Innenriks

– Det verste var å se andre bli skjelt ut foran sine egne kolleger

De tok belastningen med å varsle mot sin egen mektige toppsjef, skoledirektør Astrid Søgnen. Det som fulgte, beskriver de som «en heksejakt» og «en dekkoperasjon».

– Jeg følte at jeg ikke kunne se meg selv i speilet hvis jeg ikke prøvde å si ifra. Lot jeg være, ble jeg en del av kulturen. Jeg ble en av de passive som bidro til at fryktkulturen fortsatte. Det verste var å se andre bli skjelt ut og ydmyket foran egne kolleger.

Det sier en av direktørene som i februar 2014 varslet kommunens eget varslingsmottak og Arbeidstilsynet om fryktkultur og trakasserende lederstil fra skoledirektør Astrid Søgnens side, heretter omtalt som «Varsleren».

Dagsavisen har snakket med to av dem som sto bak varselet i 2014 og sett dokumentasjon fra en tredje varsler som mente Søgnens atferd burde stoppes. Bare en av dem ønsker å la seg sitere på trykk, anonymt.

I varselet, som vi har fått tilgang til, beskrives Søgnens lederstil som «trakasserende, autoritær, uforutsigbar, detaljstyrende, belærende, instruerende og med et stort behov for å kontrollere».

Bakgrunn: Direktører varslet mot Søgnens lederstil i 2014

– Uverdig

Ifølge varslerne Dagsavisen har snakket med, har det vært vanskelig å være vitne til hvordan Søgnen har behandlet sine nærmeste medarbeidere. Mange skal ha vært utsatt for det de kaller «uverdig behandling».

– Det har i stor grad vært medarbeidere som ikke er direktører som har vært utsatt for uverdig behandling, slik det er beskrevet i varselet. Dette var spesielt krevende å være vitne til sett i lys av Astrids sterke maktposisjon, sier «Varsleren» til Dagsavisen.

(Saken fortsetter under bildet)

Her er varselet som ble sendt inn medio februar 2014. Bak sto tre direktører i toppledergruppa i Utdanningsetaten.

Her er varselet som ble sendt inn medio februar 2014. Bak sto tre direktører i toppledergruppa i Utdanningsetaten. Foto: Mimsy Møller

Vedkommende bekrefter videre at arbeidsmiljøet i etaten ble opplevd som svært belastende i tida før varslingen:

– Jeg ble veldig stresset og sliten. Det gikk ut over livskvaliteten min. Kroppen var i konstant helspenn, og jeg kjente på en stor uro. Jeg gruet meg til direktørmøter og seminarer med kjeft og reprimander og hadde ofte stresshodepine. Jeg kjente meg utmattet og deprimert, sier «Varsleren».

For andre gikk det ut over nattesøvnen.

Dagsavisen har bedt om en kommentar til varslingssaken fra Astrid Søgnen. Beskjeden fra skoledirektørens kontor var at det er kommunaldirektør Bente T. Fagerli som skal håndtere saken og uttale seg. Her kan du lese tilsvaret fra Søgnens nærmeste sjef.

Offerrollen

Når «Varsleren» har bestemt seg for å dele sin opplevelse med avisen, er det av flere grunner.

For det første mener vedkommende at innholdet og situasjonen varselet beskriver, fortsatt står ved lag.

For det andre at varselet i 2014 ikke ble tatt på alvor og fulgt opp på en betryggende måte, men tvert imot forsøkt dysset ned og feid under teppet.

– Jeg hadde en sterk opplevelse av at strategien til Astrid og hennes nærmeste var å tildele henne offerrollen. Det var hun som var utsatt og måtte få støtte og sympati. Varselets innhold fikk ikke fokus i det hele tatt, forteller «Varsleren» og fortsetter:

– Måten saken ble håndtert på, gjorde at kolleger ble opptatt av å posisjonere seg for å være en av de betrodde i den innerste kretsen rundt Astrid Søgnen. Og framfor alt opptre på en slik måte at man ikke fikk mistanke rettet mot seg.

