1. Hva betyr 22. juli for deg?

2. Er hverdagen tilbake?

Jan Egeland

Generalsekretær i Flyktninghjelpen

1) Det var den dagen jeg og alle rundt meg forsto at vi ikke lenger kan ta verken vårt demokrati, vår sikkerhet eller frihet for gitt. Jeg har reist og sett mange terrorrammede samfunn, men kunne ikke ha forestilt meg at terroren skulle ramme så dramatisk i vårt eget land. Det vi må ha lært, er at demokratiet må forsvares mot ekstreme, politiske og voldelige krefter - kontinuerlig. Vi er ikke lenger en generasjon som kan ta vår privilegerte rettsstat for gitt. Vi kan ikke la onde og hatske ideologier og kampanjer få fritt spillerom på internett og sosiale medier, eller i daglig samtale. Vi må konfrontere. Jeg er helt enig med Raymond Johansen i at vi må slåss mot rasister og ekstremister både på det politiske og religiøse plan. Jeg er en av mange som ofte opplever at når jeg skriver eller sier noe offentlig, kommer det helt forkastelige og avskyelige reaksjoner mot de grupper jeg vil forsvare. Vi må konfrontere disse med at det er de som er problemet i Norge og Europa, og ikke de gruppene som de retter sitt hat mot.

2) Nei. Det var den dagen våre venners barn og våre barns venner ble drept og flyktet for livet. Det kommer aldri til å blekne for meg så lenge jeg lever. Det er helt galt å tro at vår hjemmeavlede terrorist, som sitter på sin celle og skriver fram det samme hatet, fortsatt er alene. Han er ikke alene. Ikke i Norge og ikke i verden. Det kan ikke - det må ikke - bli hverdag på det planet.

Anniken Huitfeldt

Ap-politiker og tidligere AUF-leder

1) Det er en dag vi minnes de som gikk bort, og de grufulle terrorhandlingene som rammet oss. Jeg skal være på Utøya sammen med etterlatte og AUF-ere hele dagen.

2) Nei. De fleste AUF-ere har fått hverdagen tilbake, selv om noen har tunge dager. For de etterlatte er ikke hverdagen tilbake, fordi hverdagen handler om å se sine ungdommer bli voksne. Vi må vise respekt for foreldre og søsken, fordi mange fortsatt er slitne.

Samsaya

Artist

1) Det er som et stikk i hjertet å tenke på det. Mange følelser dukker opp, og det føles fortsatt urettferdig. Det er så mange bilder, minner og tanker som dukker opp, og det er skummelt å tenke på hvor farlig det er å ikke kjenne naboen sin.

2) Ja og nei. Når man ikke er direkte berørt, er det en annen hverdag man går tilbake til, enn om man er direkte pårørende.

Siv Hallgren

Bistandsadvokat for 22. juli-ofre

1) Før forbandt jeg 22. juli med min svigerinnes fødselsdag og midtsommer. Nå er 22. juli for alltid forbundet med en påminnelse om at livet er skjørt.

2) Jeg tenker på noen eller noe som har med 22. juli hver dag. Og arbeidet med 22. juli-saken er for min del heller ikke ferdig. Fortsatt gjenstår deler av erstatningskravene.

Audun Lysbakken

SV-leder


1) Det er en dag jeg fortsatt tenker mye på. På alle de flotte menneskene som ble terrorens ofre, men også på hvor viktig det er at vi ikke glemmer. Vår viktigste beredskap er kampen mot høyreekstremisme og andre hatideologier.

2) Samfunnet vårt går videre uten store forandringer, og det viser at demokratiet er sterkere enn volden. Men samtidig er jeg enig med Raymond Johansen når han sier at vi ikke er ferdig med oppgjøret med ideene bak terroren.

Hege Skjeie

Statsviter

1) Det er for alltid en forferdelig dag. Bildene bor i hodet, både av regjeringsruinen og dem som overlevde Utøya. Bildene blir ikke blekere. Det er skrekken den dagen, mer enn det som fulgte, som alltid er der. Rosetog, Gjørvkommisjon og den fabelaktige dommer Arntzen kan ikke gjøre noe med dem.

