Ikke noe er vel mere norsk enn 17. mai, barnetog – og bunad. Men flere og flere bunader produseres i utlandet. Ikke alle synes det er ok. Illustrasjonsfoto.

«Det er helt uaktuelt for meg å kjøpe en kinabrodert bunad»

Stadig flere bunader produseres i utlandet. Det får norske tilvirkere og forbrukere til å se rødt.

 

Etter at Siri Sveen Haaland startet Bunadspolitiet i vår for å mobilisere norske bunadstilvirkere til kamp mot utflagging av bunadsøm, har debatten rast om hvorvidt det er ok at norske nasjonaldrakter produseres rimeligere i utlandet. Bunadspolitiets facebookside koker med harmdirrende innlegg fra folk som oppmuntrer alle som kan sy bunader om å ta tilbake bunadshistorien til egne distrikt.

Facebook-storm

Ett av stridstemaene er Aksel Waldemar-bunaden, en festdrakt fra Gudbrandsdalen, laget av Aksel Waldemar for snart 100 år siden. Heimen har sittet på rettighetene men har nå sluttet å selge materialpakker på denne drakten, slik at de som ønsker en slik må kjøpe en konfeksjonssydd drakt fra Kina.

«Det er helt uaktuelt for meg å kjøpe en kinabrodert bunad når jeg er så heldig å ha en mor som gjør det. Dessuten vil affeksjonsverdien for jentene mine være langt større med en bunad sydd av mormor. Er jo ganske ille da, at folk som min mor, som har vært med å holdt dette Håndverket levende i over 30 år nå ikke skal få kjøpt materialpakker og at vi heller må kjøpe produkter brodert i Kina? Er dette fornuftig Heimen Husfliden?» skriver en trebarnsmor på Facebook.

Her er noen flere av av utfallene på Facebook:

«Det er helt uaktuelt for meg å kjøpe en kinabrodert bunad når jeg er så heldig å ha en mor som gjør det. Dessuten vil affeksjonsverdien for jentene mine være langt større med en bunad sydd av mormor.»

«Helt uforståelig. Bevar norsk tradisjonshåndtverk her til lands.»

«Helt tragisk og fullstendig uforståelig! Med mindre penger er langt viktigere enn interessen for det de driver med.»

«Jeg har alltid sett opp til Husfliden for at de er så flinke til å bevare norske tradisjoner og norsk håndverk, og så er alt bare humbug? Jeg har ikke ord for hvor skuffet jeg er.»

«Vi er flere som gjerne vil sy denne bunaden, da vi mener den bør syes i Norge. Personlig synes jeg ikke den er Norsk når den er sendt til nevnte steder for brodering. Jeg vet om personer som broderer bunaden her i Norge.»

Les også: Stakk i strid

Kapasitetsspørsmål

Aksel Waldemar Johannessen var en av ildsjelene som drev fram Heimen Husflid i Oslo sammen med kona Anna Johannessen og Hulda Garborg. «De startet opp denne bedriften for å produsere materialpakker av bunader, slik at folk kunne sy dem selv. Hulda Garborg mente at en bunad skulle være mest mulig norsk og helst bli sydd av brukeren selv. Hvordan kan dere gå så langt bort fra grunntankene til de som etablerte bedriften deres? Vi søker svar og ønsker å få Aksel Waldemar-bunaden hjem igjen.» skriver Bunadspolitiet på sin facebookside.

– Dette er et spørsmål om kapasitet. Man må skille mellom de som driver hobbyvirksomhet og vi som driver profesjonelt med 10 tilvirkere som skal ha tarifflønn. For oss er det ikke faglig eller økonomisk mulig å drive en bedrift som produserer klær kun i Norge i dag, sier Hilde Øya hos Heimen i Oslo. Hun sier Aksel Waldemar-bunaden er lite etterspurt.

– Derfor har vi valgt å ikke lenger tilby materialpakker, og heller sette produksjonen av den ut når det er aktuelt. På den måten håper vi å kunne bevare designet, for vi har sett tidligere når vi har vært «snille» og imøtekommende og solgt materialpakker at de har blitt kjøpt opp og kopiert. Ved å slutte å selge materialpakker håper vi å bevare originaldesignet til Aksel Waldemar Johannessen, sier Hilde Øye fra Heimen.

– Hva tenker du om at folk sier de selv kommer til å kopiere den?

– Det kan de selvsagt gjøre, men jeg vil håpe at folk har såpass god forretningsetikk at de ikke gjør det, sier Hilde Øya.

– Kan du forstå at det provoserer mange at de ikke får sy bunad fra eget distrikt?

– Jeg kan forstå at de kan se det slik. Men som sagt er dette vurderinger vi gjør en gang i året med alle bunadene våre, for å se på hva som er lønnsomt.

