- Dette er politisk etterpåklokskap

Kontroll- og konstitusjonskomiteen satte i går punktum i behandlingen av Mongstad-saken. Som Dagsavisen skrev i går, foreslår flertallet i komiteen at Stortinget vedtar kritikk mot Stoltenberg-regjeringen. Dette er den strengeste formen for kritikk Stortinget kan komme med til en avgått regjering.

- Det er såpass alvorlig at Stoltenberg-regjeringen ikke hadde kontroll over milliardkostnadene knyttet til Mongstad-prosjektet, at det må vedtas kritikk, mener ordstyrer i saken, Abid Raja (V).

Det er ikke komitéleder Martin Kolberg (Ap) enig i.

- Dette er politisk etterpåklokskap, som vi selvsagt ikke slutter oss til, sier Kolberg.

Les også:

[ – Sjokkert over Stoltenberg ]

[ Mener Stoltenberg var i lomma på Statoil ]

[ Vil ikke si når Mongstad ble skrinlagt ]

Slakt

Flertallet består av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Senterpartiet og SV vil ikke slutte seg til kritikkvedtaket, men skriver i sine merknader at de ikke ser noen grunn til at ikke også Norge skulle kunne være ledende på CO2-fangst og lagring. Senterpartiets medlem Per Olaf Lundteigen mener også at verken «avtalestruktur, insentiver eller nøkkelaktører» fungerte etter hensikten.

Mongstad-saken har vært politisk kontroversiell siden oppstarten i 2006, født ut av et enormt politisk kompromiss mellom de rødgrønne partiene. Staten har brukt 7,4 milliarder offentlige kroner på Mongstad-prosjektet. 5 milliarder har gått til et teknologisenter, og 1,9 milliarder har gått til planleggingen av et fullskala CO2-fangstanlegg.

I den over 60 sider lange komitéinnstillingen kritiseres den avgåtte regjeringen på punkt etter punkt. Kjernen i flertallets kritikk er:

* Avtalen med Statoil var for svak, og oppfølging likeså.

* Kostnadskontrollen har vært for svak.

* Stortinget har ikke blitt godt nok informert.

Les også:

[ – Har ikke ført folk bak lyset ]

[ – En smørbrødliste i feil ]

Informasjonsplikt

Skrotingen av Mongstad-prosjektet ble kjent like etter valget i høst.

- Vi setter spørsmålstegn ved om beslutningen om å skrinlegge prosjektet egentlig ble tatt på et mye tidligere tidspunkt. Det har i så fall regjeringen plikt til å informere Stortinget om, sier Raja til Dagsavisen.

Under høringene mente Raja at de tidligere statsrådene enten nektet å forklare seg, eller forsøkte å fortie sannheten om hva som faktisk hadde skjedd. Det skapte temperatur under høringen i januar. Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) var klar på at han mente han ikke hadde ført noen bak lyset. Men flertallet finner både dette og flere ting ved regjeringens håndtering av saken besynderlig. Blant annet går det fram av riksrevisjonens rapport at det ikke var tilrettelagt for fangst og lagring ved varmekraftverket, selv om dette var en forutsetning for den opprinnelige utslippstillatelsen.

Uthuling av krav

Statens forurensingstilsyn, nå Miljødirektoratet, anbefalte i 2006 å stille krav om fullskala fangst og lagring fra dag én. Ellers fryktet man at CO2-fangst ikke ville komme på plass. Flertallet i komiteen mener også at et slikt krav om fullskala rensing fra dag én var nødvendig for å gi Statoil insentiver til å realisere prosjektet. Men Miljøverndepartementet valgte å se bort fra anbefalingen om rensekrav fra dag én.

- Denne utnullingen av utslippskravene viser aktørene ute på markedet at en kan tvinne staten rundt lillefingeren, mener Raja.

- Ønsket av Statoil

Martin Kolberg ser behov for å understreke at prosjektet var svært ambisiøst.

- Gjennomføringsavtalen var et resultat av en forhandling mellom Statoil og staten, og det er ikke noen andre i Norge som har kraft til å gjennomføre dette. Statoil som et kommersielt selskap har sine interesser. Men de har fulgt lojalt opp, og jeg må si at er det noe jeg er forundret over, er det at de borgerlige partiene, spesielt Høyre, er med på en kritikk av Statoil som er så grunnleggende. Det synes jeg er meget bemerkelsesverdig, sier Kolberg.

- Er du av den oppfatning at det var i Statoils interesse å få gjennomført dette renseprosjektet?

- Selvfølgelig var det det. Det sa også administrerende direktør Helge Lund under høringen. De som er et miljøprofilert oljeselskap ønsker også en teknologi som kan løse mye av oljeforbrukets negative sider, sier Kolberg.

sofie.prestegard@dagsavisen.no