– Det hjelper ikke med kampfly om vi ikke har nok mat

Bonde og melkeprodusent Odd-Einar Hjortnæs mener bøndene må få hjelp til å tilpasse seg framtidas klima.

 

Av Jens Marius Sæther og Irene Rønold

– Alt ugresset vokser, ingenting annet. Jeg har aldri opplevd en sånn sommer.

Odd-Einar Hjortnæs viser oss beitemarken utenfor fjøset i Asker. Gresset skulle nådd oss opp til knærne nå, men det har bare vokst noen centimeter gjennom sommeren.

– Området her skulle gitt beite til kuene i en uke. Nå holder det én dag, sier Hjortnæs.

På oversiden av beiteområdet ligger et magasin med seks millioner liter vann som skal være en sikkerhet hvis det skjer noe med drikkevannet til folk som bor i blant annet Lier og Drammen.

– Jeg nyter ikke godt av det, sier Hjortnæs.

Han skjønner at han ikke kan ta av drikkevannsreserven, men mener det er på høy tid at myndighetene tar grep som sikrer at bøndene har nok vann i år med tørke og høye temperaturer.

– Det må legges planer for hvordan man skal få nok vann til de store landbruksområdene. Råvarene som bøndene skaper danner grunnlaget for næringsmiddelindustrien, som er den største gjenværende fastlandsindustrien. Det dreier seg om veldig mange arbeidsplasser.

Han mener norske myndigheter må gi høyere tilskudd til vanningsanlegg og grøfting slik at bøndene kan holde produksjonen oppe i et endret klima.

– Det hjelper ikke med aldri så mange F-35-kampfly hvis vi ikke har nok mat. Vi har ingen garanti for at andre land vil eksportere korn til oss hvis de trenger det selv, sier Hjortnæs.

Les også: Grønn Ungdom vil legge ned norsk kyllingindustri

Store tap for bøndene

Den varme sommeren og tørken har vært en vekker for bønder over hele landet. Ifølge Nationen kan avlingssvikten i landbruket gi et tap på 5,5 milliarder kroner. Arne Bardalen, spesialrådgiver ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), jobber med klimatilpasning og matsikkerhet. Han mener myndighetene og norske bønder har gjort for lite for å tilpasse norsk matproduksjon til dagens og framtidens klima.

– I landbruket har det vært mye fokus på å kutte utslipp. Det er viktig. Men det har tatt oppmerksomheten vekk fra betydningen av å tilpasse både for klimaendringer og for det været vi har i dag, sier han og legger til:

– Landbruket er utsatt for mange typer værhendelser allerede med det klimaet vi har i dag. Dette året er det tørke, men tidligere har vi hatt høster med langvarig regn, hvor det har vært umulig å få høstet inn.

Han mener det er på høy tid at noe gjøres.

– Ved ekstrem tørke, er det bare vanning som hjelper. De som har tilgang til gode vannkilder, bør investere i anlegg for kunstig vanning. Men mye og langvarig regn ser ut til å bli et større problem i framtida. Da er det viktigste å få vannet vekk. Og da er det om å gjøre å grøfte, sier han.

Bardalen mener myndighetene må hjelpe bøndene ved å redusere risikoen som er forbundet med å gjøre investeringer.

– Det er primært den enkelte bonde som må vurdere aktuelle tiltak, ut fra både risiko, hvilken produksjon som drives og hvilke investeringer det er forsvarlig å gjøre ut fra gårdens økonomi. Men det er et politisk ansvar å prioritere forskning og kunnskapsformidling.

Saken fortsetter under bildet.

På de varmeste dagene i sommer har Hjortnæs holdt kuene inne. De trives dårlig når det blir over 20 grader. Foto: Siri Øverland Eriksen

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kan ikke gjøre alt selv

Bonde Odd-Einar Hjortnæs mener bøndene må være seg sitt ansvar bevisst og se på hvordan de kan sikre seg mot et varmere og våtere klima. Men for ham vil det være svært kostbart å bygge ut et vanningssystem.

– Det er 80 høydemeter ned til nærmeste vann. Jeg måtte investert i en pumpestasjon eller kanskje to for å få vannet opp hit. For mange sitter det langt inne å investere i noe man ikke greier å nedbetale på 40 år.

Han mener myndighetene også må ta høyde for at mange bønder har mye gjeld fordi de hele tida må tilpasse seg nye krav for å drive mer effektivt.

– Hver gård må se på hvilke tiltak som må gjøres, men har man bygget et fjøs til 10 millioner kroner, er det ikke sikkert man får lån til å investere i vanningsanlegg.

Les også: Familiearven går opp i røyk (Dagsavisen+)

Hjortnæs mener derfor at fellesskapet må bidra mer for å sikre god matproduksjon i år med tørke og mye regn.

– Vi må bort fra tankegangen om at alt er markedsøkonomi og at bonden må gjøre alt på eget initiativ. Vi trenger friske penger som ikke kommer over jordbruksavtalen.

Han mener bøndene kan bidra med kapital til klimatiltak ved å reinvestere i eget driftsgrunnlag. Han etterlyser en ordning som gjør at overskuddet i gode år kan settes inn på et fond uten at man betaler skatt.

– Skognæringen har skogfond. En lignende ordning burde vært mulig å få til i landbruket.

Les også: Hun uttalte at den varme sommeren kan ha noe med klimaendringene å gjøre. Da tok det fyr.

 

Krisesesongen

* Den ekstreme tørkeperioden har ført til at bønder over hele landet har fått fôravlingene ødelagt.

* Tørken har ført til at mange har slaktet langt flere dyr enn planlagt.

* Årets kornavlinger kan bli de dårligste siden begynnelsen av 1960-tallet.

* Ifølge Nationen kan avlingssvikten i landbruket gi et tap på 5,5 milliarder kroner.

* Høy temperatur og tørke har også gått hardt utover grønnsaksbøndene som venter at avlingene i år vil halveres.

* Bondeorganisasjonene har bedt regjeringen om en krisepakke for å berge mest mulig av norsk matforsyning og har beskrevet situasjonen som «prekær».

Kilde: NTB