Innenriks

Det skal bli tryggere å føde

Det blir trolig politisk flertall for en tryggere fødselsomsorg i Norge.

Ap og KrF går nemlig langt i å garantere SV og Sp gjennomslag for nesten to identiske forslag, som Dagsavisen tidligere har omtalt.

– Norge har vært blant de beste i verden på fødselsomsorg, men nå går det feil vei. Helseminister Bent Høie vet ikke en gang hvordan det står til. Tre ganger har vi spurt om hvor mange kvinner som får én til én-omsorg fra jordmor når de føder, uten at han vet det. Høie har mistet kontrollen. Det mangler kunnskap og informasjon. Da må Stortinget ta ansvar og rydde opp, sier stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Nedslående eksempler

Utviklingen i fødselsomsorgen gir bekymring i begge partier. Her er noen nedslående eksempler som underbygger forslagsstillernes krav:

* Uplanlagte hjemmefødsler økte fra 139 i 2015 til 177 i 2016. Tilsvarende økte antall fødsler under transport fra 103 til 196, ifølge Folkehelseinstituttet.

* Kvinner som er i fødsel, er blitt avvist på døren eller har ikke fått komme inn tidsnok der de vil føde, på noen av landets største sykehus.

* Ved mange fødeavdelinger skrives kvinner ut 24 timer etter fødsel. Ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen planlegges det at 40 prosent skal skrives ut fra 6 til 24 timer etter fødsel.

Rundt 60.000 fødende måtte i 2016 dele på under 370 årsverk for jordmødre i kommunene.

SV og Sp mener disse tallene illustrerer at det satses for lite på fødselsomsorgen.

– På landsbasis mangler det mellom 600 og 700 årsverk for jordmødre. Derfor må vi ha en helt annen opptrappingstakt. Det vil ta 30 år å få en forsvarlig hjemmebasert barselomsorg hvis vi følger utviklingstempoet de siste årene, sier Sps Kjersti Toppe til ANB.

LES OGSÅ: – Stor jordmormangel kan sette barn i fare

Full gjennomgang

Et av SVs åtte krav er en full gjennomgang av situasjonen ved landets fødesteder for å sikre at bemanningen er god nok til at hver kvinne har tilgang til én til én-omsorg fra jordmor under den aktive delen av fødselen.

Partiet krever også at kort liggetid på sykehus skal forekomme når kvinnen selv ønsker det og ikke være økonomisk betinget. Nye sykehus skal dimensjoneres etter faglige behov, og ingen skal skrives ut til et for dårlig barseltilbud i kommunene. En nasjonal oversikt som viser om følgetjenesten for gravide er tilstrekkelig utviklet og fungerende, er også et krav.

– Barselomsorgen holder på å bli definert ut av sykehusenes ansvarsområde, sier Toppe.

– Det planlegges å bygge sykehus der mange kvinner skal skrives ut 6 til 24 timer etter fødsel. Dette må stoppes. Hvis ikke, blir kortere liggetid en realitet i Norge i framtida, påpeker Wilkinson.

LES OGSÅ: Dobling i tidlige hjemreiser etter fødsel

Stort paradoks

For Aps Ingvild Kjerkol er det et stort paradoks at det ble født 56.600 barn i Norge i fjor – det laveste antallet noen gang – samtidig som det er uttrykt sterk bekymring om kortere liggetid på sykehus etter fødsel og mangler i barselomsorgen.

– Det er de faglige kriteriene, og ikke sparekniven, som skal ramme inn fødsels- og barselomsorgen i Norge. Vi er bekymret for at det står så dårlig til som det gjør nå. Derfor er vi helt på linje med utfordringene som er beskrevet i forslagene fra SV og Sp, sier Kjerkol til ANB.

KrF støttet i forrige stortingsperiode et identisk forslag fra SV. Det vil ventelig partiet gjøre også nå.

– Vi er opptatt av et godt tilbud for fødselsomsorgen og har prioritert flere jordmødre i kommunene. Liggetida må være forsvarlig, og vi må ha kompetanse i kommunene med helsestasjon og jordmødre som kan følge opp mor og barn, påpeker nestleder Olaug Bollestad i KrF.

LES OGSÅ: Høie: – Uklokt å mene noe om kort liggetid

Én milliard mer

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helsedepartementet minner om regjeringens satsing på kommunehelsetjenesten i 2017 og 2018. Av beløpet på over én milliard kroner mer til helsetjenester for barn, unge og deres familier er 20 millioner kroner øremerket jordmødre. 280 millioner kroner er øremerket skolehelsetjenesten og helsestasjonene, som spiller en viktig rolle i barselomsorgen.

Fra 1. januar i år er dessuten alle kommuner lovpålagt å ha en jordmortjeneste.

– Bunnlinjen er at Norge er blant de beste landene i verden når det gjelder fødselsomsorg. Det skal vi fremdeles være. Det går ikke feil vei. Undersøkelser viser at de som føder er jevnt over ganske fornøyde, påpeker Erlandsen overfor ANB.

– Jordmødre skal være aktivt til stede, fra fødselen er i gang til den er over. I motsatt fall skal det meldes som et avvik. Det er et ufravikelig krav i alle helseforetakene. Det er de som har ansvaret, som vet best hvordan forholdene kan bli bedre, sier hun.

– Selv om Norge er et trygt land for både nybakte mødre og nyfødte barn, har vi større ambisjoner. Vi er ikke i mål med oppbyggingen av tilbudet med jordmor i kommunene, men vi har tatt kraftige tak og er på vei framover, mener Erlandsen. (ANB)

LES OGSÅ:​ WHO anbefaler at kvinne og barn skal bli på sykehuset i minst 24 timer etter fødsel 

Mer fra Dagsavisen