Ord som «dekkoperasjon» og «heksejakt» blir brukt for å beskrive hvordan varslerne opplevde at målet var å finne ut hvem som hadde sagt fra om de kritikkverdige forholdene, ikke hva som hadde skjedd og hvorfor.

Flere andre kilder bekrefter, uavhengig av hverandre, at de kritikkverdige forholdene det ble varslet om i 2014, ikke er bragt til opphør. Forholdene er tvert imot «stort sett de samme», får Dagsavisen bekreftet.

Får slakt av jussprofessor: – En klar svikt

Siste utvei

Varslernes ønske var at det de mente var ulovlige og kritikkverdige forhold, skulle komme for en dag og bringes til opphør av dem som hadde makt og myndighet til å sette en stopper for dem.

– Når det ikke har skjedd, er tida nå inne for å varsle gjennom pressen. Vi ønsker det beste for Osloskolen. Den har så mange kompetente og dedikerte medarbeidere og fortjener godt lederskap basert på åpenhet og tillit, sier «Varsleren».

På spørsmål om hvorfor direktørene ikke valgte å stå åpent fram med sin kritikk i 2014, sier «Varsleren»:

– Vi vurderte å stå fram, men konkluderte med at risikoen var for høy. Jeg fryktet flere ting: Både å bli satt i en offentlig gapestokk og for alltid å bli «den som varslet mot Søgnen». Dernest var jeg redd for å bli utsatt for motstrategier og skittent spill fra Søgnen og den indre kretsen rundt henne.

Etter at varselet mot direktør Astrid Søgnen var sendt, opplevde varslerne ukevis med det de kaller «total stillhet».

– Ingenting ble tatt opp eller diskutert i direktørkollegiet. Ingenting endret seg i det daglige, forteller «Varsleren».

Etter noen uker bestemte en av varslerne seg derfor for å sende en «purring» til det kommunale varslingsmottaket. Her ble det i klartekst sagt at varslerne ikke opplevde at varselet ble fulgt opp og at de derfor vurderte å gå til pressen.

Da begynte ting å skje.

Les også: Stor uro i Osloskolen

Kalt inn til samtale

Fem av Søgnens 17 direktører ble kalt inn til intervju i byrådsavdelingen, med spørsmål knyttet til utdanningsadministrasjonen og Søgnens lederskap.

Situasjonen førte ifølge varslerne Dagsavisen har vært i kontakt med, til at det ble mye spekulasjoner og snakk i gangene.

– Folk gikk og skulte på hverandre. Noen hadde åpenbart mer informasjon om det som skjedde enn andre, sier «Varsleren».

Samtidig skulle varslingssaken snart ta en ny vending. Nærmere bestemt under et budsjettseminar i Paris fra 6. til 8. april 2014.

Det hadde nå gått nesten to måneder siden det ble varslet mot Søgnen. Fortsatt var direktørkollegiet hennes ikke formelt informert.

Fikk ros

Søndag kveld, dagen før det faglige programmet skulle starte, ble det arrangert en middag for skoletoppene på restaurant «La Coupole» i bydelen Montparnasse.

Til stede denne kvelden var, etter det Dagsavisen vet, direktør Astrid Søgnen, assisterende skoledirektør Kjell Richard Andersen og resten av direktørgruppa med områdedirektører og avdelingsdirektører, pluss et par personer med støttefunksjon.

Utpå kvelden skal fire av deltakerne rundt bordet ha reist seg opp og snakket om hvor fint de syntes det var å jobbe under  Søgnens ledelse. En av dem skal ha vært HR-direktør Anne Tveitan Ferignac ved avdeling for personal og administrasjon i

Utdanningsetaten. Forelagt vår informasjon, blir dette bekreftet av Ferignac:

– Det stemmer at ledergruppa i etaten var i Paris for å ha budsjettseminar og møter med OECD, og der hadde vi også en felles middag. Jeg holdt der en tale, hvor jeg blant annet sa noe hyggelig om min sjef, sier Ferignac til Dagsavisen.

