«Det vil alltid skje feil»

Hvem: Anne-Grete Strøm-Erichsen

Hva: Helseminister (Ap)

- Denne uka har vi omtalt privatiseringen av helsekøene - der private tjener fett på å hjelpe folk til å benytte seg av rettighetene de har i det offentlige helsevesenet. Kjenner du deg igjen i beskrivelsene av et helsevesen som er best for de mest ressurssterke?

- Disse sakene er en alvorlig påminning. Vi har et stort ansvar overfor den enkelte pasient som skal ha behandling på et av våre sykehus, og som skal informeres hvis behandlingsfristen brytes. Pasienten har rett til å få behandling andre steder ved kortere ventetid, og det har jeg prøvd å innskjerpe mange ganger. Likevel er ikke resultatene gode nok, og det er derfor jeg nå ser på hvordan vi kan endre regelverket slik at det blir enklere for pasientene. Ventetidene går ned og det er færre fristbrudd, men det er klart at vi må gjøre mer. Fastleger og sykehus skal klare å hjelpe folk med å finne fram i systemet. Å ha helsetjenester er et grunnleggende viktig fellesskapsgode. Da burde ikke slike private tjenester være nødvendig - og jeg mener det ikke er nødvendig.

Skal kunne stole på

- Likevel ser vi stadig flere saker som viser at for å komme fram fort, er du nødt til å ha noen som står på for deg. Og folk blir glemt. Men du mener altså det er tilstrekkelig slik det er i dag - at du kan stole på sykehuset?

- Altså - selvfølgelig skal du kunne stole på helsevesenet. Vi må ta tak i de områdene der vi kan bli bedre, og ikke rive opp de gode fellesskapsløsningene. Vi må derimot forbedre det vi har. Vi har et helsevesen hvor køene går ned og vi har aldri behandlet flere. Samtidig har vi sett en del eksempler der folk har ventet for lenge på operasjon. Selv om mange heller vil vente til de får plass på sitt lokale sykehus enn å reise, er kanskje ikke fastleger og sykehus flinke nok til å bruke fritt sykehusvalg. Da vil pasienter få raskere behandling andre steder.

Mange saker

- En pårørende som var på Ahus med sin far i fjor, sa til oss at «hvis du er syk og er på sykehus, må du ha noen til å slåss for deg. Ellers er du ferdig.» Hva tenker du om kaoset som har herjet på sykehusene, særlig i Oslo-regionen?

- Jeg må si at jeg ikke er enig i utgangspunktet ditt. Jeg syns det er veldig viktig at vi ser på enkelttilfellene og lærer av de feilene sykehusene gjør. Men man må ikke gjøre de spesielle tilfellene til det generelle bildet. Det er mange millioner pasientmøter i sykehusene våre. Og det er klart: For hver prosent som har en dårlig erfaring, så blir det 50-60.000 mennesker. Så det er ikke vanskelig å finne de dårlige historiene. Men det er ikke det som skal prege helsevesenet vårt. Det vil alltid skje feil. Men vi må bli bedre enn det vi er i dag. Derfor har vi pasientsikkerhetskampanjer. Ahus er for eksempel gode på flere områder, og så har de hatt noen tilfeller som er svært alvorlige og det tar vi på største alvor. Men man må for all del ikke la seg forlede til å tro at det er på grunn av at det er et offentlig helsevesen.

- Hvis privatisering skulle være svaret, ville ikke antallet helsepersonell bli flere. Det ville utarme det offentlige helsevesenet. Og de akutte tilfellene, som dreier seg om 70 prosent av innleggelsene, de skjer jo til offentlige sykehus. Du blir jo ikke innlagt på Aleris hvis du er akutt syk.

Gått for langt?

- Det har vært ganske mange spesielle tilfeller de siste årene. Og du har fått kritikk fra opposisjonen for ikke å være tilstrekkelig «hands on» på hovedstadsprosessen, samtidig som leger flykter fra OUS og kaos ser ut til å råde. Hvor ille kan det bli på Ahus og i OUS før du griper inn og sier at nå har det gått for langt på bekostning av pasientsikkerheten?

- Vi har pasientsikkerhetskampanjer for at sykehusene skal jobbe systematisk for å få ned andelen feil. Som første land i verden måler Norge dette nå i detalj. Selv om vi ikke vet hvor mange skader det er i andre land, så mener jeg at vi kan redusere antallet skader i Norge. Det er viktig at sykehusene følger opp, at vi har gode ledere, og at vi måler. Så sier du at det har vært flere alvorlige saker og det er de som kommer i mediene, men tallene er det jo vi som skaffer for første gang. Det er jeg som har sagt at dette skal være offentlig. Vi kunne ha valgt ikke å gjøre det, men har sagt at vi skal være åpne om situasjonen på sykehusene. En skade kan være alt fra at gipsen gnager til en veldig alvorlig sak, men det er klart: Det er for mange. Når vi har målt 16 prosent som gjennomsnitt, er det for mye. Og det at mange opplever at de må være ressurssterke - det er alvorlig. Det skal ikke være sånn, for det er ikke alle som har kapasitet til å klare å ta seg fram i et system. Og er du syk eller har en funksjonshemning, kan det være at det ikke er så lett. Derfor er det et klart varsku til sykehusene. Og det krever også at vi må jobbe med kultur. Om nødvendig vil jeg endre regelverket.

Trygg før valget

- Det er blitt sagt at valget i 2013 kan bli et valg med helse som en av kjernesakene, og opposisjonen kjører hardt på at vi har fått et klassedelt helsevesen. Føler du at du kan gå inn i valgkampen og være stolt av det feltet du styrer - å si at du har kontroll?

- Ja, det mener jeg absolutt. Når det gjelder omstillingsprosjektene, har Stortinget sluttet seg til dem. Jeg har jobbet med å få på plass gode ledere og gode styrer. Dette har vært endringer som har vært viktige for å få til en god omstillingsprosess. Vi jobber med åpenhet om behandling, det er veldig viktig, og egentlig ganske krevende for oss. Men det gir også et godt utgangspunkt for forbedring. Og så må jeg si at da sykehusene ble satt på sin største prøve 22. juli i fjor, så sier jo også 22. juli-kommisjonen at helsevesenet fungerte bra. De hadde beredskapsplaner, de hadde øvd, de klarte den krevende testen. Og jeg tenker at når man klarer det i så krevende situasjoner som da, hvor man er avhengig av flere sykehus på tvers av helseforetak, så skal man også klare dette veldig godt i dagliglivet.