– Det er ikke greit å måtte skifte bak en gardin på brakka med seksti mannlige kolleger rundt

Av Line Scheistrøen, FriFagbevegelse

– Vi må få skrudd på gutta!

Marie Linn Havsgaard står på en lift oppunder taket, skrur og prater. Havsgaard har allerede vært på jobb i noen timer denne mandagen. Det siste året har hun jobbet for Vestrheim. Rørleggerfirmaet i Bergen har en stor jobb på det nye Tine-meieriet rett ved Flesland.

Når Havsgaard snakker om å få «skrudd på gutta», så er det i billedlig forstand. Hun vil ha mannfolkenes hjelp til å få flere kvinnelige kollegaer.

Hun savner også fagbevegelsen på banen. Under Trondheimskonferansen utfordret hun sine egne, blant annet med å fortelle historier fra virkeligheten:

«For 16 år siden startet jeg utdanningen min for å bli rørlegger. Det siste året har jeg jobbet med problemstillingen jenter i mannsdominerte fag. Jeg har snakket med 100 kvinnelige rørleggere i Norge. Og alle, selv om de ikke kjenner hverandre, forteller om akkurat de samme problemstillingene. De forteller om ensomhet, om synlighetsfaktor, og stereotyper, og om mangelen på tilstrekkelige fysiske forhold.

Dette er ting som står i sterk kontrast med gleden de utstråler over faget de utøver.

Dette er det som gjør at mange jenter før eller siden slutter. Dette er det som gjør at mange unge jenter ikke tør å velge utradisjonelt.

Dette er ting vi må gjøre noe med. Tiden er moden for at hele fagbevegelsen setter dette på agendaen. Jentene klarer ikke dette alene. Vi er for få.

Vi trenger hjelp fra dere! Fagforeningsfolk: Det er på tide at dere reiser dere og tar en for oss!

2018 var yrkesfagenes år. 2019 er de tillitsvalgtes år. Kan 2020 bli det året da vi dreper det kjønnsdelte arbeidslivet?!»

Guttejente eller babe

– Det var skummelt, men også litt spennende!

Det er et par døgn siden Marie Linn Havsgaard sto på talerstolen under Trondheimskonferansen og oppfordret fagbevegelsen til å ta kampen mot det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Selv om hun det siste året har entret mer enn én talerstol og snakket om kvinners kår i rørleggeryrket, er hun nervøs hver gang.

– Det handler om å utfordre meg selv. Det har jeg godt av, men det er likevel litt tøft.

Havsgaard kombinerer fleip, fakta og alvor når hun snakker.

I innledningene forteller hun om hvordan folk flest ser på kvinnelige rørleggere som en skikkelig guttejente eller «babe» i bikini.

– Jeg kan ikke være for seriøs. Da hører ikke folk på meg. Samtidig er det tragisk at folk flest tydeligvis kjenner seg godt igjen i de bildene jeg presenterer.

Unge jenter forteller at de i møte med arbeidslivet kan komme i en form for kjønnsidentitetskrise.

– Det er vanskelig å forklare fordi det er en følelse, men tenk deg selv: Du kommer på jobb og absolutt ingen ting er tilrettelagt for at det skal jobbe jenter der. Ta for eksempel klær: De passer ikke. Vi har av og til lurt på om vi skal utfordre sjefen til å komme på jobb i kjole. Det vil være sammenlignbart. Men vi må velge våre kamper, og klær kommer langt ned på lista.

Saken fortsetter under bildet.

Marie Linn Havsgaard valgte en utradisjonell yrkesvei. Nå jobber hun for rørleggerfirmaet Vestrheim. Foto: Sissel M. Rasmussen, FriFagbevegelse

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter

– Oppfør dere!

Havsgaard sitter i styret i Ingeborg-nettverket for kvinner i rørbransjen og i Rørleggersvennenes forening i Bergen. Hun har det siste året reist landet rundt for å bevisstgjøre og rekruttere jenter til å bli rørleggere.

I fjor sto hun på talerstolen på generalforsamlingen i Byggenæringens landsforening. Da sa hun blant annet:

– Det er ikke greit å måtte skifte bak en gardin på brakka, med seksti mannlige kolleger rundt. Det er heller ikke greit at vi som kvinnelige fagarbeidere skal bli møtt med porno på pauserommet. Idioter finnes overalt, også i byggebransjen. Dere må komme på banen og kreve at deres ansatte oppfører seg ordentlig!

Havsgaard understreket også hvor viktig det er at jenter som opplever uønskede hendelser på arbeidsplassen må bli oppfordret til å si i fra, og ikke at det skal dysses ned. Hun har opplevd det selv, og det er ikke moro.

Menn hun understreker samtidig at i all hovedsak er de mannlige kollegaene kjernekarer.

Blir flere

«Ingeborg-nettverket» er oppkalt etter den første kvinnen som tok mesterbrev som rørlegger i Norge. Hovedmålet er å øke andelen kvinnelige rørleggere og bedre kjønnsbalansen i rørbransjen.

Målet er også å bidra til at jentene får det bedre på jobb, forteller Havsgaard.

