Det miljøvennlige kjøpesenteret

Dette er verdens første gjenbrukskjøpesenter. Nå bør også Oslo få et slikt, mener Oslo Venstre.

ReTuna återbruksgalleria ble åpnet i Eskilstuna i Sverige i 2015.

«Her shopper de besøkende på en helt ny og klimasmart måte. Gamle ting tas vare på og får nytt liv gjennom reparasjon og upcycling», reklamerer kjøpesenteret.

Denne måten å forlenge levetiden til «avfall» på, og forvandle tilsynelatende ubrukelige ting til noe nyttig og attraktivt, har falt i smak hos mange.

– Vi har i gjennomsnitt hatt 700 besøkende hver dag, sju dager i uka, siden åpningen, opplyser senterleder Anna Bergström til Dagsavisen.

Les også:  Det blir stadig mer avfall i Norge samtidig som gjenvinningen går markant ned

Bredt utvalg av varer

Gjenbrukskjøpesenteret i Eskilstuna er plassert ved siden av en gjenbruksstasjon. Her leverer folk slikt som glass, plast, maling og batterier, men også mange gjenstander som kan brukes på nytt, omtrent som de er. Disse produktene sorteres av ansatte ved gjenbruksstasjonen, før de fordeles blant de 12 virksomhetene i gjenbrukskjøpesenteret.

ReTuna kan også by på et stort utvalg av møbler av ulike typer. Foto: ReTuna

De selger blant annet klær, sportsutstyr, møbler, elektronikk og ting som barnefamilier og kjæledyreiere trenger. Gjenbrukskjøpesenteret er dermed omtrent som et hvilket som helst annet kjøpesenter, bortsett fra at det er langt mer miljøvennlig.

– Tilgangen på varer er generelt stor. Det gjelder for de aller fleste butikkene og virksomhetene, men vi har høy- og lavsesonger. Det kommer mindre varer om vinteren og mer når det er varmere, forteller Bergström.

Les også: Ting som tåler tidens tann

– Godt supplement

– Et gjenbrukskjøpesenter som dette, i Oslo, vil være et godt supplement til den nettbaserte handelen med brukte ting, som via Finn.no, mener Marit Kristine Vea i Oslo Venstre.

– Vi har jo allerede Fretex-butikker hvor det er mulig å kjøpe brukte klær, men andre produkter, slik som brukt elektronikk, er det vanskeligere å få tak i på en enkel måte. Jeg tror det vil være stor interesse for et gjenbrukskjøpesenter hvor det er mulig å få kjøpt både slike produkter og mange andre typer varer.

– Bærekraftig forbruk

I forrige uke vedtok derfor hovedstyret i Oslo Venstre at partiet vil ha et slikt alternativt kjøpesenter. I vedtaket vises det til at kun en tredjedel av det vi kaster i dag, er å betegne som søppel. De to andre tredjedelene kan «fint brukes av andre eller omarbeides til noe nyttig», mener lokallaget.

– Hvordan ser du for deg at etableringen av et gjenbrukskjøpesenter i Oslo skal skje?

– Oslo kommune bør ta et initiativ til dette, ikke for å drifte gjenbrukskjøpesenteret selv, men for å finne fram til aktuelle samarbeidspartene som kan stå for driften, svarer Vea.

– Hvor bør det plasseres?

– Det kan være hensiktsmessig at det plasseres ved en gjenbruksstasjon, men samtidig bør det også være enkelt tilgjengelig med kollektivtransport.

– Hva vil man kunne oppnå med et slikt kjøpesenter?

– Det blir enklere å leve miljøvennlig når det blir enklere å få tak i produkter som er brukt før. Dette innebærer et mer bærekraftig forbruk og er i tråd med en sirkulær økonomi. Vi mener også at det ved et slikt gjenbrukskjøpesenter bør legges til rette for å få reparert ting.

Les også: – Pappa var min helt

10,6 mill.

I fjor ble det solgt brukte varer for drøyt 10,6 millioner kroner hos ReTuna. Det viser at forretningsideen fungerer, mener Anna Bergström. Hun kan også fortelle om økende interesse for «återbruksgallerian»

– Prisene i butikkene hos oss er som oftest lavere enn det nye produkter koster i vanlige butikker, men det gjelder først og fremst sortimentet som det ikke er lagt så mye arbeid i, det vil si varer som selges videre som de er. Produkter som upcycles og hvor et håndverk har økt varens verdi, koster så klart litt mer, forteller Bergström.

Både kunstnere, håndverkere og andre bidrar til at varene som er å finne hos ReTuna, til dels er unike og ikke som dem som er å finne andre steder.

26. april skrev Dagsavisen om Ellen Tangen som har en 43 år gammel komfyr hun fortsatt bruker daglig. Hadde Tangen vært som gjennomsnittsnordmannen, ville hun ha vært på sin sjuende komfyr etter den hun har nå.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bruk og kast-samfunnet lever i beste velgående. Avfallsfjellene vokser og gjenvinningen går ned.

Les også: Thomas vant bilen for 29 år siden: – Den er fortsatt fullt brukbar

 

Bruk og kast-samfunnet

* I perioden 2012-2017 økte de årlige avfallsmengdene i Norge med nær 1,3 millioner tonn til totalt 11,7 millioner tonn. Det tilsvarer en vekst på 12 prosent.

* I samme periode gikk gjenvinningen ned fra 81 til 70 prosent.

* Dårligere utnyttelse av avfallsressursene har det ikke vært på 12 år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

* SSBs avfallsregnskap for 2017 viser at av 142.000 tonn ee-avfall som ble avfallsbehandlet, ble 23.000 tonn ikke ble levert til materialgjenvinning

* Av 133.000 tonn glass ble 27.000 tonn ikke levert til gjenvinning.

* Av 59.000 tonn gummi ble 35.000 tonn ikke levert til gjenvinning.

* Av 222.000 tonn plast ble 95.000 tonn ikke levert til gjenvinning.