– Betyr det at dere kan begynne å selge materialpakker til Aksel Waldemar-bunaden igjen dersom etterspørselen blir stor nok?

– Det betyr det, ja.

Les også: Marit har snart sydd 100 bunader

Kunne ikke sy om

Har man en bunad som er sydd i utlandet kan omsøm bli en utfordring. Det fikk Tor Erik Aakerlund erfare med sin Nordlandsbunad.

– Jeg hadde gått ned i vekt og trengte å få bunaden sydd om. Jeg tok kontakt med Heimen der jeg hadde kjøpt bunaden, men fikk avslag og beskjed om at herrebunader kunne ikke systua ta. Men hos Sidserk systue fikk jeg god hjelp. Da jeg kom for å hente bunaden fortalte Siri Sveen Haaland meg at den var sydd i Estland. Jeg har ikke noe imot at folk syr bunader i Estland, men ville ønsket at dette var noe de opplyste om når man kjøper bunaden. Når du handler på Heimen går du ut fra at du kjøper norskprodusert, sier Tor Erik Aakerlund.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ønsker merking

På Heimens hjemmesider står det merket hvor bunadene sys, men Siri Sveen Haaland mener at det ikke er nok. Derfor har hun foreslått at alle bunader skal merkes med hvor de er sydd.

– Jeg tror at det å få merke klær med opprinnelsesland og stoffkvalitet vil oppklare en hel del for kunden. En ufaglært klarer ikke se de rimelige løsningene og hvilke komplekse detaljer som mangler i en bunad som er produsert i utlandet, sier Sveen Haaland til Dagsavisen. Hilde Øya på Heimen er prinsipielt enig i at bunader kan merkes.

– Jeg er absolutt for det, men det bør gjelde alle type klær, ikke bare bunader, sier Hilde Øya.


Trine Marie Hovind mener Heimen oppfordrer til kopiering når de ikke selger materialpakker til norske håndverkere. Foto: Privat


Trosser Heimen: – Jeg kommer til å kopiere bunaden

Trine Marie Hovind mener Heimen ødelegger for norske håndverkere.

Trine Marie Hovind fra Gudbrandsdalen synes det er forkastelig at Heimen ikke bare flagger ut søm, men også nekter norske håndverkere muligheten til å sy de bunadene de ønsker.

– Jeg har lang erfaring i å sy bunader, og det er ikke noe problem for meg å kopiere en Aksel Waldemar-bunad. Og det kommer jeg til å gjøre dersom jeg ikke får kjøpt de materialpakkene jeg trenger. Vi har tilgang på de originale stoffene og broderigarnet, så det er bare å sette igang, sier Hovind til Dagsavisen.

Oppsøkte butikken

Hovind jobber som bunadtilvirker på Tretten i Gudbrandsdalen, det distriktet som Aksel Waldemar-bunaden kommer fra. Hun har ved flere anledninger kontaktet Heimen med spørsmål om hvorfor de ikke lenger selger materialpakker med mønster til nettopp denne bunaden. Til slutt dro hun til butikken i Oslo for å få svar.

– Den blir ikke promotert og Husfliden på Lillehammer vil ikke forhandle den. Så jeg kontaktet Heimen i Oslo på mail uten å få svar. Til slutt dro jeg fysisk til butikken og spurte. Jeg ville se dem i øynene når de sa at jeg ikke fikk kjøpe materialpakka. Men i butikken ble jeg nærmest hysjet ned da jeg spurte hvorfor de ikke solgte materialpakker til Aksel Waldemarbunaden. Og fikk beskjed om at nei, den blir kun solgt som ferdig konfeksjonsvare – brodert i Kina og montert i Estland. At de måtte si det var tydeligvis ubehagelig, sier Hovind.

Les også: Bunadssøm settes ut til lavkostland som Kina, Thailand og Estland

– Ta arven tilbake

Hun er opprørt over at noen nekter henne å sy en nasjonaldrakt med opphav fra nettopp hennes eget hjemsted.

– Ja, jeg er forbannet! Det provoserer noe innmari. Heimen ble i sin tid opprettet for å verne om de norske tradisjonene. At de isteden sender kulturarven vår til Kina – verdens største kopieringsmarked når det gjelder konfeksjon – og sier at det er for å forhindre kopiering er rett og slett forkastelig. Jeg kan sy bunad og det er ingen sak for meg å kopiere en Aksel Waldemarbunad om jeg ikke får kjøpt materialpakken. Så det kommer jeg til å gjøre, og jeg oppfordrer at også andre som opplever slikt gjør det samme. Det er på høy tid å ta arven vår tilbake. Slutt å ødelegg for norske håndverkere! Sier en rasende Trine Marie Hovind.

Les også: – Stadig flere gir bunaden en personlig vri