Utdanningsdirektøren i Oslo, Astrid Søgnen, mener det var riktig å legge fram detaljer fra Malkenes-saken på den åpne høringen om ytringsfrihet tirsdag.

– Det var viktig for meg å få fram fakta

– Høringer skal bringe fram fakta i saker, sier Oslos utdanningsdirektør, Astrid Søgnen, om hvorfor hun la fram detaljerte opplysninger om Malkenes-saken for offentligheten.

Innenriks

Astrid Søgnen har fått kritikk for sin opptreden i den åpne høringen tirsdag om ytringsfrihet i Osloskolen. Der holdt hun en mer enn fem minutter lang orientering om Malkenes-saken med detaljert informasjon som inngår i personalmappa til lærer Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole.

Detaljene omhandlet tidspunkt for møter og omfang av møtevirksomhet mellom Malkenes, tillitsvalgte og hans arbeidsgiver, samt høytlesning av uttalelser elever skal ha gitt til skolens rektor der de ytrer sin misnøye med lærerens opptreden i Dagsnytt 18 mandag 5. mars.

– Det var viktig å få fram fakta, svarer Søgnen på e-post til Dagsavisen.

Les også: Hyllet Simon Malkenes i markering for ytringsfrihet

Vil ikke kommentere

«Uklokt», «feil signaler» og «ikke akkurat med på å styrke dialogen» er reaksjonene fra Ap og MDG etter høringen. Rødt mener Søgnen bør vurdere sin stilling.

Søgnen sier hun ikke ønsker å kommentere andres vurderinger av hennes innlegg.

– For meg var det viktig å belyse den saken som var utgangspunktet for høringen, samt å informere komiteen om noen tiltak vi ønsker å gjennomføre for å sikre en god ytringskultur i skolene i Oslo.

Professor Jan Fridthjof Bernt sa etter tirsdagens høring at Søgnens opptreden ikke oppfylte kravene til forsvarlig saksbehandling.

– Det er helt uforsvarlig å legge fram utdrag av en sak på denne måten i et åpent møte uten at hovedpersonen samtidig har fått sjansen til å legge fram sine motforestillinger og sin versjon – skriftlig eller muntlig, sa Bernt til Dagsavisen.

– Dette framtrer som et brudd på alminnelige regler og prinsipper om forsvarlig saksbehandling både overfor Malkenes og overfor bystyret, er professorens oppfatning.

Om uttalelsene fra Bernt svarer Søgnen:

– Professor Bernt har på generelt grunnlag uttalt seg om saken, og jeg har ingen kommentar til hans utsagn.

Les også: Jørn valgte bort millioninntekt for å jobbe som lærer. Nå har han fått nok av den norske skolen.

Derfor ga hun detaljene

Slik svarer Astrid Søgnen om hvorfor hun valgte å oppgi detaljert informasjon som inngår i Malkenes’ personalmappe:

– Komiteleder Harald Nissen (MDG, jou.anm.) uttalte i mediene lørdag 19. mai at bystyret besluttet å holde en åpen høring om ytringsfrihet etter at lærer Simon Malkenes ble forsøkt kneblet av ledelsen ved Ulsrud videregående skole. Høringer skal bringe fram fakta i saker, og det var viktig for meg å få lagt fram noen fakta jeg mener komiteen må kjenne til. Det er skapt en forståelse av at lærer fikk en muntlig tilrettevisning fordi han ytret seg kritisk til fritt skolevalg i Dagsnytt 18. Det stemmer selvsagt ikke og ville ha vært uhørt. Rektor pliktet å undersøke saken fordi elevene opplevde at de ble gjenkjent av andre etter innslaget på Dagsnytt 18. Jeg brukte et par elevsitater for å tydeliggjøre elevens opplevelse. Elevstemmen er omtrent blitt borte i debatten, og det syns jeg er alvorlig. Jeg brøt ikke taushetsplikten, sier Søgnen.

Hun viser til at kommuneadvokaten har vurdert at uttalelsene hennes tirsdag ikke var i strid med hennes taushetsplikt.

Les også: – Det er ikke mitt ansvar å rette opp det som ikke fungerer

Nye tiltak

– Byråd Inga Marte Thorkildsen sier til Dagsavisen: «Jeg har tidligere sagt, og gjentar nå, at jeg forventer raske endringer knyttet til ytringskulturen og at dette tydelig merkes ut på skolene.» Hvordan skal du sørge for dette?

– Vi skal ha en positiv, sunn og imøtekommende ytringskultur i Osloskolen, hvor ansatte opplever at det er ønsket at de ytrer seg. De ansatte vet nok at de har ytringsfrihet, men vi må arbeide mer med ytringskulturen. Flere tiltak er allerede planlagt, og noen er også alt igangsatt.

Søgnen viser til at det er gjennomført møter med ansattes organisasjoner, Elevorganisasjonen, Kommunalt foreldreutvalg og ombudene om hvordan de kan samarbeide med etaten for en krenkefri skole med en god ytringskultur for elever og ansatte. En partssammensatt gruppe skal utarbeide opplegg til bruk i skolene for å diskutere den nye mobbeloven og ytringskultur på planleggingsdagene før skolestart.

– Vi anbefaler at temaer knyttet til ytringskultur, tillit og verdsetting tas opp på skolene jevnlig. Det er viktig med gode lokale prosesser, fordi det er på den enkelte arbeidsplass at endringene i første omgang skal merkes. Det må nevnes at de fleste skoler har en åpen kultur preget av tillit mellom ansatte og ledelse, men det er også skoler som trenger å arbeide mer med dette, sier Søgnen.

– I møter og på ledersamlinger vil jeg mer aktivt ta opp temaer knyttet til ytringskultur. Jeg kommer til å delta på ledermøter i skoleområdene, hvor vi setter ytringskultur på dagsorden – og diskuterer hvordan vi som ledere stimulerer ansatte til å ta ordet internt og eksternt. Vi vil også sørge for at temaer knyttet til ytringskultur kommer med i lederprogrammer og i kursing av nye lærere. Tillitbasert ledelse er integrert i strategiske planer i Utdanningsetaten og er tema i rekrutteringskurset for skoleledelse, og vi har hatt temaet oppe på skoleledermøter og på ledersamlinger.

Les også: Simon Malkenes sykmeldt: – Det ble helt blankt i hodet! (DA+)