Likestillingsombudet mener det bør være 20 prosent av et kjønn representert på en arbeidsplass for at miljøet skal være optimalt, altså bør minst hver femte rørlegger være kvinne. I dag er 3 prosent av arbeidsstokken i bransjen kvinner, men for de operative rørleggerne faller andelen til bare 1,5 prosent.

– Vi ser allerede en positiv utvikling: Flere vil ansatte kvinnelige rørleggere. Nettverket fungerer. Vi ser at jenter rekrutter jenter. Vi må rekruttere flere, men vi må også holde på dem som allerede er innafor. Oppfølging er viktig.

Saken fortsetter under bildet.

Marie Linn Havsgaard vil ha mannfolkenes hjelp til å få flere kvinnelige kollegaer. Foto: Sissel M. Rasmussen, FriFagbevegelse

«Noen» måtte

Hun hadde forresten ikke tenkt at det var hun som skulle fronte denne saken. Hun hadde jo ikke tid, hun som hadde barn, jobb, mann og hund.

– Men noe måtte gjøres av noen. Og «noen» det ble meg.

At det ble Havsgaard er muligens ikke så overraskende for dem som kjenner henne. Hun er et ja-menneske og har hatt frivillige verv omtrent siden hun begynte på skolen.

– Vi er heldige som bor i Norge. Hvis du kan gi noe tilbake, så er det fint. Men det betyr også at jeg hele tiden gjør ting jeg egentlig ikke kan. Heldigvis går det stort sett bra.

Havsgaard er ferdig på jobb og asbestkurs. Hun har handlet og står nå ved kjøkkenbenken hjemme i rekkehuset på Sotra. Sønnen på 16 og datteren på 10 år holder på med sitt i 2. etasje. Mann og hund er på tur. Havsgaard lager hjemmelaget tomatsuppe i et imponerende tempo. Hun er åpenbart en mulititasker, for mens tomatsuppen tar form så skjer samtidig følgende: Havgsgaard prater om betydningen av kvinner i rørleggeryrket, hun hjelper datteren med mattelekser, sjekker mobilen for oppdateringer, byr gjestene på kaffe og sjokolade, og spør:

– Svarte jeg på spørsmålet ditt nå?

Les også: Rørlegger-brødre ble "Søstrene Amundsen"

Hvorfor ikke?

Da Havsgaard bestemte seg for å bli rørlegger, så falt det henne ikke inn at det var et utradisjonelt yrkesvalg.

– Hvorfor skulle jeg IKKE bli rørlegger? Jeg ville bli rørlegger fordi det hørtes ut som et yrke jeg ville trives i – og det gjør jeg.

Foreldrene, faren er elektriker og moren vernepleier, stilte ikke spørsmål ved at hun tok et såpass utradisjonelt yrkesvalg.

– De mente det var mitt valg, så de sa ingen ting. I dag er jeg takknemlig for det.

Sånn er det for øvrig også hjemme hos Havsgaard. Barna skal selv velge hva de vil bli når de blir store. Sønnen, som i flere år har sagt at han ikke skal bli det samme som moren, ser likevel ut til å følge i hennes fotspor. Datteren har helt andre planer.

– Jeg skal bli astrofysiker, sier 10-åringen sånn i forbifarta.

– Sånt tull!

Da Havsgaard gikk på skolen var de ikke mange jenter. Heller ikke i læretiden.

– Det er ikke sånn at jenter ikke vil, men de blir frarådet å velge mannsdominerte yrker av rådgivere og av foreldre. De får høre at jenter ikke passer inn, at faget er for teknisk og at yrket er for tungt. Hørt sånn tull! Fortsatt er det slik at gutter skal bli rørleggere og jenter skal bli frisører og vernepleiere. Det er så trist!

Rådgivere og foreldre må bli flinkere til å oppmuntre jenter til å velge utradisjonelt, mener Havsgaard.

– Så skal arbeidsgivere selvfølgelig ikke ansette kvinner fordi de er kvinner, men fordi de er best kvalifisert. Det er ingenting som tilsier at jenter ikke er like faglige dyktige som mannlige kollegaer. Likevel opplever jeg at det settes ekstra høye krav til oss jenter. Vi må yte 10 ganger mer enn gutta for å vise at vi kan.

8. mars

Det begynte i fjor med en samling i Bergen på kvinnedagen 8. mars. I tillegg til middag og foredrag fra Hordalands første kvinnelige utdannede rørlegger, gikk jentene i tog under parolen «Flere kvinner til rørleggerfaget».

Siden har det vært samlinger for rørleggerjenter i Oslo og Trondheim.

I Bergen er kvinnene medlemmer i Rørleggersvennenes forening. De har organisert rørleggere siden 1906, men den første kvinnen ble ikke medlem før i 1979.

– Det har vært kvinner i faget i alle år, men fortsatt sliter vi med de samme utfordringene som kvinnene gjorde på 70-, 80- og 90-tallet. Det er skremmende!

– Helst vil vi jo komme dithen at vi kan legge ned nettverket, men jeg ser at dette er ikke gjort over natta. Sikkert ikke i løpet av neste år heller. Men det vil hjelpe at 2020 blir året hvor fagbevegelsen jobber for å bli kvitt det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. (FriFagbevegelse)