Innenriks

– Det er rare årsaker til at man slutter å ha et vegansk kosthold

2019 ble spådd til å bli veganismens år, men hittil i år har flere framtredende forkjempere for et vegansk kosthold gått tilbake til å spise animalske produkter som følge av helseplager. Har vegetarbølgen snudd?

2019 ble spådd til å bli veganismens år av The Economist. De vektlegger økningen i salg av veganske produkter og de stadige nye plantebaserte produktene på markedet.

I starten av året var det ord som vegetar, vegan, miljø og bærekraft som beskrev trendene for de nye matproduktene som skulle innta butikkhyllene. Kutt i kjøtt har allerede preget overskriftene i 2019 som følge av EAT-Lancet-rapporten, som Gunhild Stordalen lanserte i begynnelsen av året. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at det globale forbruket av rødt kjøtt og sukker må halveres, mens forbruket av nøtter, grønnsaker og belgfrukter må dobles. Altså mer plantebasert rett og slett.

Les: Dette må du følge med på i 2019

Men hittil i år har flere kjente og framtredende Youtubere og influencere med flere hundre tusen følgere på verdensbasis, som har vært forkjempere for veganisme, stått frem og sagt at de har gått over til å spise animalske produkter igjen. Årsaken skal være ulike helseplager, deriblant fordøyelsesproblemer, oppblåsthet, kviser, uønsket vekttap og bakteriell ubalanse i tarmene, etter å ha levd på et vegansk kosthold over lengre tid. The Daily Beast har tidligere omtalt saken.

Dette er influencere som har bygget en markant del av sin suksess og "internet persona" på å være veganer. Instagram-feedene deres er fulle av klipp av dem som dokumenterer kostholdet og treningsrutiner. Dette gjelder i hovedsak amerikanske, men også australske influencere.

Beklagelsesvideoer

Den 14. januar, publiserte den australske Youtuberen Bonny Rebecca videoen “Why I’m No Longer Vegan”, der hun forteller til sine nesten 370 000 følgere at hun ikke lenger er veganer.

Saken fortsetter under videoen.

Youtuberen Bonny Rebecca forklarer hvorfor hun har lagt om kostholdet til sine nesten 370 000 følgere.

I kjølvannet av dette publiseres flere slike videoer der tidligere veganere beklager fansen deres og forklarer at de begynte å spise animalske produkter igjen etter helseproblemer. I Bonny Rebeccas tilfelle var det ekstremte fordøyelsesproblemer og bakteriell ubalanse i tarmene hennes som førte til kostholdsendringen.

«Jeg har vært veganer lenge, og jeg tror at en del av meg ønsket å tro på dette kostholdet så mye - fordi jeg hadde en så sterk etisk forbindelse til det - at jeg ble blind på problemene mine og alvorlighetsgraden av helseproblemene», sier Bonny Rebecca i videoen.

Derfra begynte ballen bare å rulle. Amerikanske Stella Rae, med sine over 200 000 følgere, annonserte at hun hadde sluttet å spise vegansk på grunn av oppblåsthet og fordøyelsesproblemer.

Etter å ha blitt filmet og tatt på fersken i å spise fisk, avslørte Instagram- og Youtubestjernen Yovana Mendoza Ayres, bedre kjent som Rawvana, til sine nesten halv million følgere at hun i hemmelighet hadde spist fisk og egg for å bedre sine helseproblemer, noe Dagbladet også tidligere har omtalt. Ayres var en forkjemper for et såkalt “raw vegan” kosthold, mat som ikke har blitt varmebehandlet opp til en viss temperatur, kjennetegnet av store mengder rå frukt og grønnsaker.

Saken fortsetter under videoen.

Youtubestjernen Yovana Mendoza Ayres, bedre kjent som Rawvana, ble tatt på fersken i å spise fisk. Her forklarer hun hvorfor hun ikke lenger sverger til raw food-kostholdet. 

Dagen etter Ayres beklagelsesvideo publiserte Alyse Brautigam, bak kanalen "RawAlignment", som også tidligere har fremmet et raw kosthold, en video til sine nesten 770 000 følgere der hun forteller at hun også har spist fisk siden desember, på grunn av alvorlige helseplager.

Ser det ut til at vegetarbølgen, som var spådd å bli enda større i 2019, er i ferd med å snu?

Inspirert av amerikanerne 

Annechen Bahr Bugge er sosiolog og har særlig forsket på nordmenns matvaner.

–  Først og fremst må jeg vektlegge at veldig få er veganere og vegetarianere i Norge. Det vi imidlertid ser er en økende andel fleksitarianere, som er opptatt av å øke inntaket sitt av plantebasert føde. Det er flest kvinner, unge og de som bor i byer som er interessert i vegetariske spisemønstre. Den viktigste begrunnelsen er egen helse, men også miljø- og klimahensyn og dyrevelferd.