2) Jeg kjente ingen av dem som ble drept eller alvorlig skadet. Mange må leve i varig sorg og skade. Men 22. juli kan vel aldri bli hverdagslig for noen.

Pål Abrahamsen

Psykiater

1) Det er en forferdelig hendelse som jeg aldri trodde ville skje i Norge. Gudskjelov ble ikke fyren ansett som utilregnelig. Du går ikke bare rundt og skyter mennesker - uansett grunn.

2) Livet må gå videre. Det stanser aldri, som vi alle vet. Jo, hverdagen er tilbake. Med sår.

Gerd Kristiansen

LO-leder

1) For meg handler 22. juli om to ting: Det ufattelig tragiske for de mange som ble rammet. Så var det et høyreekstremt angrep på arbeiderbevegelsens fineste ungdommer, og de demokratiske institusjoner vi har vært med å bygge. Vi må ikke glemme terroristens politiske prosjekt, og å stå opp mot de holdningene han sto for.

2) For de fleste er hverdagen tilbake, men vi er forandret. Mange av dem som ble rammet, har det fortsatt tøft.

Kjetil Stormark

Forfatter og redaktør for Hate Speech International

1) Dette var dagen Norge ble utsatt for det mest alvorlige angrepet siden 2. verdenskrig. Det var grunn til å være stolt over hvordan folket reagerte under krisen. Men jeg er atskillig mindre imponert over at den politiske og administrative elitens evne til å ta lærdom av 22. juli har vært begrenset.

2) Mange har nok behov for å komme videre. Men vi skylder dem som ble rammet at vi ikke avslutter viktige debatter om beredskap, ekstremisme og forebygging av terror.

Liv Tørres

Generalsekretær Norsk Folkehjelp

1) Dette er dagen da vi fikk kjenne på sårbarheten også her hjemme, at Norge ikke er en fredelig idyll forskånet for attentater vi har sett mange andre steder i verden. Samtidig er det dagen vi virkelig så verdien av frivillig engasjement, og hvor viktig en frivillig redningstjeneste er i et land som Norge.

2) På mange måter er hverdagen tilbake. Samtidig var det mye som endret seg den dagen. Jeg tror alle vi som var nære på tenker på dette jevnlig. På dem vi mistet, og på hvor nære vi selv var på å miste livet. Jeg skvetter ikke lenger på skarpe lyder, men sjekker nødutgangene rundt meg oftere enn hva jeg pleide før hjemme i Norge, og er mer observant på folk rundt meg enn jeg pleide.

Trygve Slagsvold Vedum

Leder av Senterpartiet

1) Det er en tung dag. Jeg tenker ofte på den dagen fortsatt. For meg var også dagene etterpå tunge. Det var helt uvirkelig. 24. juli var jeg i domkirken hvor Jens Stoltenberg talte til berørte og til nasjonen. Den talen vil jeg huske resten av livet.

2) Ja, den kommer. Men jeg tror alle som levde i Norge i 2011 vil ha med seg 22. juli resten av livet.

Marte Gerhardsen

Leder av tenketanken Agenda

1) Stor og dyp sorg. Jeg tilbrakte mange av mine ungdoms somre på Utøya, og det føles veldig nært.

2) Ja, det har den. Men jeg kan fortsatt begynne å gråte hvis jeg tenker på det som skjedde, de mange unike menneskene vi mistet og de som sitter igjen med savn og sorg.

Knut Olav Åmås

Påtroppende direktør i Fritt Ord

1) Det er for meg en katastrofedag som viser hvor uhyre sårbart et åpent og fritt samfunn dessverre kan være for destruktive personer og ­bevegelser.

2) Det forandret ikke Norge ­fundamentalt. Det viser den norske samfunnsformens styrke. Høyere beredskap og mindre naivitet er to av de ting som er endret. Vi har hatt omfattende samfunnsdebatt om alle former for ekstremisme, også høyreekstremisme. Jeg er ikke enig med Arbeiderpartiets Raymond Johansen i at terroristens ideologi ikke er diskutert. Men mange har ansvar for å holde den i live.

