Innenriks

– Det er mye jobb foran oss

Siste forhandlingsmøte før klimatoppmøtet i Paris, er ferdig. Resultatet er fire ganger så mye tekst som da man startet.

I dag avsluttet verdens klimaforhandlere sitt siste møte før selve «premieren», nemlig klimatoppmøtet i Paris som starter 30. november.

Etter en uke med kvelds- og nattarbeid, kom forhandlerne i mål - men resultatet ble svakere enn mange hadde trodd og håpet på.

– Vi ligger et stykke unna den franske målsetningen om å ha en kort og klar tekst, med få opsjoner som politikerne skulle lande i Paris. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål og det er mye jobb foran oss, sier forklarer Norges sjefsforhandler, Aslak Brun på telefon fra Bonn.

Men det er noen lyspunkt som gjør at det fortsatt er håp om å lande en god klimaavtale i Paris.

– Nå har vi et felles grunnlag som alle landene er enige om. Teksten vi er enig om er lengre enn da vi startet, men det er et fremskritt fra september, hvor utgangspunktet var en tekst på 90 sider. Vi er et helt annet sted enn da forhandlingene i København startet. Den gang begynte vi med en 200 siders lang tekst, sier Brun.

LES OGSÅ: Spenning i innspurten

Protester

Som enkelte land hadde varslet på forhånd, begynte møtet i Bonn med protester:

Lederne for klimaforhandlingene hadde redusert 90 siders forhandlingstekst til et åtte siders avtaleutkast. Land som India, Saudi-Arabia, og Venezuela, mente utkastet var for mye på de vestlige landenes permisser og ikke balansert nok.

Landene, som gjerne kategoriseres i «Afrika-gruppen» og «The Like-minded-group» fikk derfor gjennomslag for at land skulle kunne legge inn det de mente manglet.

– Lederne av forhandlingene forsøkte å finne kompromisser alle var enige om, men det kom litt for tidlig. Teksten traff ikke helt. Dermed har landene gått tilbake til sine opprinnelige posisjoner og det er det vi tar med oss inn i sluttforhandlingen, sier Brun.

I første omgang ble teksten 24 sider. Da møtet ble avsluttet fredag i 17-tiden var det endelige utkastet utvidet til 33 sider. Med andre ord fire ganger så lang som da Bonn-møtet startet.

– Istedenfor å skrive inn det vi tror kan bli et kompromiss, har alle land lagt inn sine nasjonale posisjoner. Når ett land gjør det, følger de andre landene etter. Også Norge valgte å gjøre dette da det ble åpent for å legge inn ny tekst, sier Brun.

LES OGSÅ: Klimatog fra Oslo til klimatoppmøte i Paris

Norske mål

Det Norge vil ha gjennomslag for i en endelig avtale, er hvordan landene skal etterleve sine målsettinger - hvordan man skal følge opp at landene gjør som de har lovet, hvordan sikre gode måter for kjøp av CO2-kvoter mellom land og at skog skal være et bidrag i klimaavtalen.

– Dette er viktig for at avtalen skal fungere, men her har vi ikke kommet noe lengre fordi de store spørsmålene om selve avtalen er ikke ryddet unna, sier Brun.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ubesvarte spørsmål

De store knutene som gjenstår og som må løses i Paris, er:

  • Byrdefordelingen mellom land
  • Klimafinansiering og støtte til utviklingsland
  • Mekanismer for tap og skade knytta til effektene av klimaendringer i utviklingsland.

– Vi kommer ikke videre, før disse spørsmålene er besvart, sier Brun.

Trangere handlingsrom

I de tidligere klimaforhandlingene har Norge opptrådt som brobygger mellom ulike land og spilt en aktiv rolle i å lande kompromisser.

Forut for årets forhandlinger, har dette vært en vanskeligere oppgave.

G77-landene, som er en gruppering av utviklingsland, har i år samlet seg om flere felles posisjoner.

– Når utviklingslandene snakker med en stemme, er det vanskeligere å få dynamikk på tvers av grupper. Vi har gått til land vi har samarbeidet med før og spurt om de vil støtte oss, men da har de allerede lovet støtten sin til et felles utgangspunkt for alle u-landene. Det er utfordrende. Vi har ikke fått til så mange felles posisjoner som vi har klart tidligere. Denne jobben vil fortsette i Paris, sier Brun.

Mer fra Dagsavisen