Selv om man har lyst til å amme, er det på langt nær alltid man får det til. Da trenger man hjelp, men med mangel på jordmødre i kommune-Norge er det ikke sikkert man får den hjelpen man trenger.

– Dette henger ikke på greip

En jordmor som jobber en halv dag i måneden og gravide som må reise alene til fødeavdeling 360 kilometer unna. Det er hverdagen i Kommune-Norge, viser en kartlegging.

Innenriks

 

Norges Kvinne- og familieforbund har undersøkt føde- og barselomsorgen i halvparten av landets kommuner. Onsdag i forrige uke overleverte de resultatene til Helse- og omsorgsdepartementet.

Kartleggingen viser at flere kommuner har for lite jordmorressurser til svangerskapsomsorg og følgetjeneste. En del kommuner ser seg nødt til å prioritere bare førstegangsfødende og risikogrupper.

Les også: Sanne fikk helsesøster-besøk før hun var født

Små stillinger

Forbundet sendte et spørreskjema til alle landets kommuner i fjor sommer. 210 svarte.

* Noen kommuner har jordmor i ti prosent stilling.

* En utkantkommune melder om rundt ti fødsler i året og en jordmor som jobber en halv dag i måneden.

* En annen utkantkommune har jordmor hver tredje uke. Denne tjenesten kjøper kommunen inn.

* Flere kommuner sliter med å få bemannet en jordmorstilling.

* To utkantkommuner har ikke noe jordmortilbud. De har opptil seks fødsler i året.

* En kommune har jordmor i 30 prosent stilling, der ti prosent brukes til administrasjon og budsjettbehandling.

Fødende med over 1,5 timers reisetid til fødestedet har rett til følgetjeneste. Men ikke alle kommuner tilbyr dette. Én kommune har ikke et slikt tilbud selv om fødeavdelingen er 360 kilometer unna. Denne kommunen har mellom 10 og 15 fødsler årlig.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Må kjøre egen bil

En annen kommune har 2,5 times reise til fødeavdelingen, men ingen følgetjeneste for de seks til åtte som føder i året.

Én kommune samarbeider med sykehus to timers kjøring unna kommunesenteret. Det innebærer at den fødende selv må sørge for transport i privatbil og blir møtt av ambulanse med jordmor fra sykehuset underveis.

En annen kommune har følgetjeneste 11 av 42 døgn. Det er to timers reise til fødestedet. Årlig har kommunen 25 til 40 fødsler.

Les også: Får ikke jordmor på besøk

– Skremmende få

Norges Kvinne- og familieforbund mener det er viktig å tilby foreldreforberedende kurs før fødsel. Men de færreste, kun 65 kommuner, svarer at de gjør dette. Flere av dem samarbeider med en nabokommune for å kunne gi tilbudet.

– Skremmende få har et slikt tilbud, sier Elisabeth Rusdal, leder av Norges Kvinne- og familieforbund.

Fra en lang liste over mangler i barselomsorgen, trekker hun fram de to hun mener er viktigst:

– Én: Utdann flere jordmødre, parallelt med at dere sørger for større stillingsbrøker. To: Behovet for info. Du blir ikke god på amming ved å se en film, du blir ikke god på amming ved å være på en svangerskapskontroll hvor du får fire ekstra minutter om amming. Det er når du har født at behovet er der, og hvor skal du søke hjelp da? Hos den jordmoren som er i halv stilling på jobb hver tredje uke?

Les også: – Stor jordmormangel kan sette barn i fare

– Skjer ikke noe

Hennes krystallklare beskjed til regjeringen er:

– Dere må skjønne at dette ikke henger på greip. På fire år har det ikke skjedd en dritt. Det er det som provoserer meg mest.

– Antallet jordmorårsverk har økt fra 279 i 2013, året da Solberg-regjeringen tiltrådte, til 361,5 i 2016. Noe har jo skjedd?

– Jeg er klar over at det er en økning, men med alle de behovene som finnes, så vil jeg fortsatt hevde at det ikke skjer noe, sier Rusdal.

– De må utdanne flere og øke antallet stillinger. Vi anbefaler departementet å lage sin egen kartlegging. Vi har med vår kartlegging bidratt til at det har gått hull på en verkebyll.

Les også: Seks av ti kommuner stryker på hjemmebesøk til nybakte foreldre

 

Helsedepartementet: – Det blir flere jordmødre

Alle kommuner må nå ha jordmor-kompetanse. Det mener statssekretær Maria Bjerke (H) skal bedre situasjonen.

– Funnene til Norsk kvinne- og familieforbund viser at det er viktig å fortsatt styrke tilbudet til mor og barn. Det er vi i gang med, sier  statssekretær Maria Bjerke i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi har styrket jordmortjenesten og barselomsorgen ved at helsestasjons- og skolehelse­tjenesten er betydelig styrket med over én milliard kroner både i 2017 og 2018. Fra 1. januar 2018 er det dessuten et krav at alle kommuner skal ha jordmorkompetanse på sin helsestasjon.

Bjerke bekrefter at det ikke betyr at alle kommuner må ha egen jordmor. Det holder å ha tilgang til jordmor ved å samarbeide med en annen kommune.

Vil ikke øremerke

Bjerke mener regjeringens tiltak skal gi flere jordmødre i kommunene. Hun peker på at det allerede har vært en økning på 74 årsverk fra 2014 til 2016. Dette tallet gjelder riktignok alle jordmødre – tall bare for helsestasjonene klarte ikke departementet å skaffe.

– Hvor mange årsverk skal den nevnte milliarden bidra til?

– Vi sier aldri antallet årsverk. Det er kommunene som ser behovet best. Noen kommuner er veldig flinke til å gjennomføre retningslinjene for barselomsorgen og kan bruke de frie midlene til å styrke det de ser behov for. Det er viktig at midlene er frie.

– Det at pengene ikke er øremerket, er nettopp noe av det Norsk kvinne- og familieforbund kritiserer. De mener at kommunene da ikke bruker pengene til å øke antallet stillinger.

– Men de gjør jo det, for antallet jordmorårsverk har jo økt. I overkant av 100 millioner kroner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten er dessuten øremerket slik at de kom­­­­munene som har vært flinke til å bruke midlene slik intensjonen fra oss er, kan søke på disse tilskuddsmidlene for å styrke sine tjenester. Gjennom budsjettforliket er det også avsatt ytterligere 20 millioner kroner i øremerket tilskudd til jordmortjenesten i kommunene i 2018.

Utdanne flere

Bjerke forteller at Helse- og omsorgsdepartementet sammen med Kunnskapsdepartementet vurderer utdanningskapasiteten for jordmødre.

– Når det gjelder behovet for informasjon til kvinner i barseltida, som forbundet peker på, er det et ansvar kommunene må følge opp.

Dagsavisen har skrevet om at seks av ti kommuner ikke er på hjemmebesøk hos alle nybakte foreldre innen to uker etter fødselen, slik Helsedirektoratet anbefaler. Bjerke sier hun håper den ventede økningen i jordmødre skal gi bedre kapasitet til hjemmebesøk.