Tord Jordet

Anders Behring 
Breiviks forsvarer

1) For meg er 22. juli en dag som er uløselig knyttet til terrorhandlingene i 2011. Datoen bringer tankene til alle de som ble rammet, bakgrunnen for terrorhandlingene, og hvordan vi kan forhindre at Norge rammes av terror i framtida.

2) Jeg tror ikke det er mulig å komme tilbake til hverdagen slik den var, så for meg markerte 22. juli overgangen til en ny hverdag.

Grete Faremo

Tidligere justisminister (Ap)

1) 22. juli er den svarte dagen. Det er en dag til ettertanke og omtanke for dem som døde, de skadde og de pårørende.

2) Jeg fikk den tunge oppgaven som justis- og beredskapsminister etter terroranslaget. 22. juli var en sterk drivkraft for de mange endringer og forbedringer vi gjorde i beredskapen. Hverdagen er på sitt vis tilbake for meg. Men jeg er ydmyk overfor situasjonen mange har. De får ikke sine døde tilbake eller de opplever en annen hverdag enn før på grunn av skader de er påført.

Anders Anundsen

Justisminister (Frp)

1) 22. juli er dagen ren ondskap rammet oss, og det vil alltid være et stort sår i vår historie. Det er en påminnelse om at vi er sårbare, men også en påminnelse om at vi aldri skal hvile i kampen mot ekstremisme og ondskap. Det betyr også samhold og styrke i felles sorg som vi så i dagene etter terroren.

2) Hverdagen skal aldri bli den samme etter en slik hendelse. Men det er de pårørende og de som ble rammet direkte som kjenner på det ubeskrivelige tapet og frykten, langt sterkere enn vi andre kan forestille oss.

Alexandra Bech Gjørv

Advokat og leder av 22. juli-kommisjon

1) 22. juli er en av de mørkeste dagene i norsk historie, og jeg tenker først og fremst på den som en dag hvor vi bør hedre mennesker - både ungdom og voksne - som engasjerer seg i politikk og forvaltning. Samtidig er det en dag som avslørte vesentlige svakheter i vår samlede etterretning, sikkerhet og beredskap, og slik må det ikke være i framtida.

2) For meg er hverdagen som advokat tilbake, men arbeidet med 22. juli-kommisjonen har gitt meg mye større kunnskaper om, og respekt for utfordringene i offentlig forvaltning.

Sigurd Grytten

PR-rådgiver og tidligere Ap-politiker

1) 22. juli er veldig nært. Jeg brukte hele ungdomstiden i AUF, og var mye på Utøya. Jeg kjente noen av foreldrene som hadde barn der, og min søster jobbet i Ap på den tida. Hun jobbet mye med AUF etter terroren. 22. juli vil alltid være en enorm tragedie som var tett på. Jeg er enig med de perspektivene Raymond Johansen har tatt opp den siste tida: Det var viktig for nasjonen å behandle 22. juli som et terrorangrep på Norge, men nå er det på tide å snakke om holdningene og ideologien som motiverte terrorhandlingen.

2) For meg er den det. Jeg er så heldig at jeg ikke hadde nære venner eller barn som var på Utøya. Men for mange kommer den aldri tilbake. Det er et åpent sår for dem som mistet noen altfor tidlig.

Laila Bokhari

Statssekretær (H) ved Statsministerens kontor og medlem av 22. juli-kommisjonen

1) 22. juli var en kraftig vekker: Vi er alle sårbare; som mennesker, som ungdom, som samfunn. Dagen vekker vonde minner, men også minner om styrke, samhold, åpenhet og varme. Jeg føler stolthet over hvordan vi opptrådte rett etterpå. Ordene mer demokrati, mer åpenhet følger oss hvorhen vi reiser internasjonalt. Verdier som er viktig å huske i alt vi gjør. 22. juli er samtidig for meg en stadig kamp for de verdier vi står for, og samfunnet vi ønsker oss.