– Det er viktig å påpeke at det som skjer på matfronten i USA, er veldig viktig for hva vi ser her i Norge. Det som kommer på moten her, kommer fra amerikanerne: kaffebarene, sushien, diettene, alt fra lavkarbo til 5:2, og også vegetarbølgen.

Bahr Bugge forteller at det har vært en økende bevissthet rundt kosthold og helse blant nordmenn.

–  Det er mange som uttaler seg om hva som er sunt og det er mange motstridende holdninger. Forbrukerne uttrykker mye dårlig samvittighet og skyldfølelse knyttet til mat. Det er snakk om en ny type spiseforstyrrelse, der folk får et besettende forhold til hva som er sunt og usunt. Man utelater stadig flere mattyper og kan ende opp med et snevert kosthold. Vi ser at nei-listen, hva folk uttelater fra kostholdet sitt, blir stadig lengre. Det er helt ordinære matvarer som gluten, melk, kjøtt og visse typer grønnsaker.

Les kommentar: En vegetarrevolusjon er på gang

– Stort fall hvis man avsløres

Lise von Krogh er ernæringsbiolog, rådgiver, foredragsholder og en av kreftene bak Bramat.no sine nettsteder.

– Veganisme er en voksende trend, særlig blant unge voksne. Hvis du legger om til vegankost handler det ikke bare om å fjerne alt av animalske produkter, du må legge til viktige matvarer slik at du får dekket næringsbehovet ditt: helkorn, bønner og linser, nøtter og frø er næringsrike matvarer som bør inkluderes, forteller von Krogh.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Lise von Krogh er ernæringsbiolog. Foto: Alberto Palladino

Hun har fått med seg at mange deler inspirasjon og kunnskap om kosthold på sosiale medier – også om veganisme.

– Mange unge mennesker blir påvirket av sosiale medier. De går på instagram og ser flotte bilder av vegansk mat, og da er det lett å tenke at du kanskje vakrere, skjønnere og sunnere med denne livsstilen. Gjennom sosiale medier får jeg inntrykk av at hvis du klarer å være veganer, så er det nærmest et symbol på at du tar bedre vare på deg selv, og at du er ekstra god på å tenke på miljøet og på dyrene – det får et slags religiøst preg over seg.

Hun vektlegger at dette er en krevende livsstil.

– Det må være ganske heftig å være influencer og fronte et slikt kosthold, og basere hele livet sitt på det. Det er et stort fall hvis du blir avslørt: at du ikke “greide” å holde deg til kostholdet. Bare se på Rawvana som ble avslørt med en fisk på tallerkenen sin og måtte beklage for følgerne sine. Jeg synes det er helt fint å leve som veganer hvis du tar nødvendige kosttilskudd, men du må ikke legge listen så høy for deg selv at hvis du spiser et animalsk produkt, så er det et stort nederlag. Det er ingen krise, og heller ikke farlig - kanskje til og med sunnere.

– Rare årsaker til at man slutter

Hva med helseplagene? Kan veganere oppleve så alvorlige symptomer at de må ty til animalske produkter igjen?

– Det er rare årsaker til at man slutter å ha et vegansk kosthold, sier Tanja Kalchenko, lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold. Hun går gjennom symptomene som trekkes frem som helseplager blant de veganske influencerne.

– Et mer fiberrikt kosthold anbefales ved forstoppelse, og fiber finnes kun i råvarer fra planteriket. Det bidrar til sunnere bakterieflora i tarmen og ikke omvendt. Oppblåsthet er et kjent problem når man går over til å spise mer frukt, grønt og belgvekster og her finnes det spesielle råd: man bør innføre nye råvarer i små mengder og bløtlegge belgvekster før koking og begrense noen frukt og grønnsaker.

– Når det gjelder kviser så er det flere hudleger som anbefaler å kutte ut meieriprodukter.

– Det er kjent at veganere har overvekt sjeldnere enn altetere, men det er ikke vanskelig å holde vekten. Det er mange matvarer som inneholder nok kalorier, for eksempel peanøttsmør og nøtter.

Saken fortsetter under bildet. 

Tanja Kalchenko, lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold.

Tanja Kalchenko, lege og leder i Helsepersonell for plantebasert kosthold. Bilde: Steven Stieng

Nina Cathrine Johansen er nestleder i Helsepersonell for plantebasert kosthold, og påpeker at flere av personene som er omtalt i media den siste tiden, deriblant Rawvana, så vidt hun har fått med seg, følger et såkalt raw food kosthold.

– Jeg mener at et slikt kosthold ikke er sammenlignbart med et godt sammensatt variert vegansk kosthold som består av grønnsaker, frukt, bønner, linser, korn og nøtter. Jeg har ikke inntrykk av at det er mange i Norge foreløpig som følger et raw food kosthold og det passer definitivt ikke for alle.

– Hva tenker du om at helt vanlige mennesker deler sine erfaringer og kunnskap om kosthold på nett eller andre plattformer? 

– Ofte er slike historier sensasjonspreget den ene eller den andre veien for å generere klikk. Dette kan være uheldig fordi det er en fare for at sårbare grupper kan påvirkes.

