Annonse
Tine Sundtoft er Norges klima- og miljøminister, men hun bør få hjelp av alle de andre statsrådene i arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser, mener WWF-Norge. FOTO: HILDE UNOSEN

Dette må statsrådene gjøre for klimaet

Ikke bare klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H), men også alle de andre statsrådene er nødt til å yte en innsats for at utslippene av klimagasser skal kunne gå ned, understreker WWF-Norge.

Annonse
Innenriks

Miljøorganisasjonen sender nå brev til nesten samtlige statsråder med klar beskjed om hva hver enkelt av dem helt konkret må gjøre for klimaet. De foreslåtte tiltakene er i tråd med anbefalinger fra FNs klimapanel (IPCC). Dagsavisen kan i dag presentere listen som viser hvem som må gjøre hva, ifølge WWF-Norge.

- Vi synes det virker som om statsrådene ikke helt ser hva klimaomstillingen vil bety for dem, eller hvilke muligheter den byr på, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF-Norge, om bakgrunnen for de mange brevene.

- Klimautfordringen er ikke for spesielt interesserte, eller bare for det minste departementet. Klimautfordringen er sektorovergripende og hver eneste statsråd har et ansvar for å bidra, tilføyer hun.

- Hvor krevende er tiltakene dere ønsker statsrådene skal gjennomføre?

- Dette er ikke spesielt vanskelige tiltak. Mange av dem er relativt enkle å gjennomføre, svarer Jensen.

Hun er på ingen måte fornøyd med hva regjeringen så langt har fått til på klimaområdet, sammenlignet med det uttalte ambisjonsnivået. Blant annet har regjeringen gitt beskjed om at «arbeidet med å redusere klimagassutslippene vil prege alle regjeringens satsings­områder.»

 

Les også: Skuffet over klimavedtak

 

- Forventer handling

- Jeg vil rose regjeringen for å ha dette som en ambisjon, men når de legger lista så høyt, forventer vi konkret handling. Nå mener jeg at vi har ventet lenge nok på tiltakene. Nå bør det ikke lenger være noen grunn til å skyve dem lenger fram i tid, sier Jensen.

- Hva er de viktigste tiltakene og hvem må sørge for gjennomføringen av dem?

- Det viktigste overordnede virkemiddelet for å sikre at klimatiltak blir prioritert i alle departementer, er inn­føringen av en egen klimalov i Norge. Vi er glade for at klima- og miljøminister Tine Sundtoft har startet prosessen med dette. En slik lov vil hjelpe alle statsrådene til å kunne levere på de flotte festtalene fra regjeringen om klima, svarer Jensen.

Også hvordan Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) investerer, er «utrolig viktig» for klimaets framtid. Dermed må også finansminister Siv Jensen få en sentral rolle i klimakampen, mener WWF-sjefen.

- Finansdepartementet må gi Statens pensjonsfond utland mandat til å investere 5 prosent av porteføljen direkte i infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi, sier hun.

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) er den tredje statsråden Nina Jensen mener er spesielt viktig i det videre klimaarbeidet.

 

- Sikkerhetstrussel

- Hvorfor rangerer du nettopp henne så høyt i denne sammenhengen?

- Fordi klimaendringene sannsynligvis er verdens største globale sikkerhetstrussel. De vil bidra til å destabilisere land og føre til krig og konflikt. Både internt i departementet og i NATO bør det bli mer bevissthet og diskusjon om dette, svarer Jensen.

Også den siste statsråden som WWF-sjefen trekker fram er kvinne, nemlig næringsminister Monica Mæland (H).

- Hun har en viktig jobb når det gjelder å etablere et godt system for å verifisere og rapportere norske statseide selskapers klimafotavtrykk, mener Jensen.

- Hvis alle statsrådene tar dere på ordet, hva slags effekt vil det få?

- Utslippene av klimagasser vil gå ned i Norge. Tiltakene vil også bidra til økt verdiskapning og til den langsiktige omstillingen som både Norge og verden trenger, samt bidra til at mennesker som ikke har tilgang til energi i dag, vil få det fra fornybare kilder.

