- Musikere, idrettsfolk og skuespillere er mennesker vi har stor tiltro til, og det er allment akseptert at de er flinke og mestrer livet. Når de sier at det ikke alltid har vært sånn, er de med på å alminneliggjøre at det skjer i alle miljøer og samfunnslag at noen får seg en skikkelig på trynet. Det er smittsomt å være åpen, og det er jeg veldig glad for. Åpenhet er den beste smitteeffekten vi har, sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

I en kronikk i gårsdagens Aftenposten fortalte artist Lene Marlin om vonde følelser hun har slitt med lenge, og som til slutt førte til at hun forsøkte å ta livet sitt. Hun håper at åpenheten hennes kan hjelpe andre.

«Så hvis du som leser dette ikke har det så godt akkurat nå, ikke helt ser hvordan livet noen gang kan bli bedre; vær så snill, hold ut litt til! Tro meg, det er verdt det!» skrev Marlin.

Tabuer

For det er fortsatt mye stigma og fordommer knyttet til psykisk sykdom. I en ny studie som i går ble publisert i det internasjonale fagtidsskriftet «Scandinavian Psychologist», har Monika K. Gullslett sammen med Marit Borg og Hesook Suzuie Kim dybdeintervjuet personer som har mottatt profesjonell hjelp for ulike psykiske lidelser. Psykologisk.no omtalte studien først.

Undersøkelsen gir innblikk i hvordan psykiatriske pasienter ikke bare kjemper en daglig kamp mot egen sykdom eller smerte, men også utsettes for omfattende fordommer og stigmatisering.

Gullslett mener større åpenhet er alfa og omega for å bygge ned tabuer rundt psykisk helse.

Inkluderende

Nå blir Marlin hyllet for åpenheten hun viser. Åpenhet er med på å redusere stigma og tabu, sier Gundersen.

- Det kan også ha betydning for enkeltpersoner fordi det kan gi mot og håp med å fortelle at det nytter å be om hjelp, sier Gundersen.

Hun mener at noe av det viktigste med åpenheten er oppmerksomheten og debatten rundt psykisk helse, som gjør mange mer bevisste og som igjen kan gjøre det lettere å fange opp folk som sliter.

- Det er mange Lene Marliner der ute som ikke står fram. Hvordan får vi tak i dem? Jo, ved å skape et mer inkluderende miljø, sier Gundersen.

I forrige uke skrev Dagsavisen flere artikler om ferske tall fra NOVA, som viser at så mange som en av fire jenter har slitt med depressive symptomer. En av seks ungdommer har hatt selvmordstanker. Gundersen nevner eksempler som arbeidsplasser og skolemiljø som nøkkelarenaer for å fange opp mennesker som sliter med psyken.

- Hvis du går inn i et hvilket som helst klasserom er det flere som er blitt utsatt for alvorlige ting som krenkelser og vold, og en av fem har psykiske utfordringer som påvirker negativt, sier Gundersen.

Hun mener kunnskap, kompetanse og samarbeid er stikkord for å klare å hjelpe folk som sliter.

Sorg

- Stigma er et komplekst fenomen, og det finnes ingen enkle, umiddelbare løsninger på dette problemet. Men åpenhet og det å fokusere på «normaliteten» i det å oppleve problemer knyttet til psykisk helse, er viktig, sier Gullslett.

Hun mener det eksisterer det hun kaller en kraftig medikalisering i samfunnet.

- Ting vi tidligere anså som en del av selve livet, sykeliggjøres. Sorg og sorgreaksjoner er ett eksempel. Fastlegen kan ikke skrive sorg i sykemeldingen, men må konstruere en diagnose. Dette bidrar til at det nærmest blir unormalt å oppleve vanlige livshendelser og sterke følelser, sier hun.

- Tenker du at det er nyttig at kjente personer som sliter står fram med sin historie?

- Både og. Det er bra at vi synliggjør at det å slite psykisk kan ramme hvem som helst. Det er en del av livet. Samtidig er det viktig at det ikke nærmest blir trendy eller kult å drive med selvskading eller ha et selvmordsforsøk bak seg, framholder Gullslett, som er tilknyttet Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

samfunn@dagsavisen.no

Mangler forbilder for gutta

Jenter er mye flinkere til å være åpne og snakke om problemene sine enn gutter. – Lidelsene blir større når man bærer dem alene, sier ekspert.

– Jenter snakker mer om selvmordsforsøk, mens gutter oftere tar livet sitt. Det er også sånn at jenter og damer snakker ofte mer om problemene sine og deler oftere problemene sine med andre enn det menn gjør, sier Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

De siste årene har flere stått fram med psykisk sykdom. Svært mange av dem er jenter. Men det finnes unntak. Hvert år deler Rådet for psykisk helse ut Tabuprisen, og i fjor gikk den til Tomasz Sokolowski, som spiller eliteseriefotball for Stabæk.

– Vi var veldig glade for å dele ut prisen til ham etter at han sto fram og fortalte om depresjonen sin. Han er en flott og sterk idrettsutøver. Vi håper med det at han kan åpne opp for at flere av de tøffe gutta kan fortelle hvordan de har det, sier Gundersen.

At jenter er mye flinkere til å dele sine historier er bra, men gutta kan bli enda flinkere.

– Lidelsene kan bli mye større når man bærer dem alene, sier Gundersen.