2) Jeg tror vi alle forandret oss litt etter 22. juli, som mennesker, som nasjon. På overflaten og i hverdagen merkes dette kanskje ikke, men jeg blir stadig minnet på den fryktelige dagen i mitt arbeid, også i møte med folk hjemme og ute. Jeg kan ikke forestille meg hvordan familiene og vennene til ofrene har det, tankene går først og fremst til dem. På mange måter ønsker jeg at hverdagen er tilbake, men både i forebyggings- og beredskapsarbeidet gjenstår mye.

Stian Berger Røsland

Byrådsleder i Oslo (H)

1) Det er vondt å tenke på alle som ble rammet den dagen, på livene som tok slutt, og sårene som aldri gror. De fleste av oss husker hvor vi var da bomben gikk av, følelsene som tok oss da vi hørte hvor mange ungdommer som var drept og skadet på Utøya og bildene av brennende regjeringsbygg i Oslo. 22. juli står som et grufullt symbol for konsekvensene av voldelig og radikal ekstremisme. Vi har alle et ansvar for at det aldri blir glemt.

2) For de aller fleste er nok hverdagen tilbake, men for en del av dem som selv ble rammet eller for deres nærmeste, blir aldri hverdagen den samme. Tiden rundt treårsdagen for angrepene er tung, men kanskje blir den litt lettere hvis vi sammen klarer å ta vare på minnene og vise at vi ikke glemmer.

Siv Jensen

Finansminister
 (Frp)

1) Det er en dag hvor jeg tenker på de pårørende og etterlatte som opplevde å miste sine kjære. Vi husker alle de følelsene og reaksjonene vi hadde 22. juli 2011, men i ettertid er det blitt en dag for refleksjon.

2) Hverdagen er tilbake og må være tilbake. Den er kanskje ikke like naiv som den var. Det som skjedde her hjemme, og det som skjer andre steder i verden, minner oss på nødvendigheten av forsterket sikkerhet og trygghet i vårt samfunn.

5 på gata

Marthe Jensen

1) Det var veldig fælt og skummelt det som skjedde. Jeg var på kino i Askim, og fikk høre om det da vi kom ut etter forestillingen. Da snakket alle om det.

2) Ja, jeg føler det. Jeg går ikke og tenker på dette hver dag. Nå som det nærmer seg treårsdagen, blir man minnet på det, og tenker på det. Men de som ble berørt blir nok ikke ferdig med det.

Elisabeth Berg Pronkow

1) Dagen betyr katastrofe, og det verste som har skjedd Norge i min tid. Jeg hadde pusset vinduene på kontoret i Akersgata den dagen, og det første jeg tenkte på var vinduene. En merkelig tanke. Og da jeg hørte om Utøya, var en sammenheng det første som slo meg.

2) For oss som ikke ble direkte berørt, er hverdagen tilbake. Men man blir minnet på det ofte.

Anders Sæves

1) Jeg var på ferie på Hvaler, da jeg fikk høre om det på nyhetene første gang. Resten av natta satt vi oppe og fulgte med på TV. Det var forferdelig å se bildene, og en sjokkartet opplevelse.

2) Ja. Jeg føler at hverdagen er tilbake. men man blir minnet på det, og tenker på det når 22. juli nærmer seg.

Trine Neteland

1) Jeg tenker at dette var tragisk. Jeg opplevde dette gjennom TV og aviser hjemme i Norheimsund. Jeg fulgte med på nyhetssendingene hele helgen.

2) For oss som ikke er pårørende eller var direkte rammet, føler jeg at hverdagen er tilbake, men man tenker jo hele tida på det. Særlig når det nærmer seg treårsmarkeringen.

Eva Holte

1) Det var en forferdelig dag. En sjokkartet dag. Jeg tok toget hjem fra jobben i Storgata rett før det smalt, og fikk høre om bomben der.

2) Jeg føler at hverdagen er tilbake, men man blir hele tida minnet på det. For dem som ble direkte rammet, familiene deres og ungdommen som opplevde det, tar det nok aldri slutt.