– Det er gått opp et lys i bransjen

– Vi blir stående med lua i hånda, sier «konsulent» Petter Eriksen (33). Nå går han og kollegaene til sak mot omsorgsselskapet Baos for å få fast jobb. Dermed er antallet søksmål oppe i tre.

 

Eriksen har de siste sju årene vært tilknyttet det private, Buskerud-baserte omsorgsselskapet Baos AS som selvstendig næringsdrivende. Nå går han og fire andre kollegaer til sak mot selskapet. Tre av dem er konsulenter i dag og krever fast jobb, inkludert Eriksen. De to andre startet som konsulenter og har i ettertid blitt ansatt. Alle fem krever å få etterbetalt feriepenger, pensjon og andre ytelser de ville hatt krav på som fast ansatte gjennom flere år.

Les også: Han er en av verdens rikeste. Nå skal han tjene penger på norsk helsevesen. (+) 

«Betydelig» sum

Advokatene Claude A. Lenth og Eirik Wigenstad i advokatfirmaet Hjort representerer de fem saksøkerne. Ifølge Lenth er det liten tvil om at Eriksen og kollegaene er reelle arbeidstakere.

– De er blitt behandlet som konsulenter med de ulemper det medfører, mens de i praksis har utført samme oppgaver under samme ledelse som de ansatte, og dette har pågått over flere år, sier han.

Lenth svarer ikke på hvor stort beløp klientene krever tilbakebetalt, utover at det er snakk om en «betydelig» sum.

Søksmålet mot Baos føyer seg inn i rekken av saker som den siste tida er blitt reist mot private helsetilbydere. Aleris-saken pågår for fullt i Oslo tingrett, og som Dagsavisen tidligere har meldt, bistår Fagforbundet også tre medlemmer som har gått til sak mot selskapet Heimta Vitale.

Det var nettopp Aleris-saken som var utgangspunktet da Eriksen og kollegaene bestemte seg for å gå til sak mot Baos, forteller han.

– Det er gått opp et lys i bransjen. Med denne saken ble vi klar over at vi er blitt villedet, og det er ikke greit.

Advokat Lenth mener det er klare likhetstrekk mellom de to sakene.

– Det er parallelle problemstillinger.

Saken fortsetter under bildet. 

Miljøarbeider Petter Eriksen (f.v.) saksøker arbeidsgiveren Baos AS for å få fast jobb. Han bistås av advokatene Eirik Wigenstad og Claude A. Lenth i advokatfirmaet Hjort. Foto: Mimsy Møller

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Utrygg hverdag

Eriksen er miljøarbeider og har jobbet ved begge de to enhetene Baos driver i Røyken kommune. Han forteller om en arbeidshverdag preget av utrygghet. Flere av beboerne er til tider utagerende og voldelige, ifølge Eriksen. Dersom noen blir skadet, er det konsulentene selv som står ansvarlige.

– Det har oppstått mange kritiske situasjoner opp gjennom årene og da føler vi oss ganske alene, sier han.

Ifølge Eriksen har forsøk på å ta opp slike problemer med ledelsen slått tilbake på avsenderne.

– De som ikke stiller spørsmål, blir premiert med faste turnuser og enkle brukere. Resten blir stående igjen med lua i hånda.

Ved enkelte tilfeller har også konsulenter jobbet 400 timer i måneden, forteller han.

– Over tid går det ikke an å ha dette som levebrød. Det er skadelig for helsa.

Slike arbeidsforhold hadde vært ulovlige dersom Eriksen og resten av saksøkerne hadde vært fast ansatte, ifølge Lenth.

– Bruken av denne typen konsulentordning gjør at man kan unngå visse begrensninger i arbeidsmiljøloven. Det ender fort opp som et økonomisk spørsmål.

Både Lenth og Eriksen tror flere i bransjen vil få øynene opp for innleie-problematikken i tida framover.

– Dette er nok bare toppen av isfjellet, sier Eriksen.

Saken vil gå for Drammen tingrett i oktober.

Les også: Hudpleieren Vanessa: – Norge er det verste av alle land jeg har jobbet i (+)

 

– De har oppført seg som selvstendig næringsdrivende

Baos er ikke enig i at de fem konsulentene skulle vært ansatt, svarer selskapets styreleder. 

– De har oppført seg som selvstendig næringsdrivende og har fakturert oss for utførte tjenester. Når de ikke har utført tjenester for oss, har de stått fritt til å gjøre som de vil, sier styreleder Christian Kjeldstad-Kåsen i Baos. 

Han kan ikke svare på hvor mange konsulenter Baos bruker per i dag, men viser til at selskapet, i likhet med andre pleie- og omsorgsvirksomheter, er i ferd med å gå bort fra konsulentbruken.

På spørsmål om hvorfor Baos benytter seg av konsulenter framfor fast ansatte, svarer Kjelstad-Kåsen at det har vært en standard i bransjen lenge. 

– Alle som driver kommunalt og privat innen denne typen omsorg har hatt en slik modell i mange år. Så kom det et skifte da Oslo kommune i 2016 gikk over til å bruke fast ansatte. 

Han avviser at bedriften unngår ansettelser for å spare penger. 

– Jeg kan ikke se at det gir oss noen besparelser som sådan. 

Kjelstad-Kåsen sier videre at han ikke kjenner seg igjen i Petter Eriksens beskrivelser av en utrygg arbeidshverdag. Han sier at han heller ikke har hørt om turnuser på 400 timer i måneden og avviser at kritiske spørsmål blir tatt dårlig imot av ledelsen. 

– Vi har dialog med både konsulenter og ansatte, sier han. 

Baos sin advokat, Marianne Kartum i Simonsen Vogt Wiig, har ikke besvart Dagsavisens henvendelser. 

 

Søksmålene i omsorgsbransjen 

* Advokatfirmaet Hjort bistår fem personer som har gått til sak mot det private omsorgsselskapet Baos.

* Tre av dem krever å få dom på at de er og har vært fast ansatte. Alle fem krever etterbetalt ytelser de skulle hatt som ansatte. 

* Fra før har 24 omsorgsarbeidere saksøkt Aleris Ungplan og Boi (nå Stendi AS) på samme grunnlag. Saken går for Oslo tingrett.

* I tillegg har tre omsorgsarbeidere gått til sak mot Heimta Vitale, som eies av samme selskap som Aleris. 

* Baos tilbyr bofellesskap for psykisk utviklingshemmede og har to avdelinger i Røyken kommune. 

* Baos leverer også tjenester til Oslo, Asker, Drammen, Hole, Horten, Lier, Nedre Eiker og Svelvik. 

Kilder: Baos AS, NTB