemarked hvor rederiene stadig trenger billigere arbeidskraft for å overleve. Lønningene vil bli presset mot bunn, sier hovedtillitsvalgt i Color Line, Ronny Øksnes.

Tidligere har Øksnes antatt at flere tusen sjøfolk som har jobbene sine i Skagerrak og Østersjøen vil bli påvirket av omflaggingen. Det står han fortsatt for.

– Jeg er veldig glad for at Pollestad tok initiativ til denne turen. Det er viktig å få en annen aktør i næringen som bekrefter det vi har påstått i flere år og som næringsministeren har benektet gang på gang.

– Om Color Line omflagger, så må DFDS følge etter for å konkurrere. Da må også Fjord Line få bedre vilkår. Så må Color Line følge etter med sine fire skip. Alle rederiene må kjempe på pris og kostnader for å overleve. Så er dominoeffekten i gang. Tusenvis av nordiske sjøfolk i fergefarten vil bli erstattet med billigere arbeidskraft, sier Øksnes.

Les også: – Vi har huslån, et nyfødt barn og begge jobber i Color Line (Dagsavisen+)

Les også: Kokken Raymond: - Noe er i gjære, men vi vet ikke hva (Dagsavisen+)

– Vi følger fartsområdeutvalgets råd

Næringsdepartementet skriver i en kommentar til FriFagbevegelse at beslutningen om å utvide fartsområdet for utenriksferger i NIS er tatt for å sikre norske skip internasjonalt konkurransedyktige betingelser. De vil hindre at Color Line, som eneste norskflaggede fergerederi i utenriksfart, flagger skipene sine til et utenlandsk register og at dermed 2500 norske arbeidsplasser står i fare for å gå tapt.

– Regjeringen har fulgt opp flertallsanbefalingene fra det partssammensatte fartsområdeutvalget fra 2013, skriver statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (H) i en e-post.

Han viser til at det i utvalgets rapport framkommer kostnadsulempe for Color Line ved å være registrert i norsk ordinært skipsregister (NOR) fremfor DIS (dansk flagg).

– Da forslaget om å utvide fartsområdet for utenriksfergene var på høring i starten av 2017, fikk vi tydelige tilbakemeldinger om at den foreslåtte utvidelsen av fartsområdet gikk lenger enn det flertallet i fartsområdeutvalget hadde anbefalt. Forslaget skapte reaksjoner da det kunne gjøre det mer fordelaktig for rederier med skip registrert i de andre nordiske landene å flagge til Norge, hvilket igjen kunne påvirket arbeidsplassene til fortrinnsvis svenske og danske sjøfolk. Vi har tatt konsekvensen av de tilbakemeldingene vi fikk gjennom høringen. Ved å øke kravet fra 175 til 300 nautiske mil, sikres det at ingen av de skandinaviske fergerutene blir omfattet av endringen, skriver Bjarmann-Simonsen.

– I forbindelse med behandlingen av revidert budsjett 2018, ba Stortinget regjeringen om å foreta en samlet gjennomgang av forutsetningene som er lagt til grunn for den varslede endringen i fartsområdeforskriftene for utenriksferger. Vedtaket følges opp av Nærings- og fiskeridepartementet og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med resultatene av gjennomgangen.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har blitt bedt om å kommentere påstandene om en mulig «Race to the bottom» og hva departementet tenker rundt Fartsområdeutvalgets arbeid i 2013, der de ikke tok med perspektivet om en dominoeffekt i nordisk fergefart. Det har de valgt å ikke kommentere.

Mer fra Dagsavisen