En stund etter at siste taler var ferdig, skal HR-direktøren ha henvendt seg direkte til en liten gruppe av dem som satt rundt bordet og spurt om ikke også de ville si noen ord – hvilket de ikke valgte å gjøre.

Til dette svarer Ferignac:

– På slike middager er det vanlig med noen taler, og det kan godt hende at jeg spurte om flere ville si noe.

– Problematisk

Etter middagen skal Ferignac fysisk ha omfavnet Søgnen og uttrykt: «Det er så forferdelig at du blir utsatt for dette.»

På vårt spørsmål om dette stemmer, sier Ferignac:

– Dette kan jeg ikke huske.

Til Dagsavisen sier «Varsleren» at opptrinnet ble oppfattet som ganske upassende:

– Vi sto i en situasjon der vår øverste sjef hadde fått et alvorlig varsel mot seg, og så inntar selve HR-direktøren en slik rolle under en middag. Veldig spesielt og problematisk, sier «Varsleren».

På spørsmål om Ferignac kan se at det av direktører kan ha blitt oppfattet som upassende at hun som HR-direktør holdt en rosende tale til Søgnen i en situasjon der det nylig hadde kommet inn et alvorlig varsel mot hennes sjef, sier hun:

– Jeg opplever Astrid Søgnen som en dyktig og god leder og ønsket å bruke anledningen til å si noen hyggelige ord.

Truet med media

Dagsavisen vet at det rett før avreise fra Paris ble innkalt til et møte på Voksenopplæringssenteret på Helsfyr klokka 08.00 neste morgen den 9. april. Der ville det bli gitt viktig informasjon fra Søgnens nærmeste overordnede, kommunaldirektør Bente Fagerli, ble det sagt.

Fagerli bekrefter nå at dette er første gang varselet mot Søgnen omtales formelt og åpent i toppledergruppa i Utdanningsetaten.

Dagsavisen har fått lese en privat, skriftlig møtelogg skrevet av en av dem som var til stede under møtet. Av den framkommer det at Fagerli skal ha innledet med å si at det hadde kommet inn to anonyme varsler. Det ene viste til arbeidsmiljøloven og Astrid Søgnens lederstil. Det andre varselet truet med at media ville bli koblet inn om ikke varselet ble håndtert.

Videre skal Fagerli ha opplyst at det var gjort intervjuer med noen direktører for å vurdere om det var grunnlag for videre undersøkelser i saken.

Det neste som ifølge loggen skjer, er følgende:

Samtidig som direktørkollegiet for første gang blir formelt informert om at det eksisterer et alvorlig varsel mot Astrid Søgnen,  formidler Bente T. Fagerli at intervjuene som var blitt gjort, viste at det ikke var grunnlag for videre undersøkelser og at «situasjonen handlet om ulike meninger».

Hun skal deretter ha uttrykt «full tillit» til Søgnen.

Når hun i dag blir presentert for innholdet i loggen, bekrefter kommunaldirektøren at dette i all hovedsak er en korrekt gjengivelse av hva som skjedde:

– Ja, sånn jeg husker det, stemmer dette i hovedsak. Jeg sa at jeg hadde full tillit til videre oppfølging fra direktørens side, svarer Fagerli.

Husker ikke

Det skal også under møtet ha blitt uttrykt fra flere av de tilstedeværende, stor bekymring for hvordan en mediesak om varselet ville skade Utdanningsetaten og det som var bygget opp gjennom år. Til det svarer Fagerli:

– Nei, dette husker jeg ikke.

Ifølge «Varsleren» ble det aldri sendt ut noe offisielt møtereferat i etterkant av dette møtet.

– De ønsket nok å formidle at dette skulle de ordne opp i. Dessverre var det ikke det som skjedde, sier «Varsleren» og fortsetter:

– Det var en totalt lukket prosess knyttet til hva varselet gikk ut på og hvordan det ble håndtert. Vi har aldri fått noen informasjon om oppfølging, konklusjon eller tiltak. Flere har søkt og ønsket seg vekk fra Utdanningsetaten som følge av arbeidsmiljøet der, sier «Varsleren».

Mer fra Dagsavisen