- Blant forslagene deres er også et forbud mot bensin- og dieselbiler fra 2030. Er det flere forslag som kan oppfattes som radikale eller ekstreme?

- Nei, ikke hvis vi mener alvor med lavutslipps- eller nullutslippssamfunnet. I praksis er det snakk om tiltak tilsvarende rådene som fagetatene, blant annet Miljødirektoratet, har kommet med. De er ikke radikale eller ekstreme, men fullt ut mulig å gjennomføre. Samtidig er det klart at en omstilling slik den vi nå snakker om, også vil kreve litt svette og tårer.

FINANSMINISTEREN: Siv Jensen (Frp) utfordres til å gi Statens pensjonsfond utland mandat til å investere 5 prosent av porteføljen direkte i infrastruktur for produksjon og distribusjon av fornybar energi.

 

UTENRIKSMINISTEREN: Børge Brende (H) utfordres til å la klimahensyn gjennomsyre all norsk bistandspolitikk, spesielt gjennom det grønne energi-initiativet Energi+, som har som mål å øke energitilgangen for fattige, og gjeninnføre kravet om at grunnlaget for utbetalinger fra Energi+ må være reduserte og unngåtte klimautslipp i mottakerlandet.

 

OLJE- OG ENERGIMINISTEREN: Tord Lien (Frp) utfordres til å bruke den varslede stortingsmeldingen om energi til å lage en fornybar energivisjon hvor norsk kapital og kompetanse brukes til å skape en grønn omstilling av energisektoren, og til å gjøre kommunene i stand til å gjennomføre beredskapstiltak forbundet med ekstremvær og andre mulige konsekvenser av klimaendringene.

 

SAMFERDSELSMINISTEREN: Ketil Solvik-Olsen (Frp) utfordres til å sørge for en overgang til en norsk transportsektor drevet av klimasmarte drivstoff som elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff.

 

FORSVARSMINISTEREN: Ine Marie Eriksen Søreide (H) utfordres til å ta initiativ til en diskusjon i NATO om klimaendringer som internasjonal sikkerhetsrisiko, for å øke kunnskapen og bevisstheten om hvordan klimaendringer og naturkatastrofer vil bidra til å destabilisere land og føre til krig og konflkt.

 

HELSE- OG OMSORGSMINISTEREN: Bent Høie (H) utfordres til å anerkjenne at klimaendringer er et helseproblem med både lokale og globale konsekvenser, at klimatiltak vil ha stor positiv helseeffekt både lokalt og globalt, og at han derfor bør støtte en norsk klimalov som sikrer at utslippene går ned.

 

KLIMA- OG MILJØMINISTEREN: Tine Sundtoft (H) utfordres til å følge opp høringsrunden om klimalov med en offentlig utredning som blant annet konkretiserer lovens innhold og form, med mål om å innføre en slik lov i kommende stortingsperiode.

 

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSMINISTEREN: Jan Tore Sanner (H) utfordres til å legge til rette for at klimaspørsmål får en større plass i all kommunal planlegging, slik at kommunene ikke binder seg til løsninger med store utslipp som varer til langt inn i framtiden.

 

KUNNSKAPSMINISTEREN: Torbjørn Røe Isaksen (H) utfordres til å styrke den målrettede forskningen på klima og energi heller enn å øke potten til petroleumsforskning.

 

LANDBRUKSMINISTEREN: Sylvi Listhaug (Frp) utfordres til å verne 10 prosent av den produktive norske skogen innen 2020, og til å innføre et generelt forbud mot nydyrking av myr.

 

NÆRINGSMINISTEREN: Monica Mæland (H) utfordres til å etablere et felles system for å verifisere og rapportere norske statseide selskapers utslipp av klimagasser, slik at staten som eier kan holde oversikt over karbonfotavtrykket til selskapene.

 

FISKERIMINISTEREN: Elisabeth Aspaker (H) utfordres til å prioritere midler til forskning på bestandsovervåking og kartlegging av kommersielle og ikke-kommersielle marine arter, samt sikre at svake og utrydningstruede bestander av fisk, sjøfugl, marine pattedyr og marine virvelløse dyr forvaltes på en slik måte at de gjenoppbygges til bærekraftige nivåer.

 

Annonse