Saken fortsetter under bildet. 

Nina Johansen har mastergrad i samfunnsernæring og er nestleder i Helsepersonell for plantebasert kosthold

Nina Johansen har mastergrad i samfunnsernæring og er nestleder i Helsepersonell for plantebasert kosthold. Foto: Privat

Les også: Møter med folk og grønn mat

–  Man har et ansvar

Nina Johansen har mastergrad i samfunnsernæring og er nestleder i Helsepersonell for plantebasert kosthold. Foto: PrivatChristine Henriksen, førsteamanuensis i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo, bekrefter at oppblåsthet og forstoppelse er vanlige plager som kan oppstå ved et vegansk kosthold, når man øker inntaket av grønnsaker og belgfrukter – og dermed fiber.

– Men for de fleste er dette kun et midlertidig problem. Kroppen bruker tid på å bygge seg opp en sterk tarmflora som kan takle større mengder fiber, i oppstartsfasen av et mer plantebasert kosthold. Dermed kan det oppstå en midlertidig bakteriell ubalanse i tarmen. Men generelt sett tenker vi det er positivt med et fiberrikt kosthold.

– Vekttap er vanlig ved et vegansk kosthold fordi det ofte inneholder færre kalorier. For å dekke eneribehovet bør man bruke soyaprodukter, belgfrukter, nøtter og vegetabilske oljer. Men det at vegankost inneholder mindre energi og mettet fett er samtidig det som gir den positive helseeffekten av vegankost: mindre risiko for hjerte- og karssykdom, diabetes og enkelte kreftformer. Det er også noen helsemessige utfordringer knyttet til plantebasert kost, nemlig B12, D vitamin og jod, som er vanskelig å dekke, og man anbefaler dermed kosttilskudd for å unngå alvorlige helseplager.

Henriksen opplever ofte at pasienter har prøvd ut kostholdsråd de har lest på sosiale medier og andre nettsteder.

– Alle har jo rett til å snakke ut om egne erfaringer, men man har også et ansvar. Spesielt influencere bør ikke ukritisk fronte et for snevert kosthold, fordi de leses av spesielt mange unge jenter. Man kan også snu på det og si at stiller krav til helsevesenet og at vi er på banen og følger med på trender på mattfronten.

– Vil du anbefale et vegansk kosthold? 

– Jeg synes det er fint at folk er interessert i å spise mer plantebasert. Den gode nyheten er at du trenger ikke være helveganer for å få alle de gode helseeffektene av kostholdet. Det å være fleksitarianer, altså bevisst bytte ut noe av kjøttet med plantebaserte måltider, gir alle de gode effektene med vegetarkost, uten utfordringene, hvis du inkluderer noe kjøtt, fisk og meieriprodukter. Det jeg anbefaler er å øke andelen plantebasert kost, men å fortsette med noe animalske produkter. Dette er i tråd med de nasjonale kostrådene, men man kan gjerne spise mindre kjøtt enn Helsediektoratets anbefaling, dersom man ønsker det.

Fikk du med deg denne? Helt fett med grønnsaksomelett

– Trussel for helsa

Henriksen refererer til de nasjonale kostrådene. Det er snakk om Helsedirektoratets offisielle kostholdsråd til den norske befolkningen. Hvordan stiller de seg til et vegansk kosthold? Er det "innafor" det de anbefaler?

Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, forteller at et vegankosthold kan settes sammen slik at det gir tilstrekkelig av alle næringsstoffer, men at det krever mer kunnskap om ernæring enn mange kanskje er klar over. Vi vet allerede at B12, D vitamin og Jod er vanskelig å dekke. Granlund peker også ut kalsium, jern og sink som mulige mangler på vegankost.

– Mat og kosthold er en viktig del av kultur og helse, og det er helt naturlig å dele erfaringene sine på de plattformene man er. Det vi ikke er så glade for, er når de som når ut til store grupper inspirerer til kosthold som er i strid med anbefalingene, og som vi vet utgjør en trussel for helsa.

Saken fortsetter under bildet. 

###

Linda Granlund er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet. Foto: Finn Oluf Nyquist/Helsedirektoratet

– Vil dere anbefale et vegansk kosthold? 

– Vi anbefaler jo et kosthold som er hovedsakelig plantebasert, og det er all grunn til å øke andelen frukt, grønnsaker, bær, erter, bønner, linser og belgvekster for de fleste nordmenn. Vi anbefaler at kosten også inneholder fisk og magre meieriprodukter fordi dette er gode og enkle kilder til næringsstoffer vi trenger. Kosten kan inneholde inntil 500 gram magert kjøtt i uken.

– Hvordan kosthold vil du anbefale gjennomsnittsnormannen? 

– Vi anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Det er viktig å ha god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet. Vi er opptatte av at man skal hygge seg med mat og måltider, og at det viktigste er et sunt hverdagskosthold.

Les også: Helsedirektoratet endrer syn: Veganere jubler

Mer fra Dagsavisen